Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tindved og svarthyll - smakfulle herligheter klare for dyrking i Norge

Bær fra tindved og svarthyll er stadig mer populære matvareingredienser i våre naboland. Kanskje setter bærene snart farge også på det norske kjøkken?

Svarthyll_Wikimedia Commons_674x279 (Copyright: Krzysztof P. Jasiutowicz, Wikimedia Commons)

Svarthyll. Foto: Krzysztof P. Jasiutowicz, Wikimedia Commons

 

De fargerike og smakfulle bærene fra plantene tindved og svarthyll kan snart dukke opp i norske matvarebutikker, i form av saft, jus, gele, smoothies eller syltetøy. I alle fall dersom norske forskere når sitt mål om å utvikle sunne norske produkter av de potensielt helsebringende bærene.

Resultatene fra et norsk forskningsprosjekt har gitt kunnskap om dyrkingsegenskaper, kvalitetsparametere, innholdsstoffer med mulige gunstige helseeffekter og egnethet for prosessering, av både tindved og svarthyll. I løpet av prosjektperioden evaluerte forskerne seks sorter svarthyll og seks sorter tindved.

Tindved er en plante i tindvedslekten som vokser vilt i Norge, hovedsakelig rundt Trondheimsfjorden og nordover til Ibestad i Troms (Wikipedia.no). Svarthyllen har i dag etablert seg fra Oslofjorden til Trondheimsfjorden, men finnes også lenger nord i landet (Artsdatabanken.no).

 

Østerriksk svarthyll, svensk tindved

Forsøk med sorter av svarthyll viser at sorten «Sampo» er den tidligste og mest årssikre sorten anbefalt for dyrking. Den er også den mest motstandsdyktige mot sykdommer. Det er etablert fire forsøksplantinger med Sampo i Luster. Fire nye sorter ble importert fra Østerrike.

Forsøk med seks svenske sorter av tindved ved Njøs Næringsutvikling siden 2007, har vist at disse sortene er svært godt egnet for dyrking i vårt klima, med lite vinterskade og lang nok sesong for utvikling av kvalitetsfrukt alle år. Den mest aktuelle høstemetoden for tindved er skjæring av grener med frukt, som så blir frosset og tresket i fryst tilstand. Forsøkene viste at sortene Idun, Lotta og Sol ga høyest avling.

Høstetid for tindvedbær må vurderes i forhold til bruksområde og risiko for avlingsskade på grunn av fugler. Dessuten utvikler enkelte sorter uheldige smaker når de blir overmodne.

I forbindelse med prosjektet er det utarbeidet en dyrkingsveiledning for tindvedproduksjon, tilgjengelig for alle interesserte. Et økonomisk kalkyle-verktøy for kommersiell tindvedproduksjon er også laget.

Lagring av tindved ga store endringer i kvalitet og innholdsstoffer. Det var eksempelvis nesten ikke C-vitaminer igjen i produktene etter tre måneders lagring. I tillegg tap av totale fenoler (antioksidantkapasitet) og redusert mengde karotenoider (naturlig fargestoff). Resultatene viste tydelig at produkter av tindved bør lagres kjølig for å bevare innholdsstoffer og kvalitet.

 

Smak og funksjon

Lerum fremstilte produkter som saft, juice, smoothie, gele og syltetøy. Smakstester viste variasjoner både når det gjaldt smak, konsistens, produktstabilitet og fargestabilitet.

Under pressing bevarte svarthyll 49-65% av totale fenoler (antioksidantkapasitet). Videre prosessering til geleer ga ingen nedgang i mengden totale fenoler i forhold til mengde råvare i produktet. Både gele, syltetøy og råsaft viste positiv effekt med hensyn til immunrespons, men svarthyll i større grad enn tindved.

 

Et resultat av spisskompetanse

Prosjektet finansiert av Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, har hatt deltakere fra alle deler av verdikjeden, med godt samarbeid mellom dyrkere, rådgivere, bærmottak og fryselager, FoU og industri:

  • Njøs næringsutvikling:
    ansvar for dyrking av tindved og svarthyll, utplanting, oppfølging og veiledning av feltverter.
  • Nofima på Ås:
    ansvar for analyser av innholdsstoffer i bær og ferdigprosesserte produkter av både svarthyll og tindved.
  • Lerum:
    ansvar for utvikling av oppskrifter for produkter av svarthyll og tindved, og har gjennomført manuell bearbeiding av bær til råvare i laboratorie.
  • SLU Balsgård:
    bidratt med sortsmateriale og kompetanse på dyrking, høsting, innholdsstoff og produktutvikling av tindved.