Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tilskudd til nasjonale prosjekter - Klima- og miljøprogrammet (KMP)

Jærdam (Copyright: Bent Tovslid)

Søknadsfrist: 15 oktober 2020

Søknaden leveres elektronisk her

  • Utlysning av prosjektmidler for 2021

    Det er om lag 20 millioner kroner til disposisjon for nye prosjekter i 2021.

    Søknadsfrist: 15. oktober 2020

    Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å nå landbrukspolitikkens målsettinger innenfor klima og miljø. Målene for klima- og miljøprogrammet er å bidra til

    • at produksjon av mat skal foregå med god ressursbruk og minst mulig forurensning, klimagassutslipp og tap av naturmangfold
    • å øke landbrukets miljøbidrag, som kulturlandskap, naturmangfold, binding av karbon og produksjon av biogass
    • å tilpasse agronomi og dyrkingssystem til endrede klimaforhold, med sikte på å opprettholde eller øke matproduksjonen og ivareta produksjonsressursene

     

    Jordbruksoppgjøret, St.Prp. 120 S (2018 – 2019) og St.Prp. 118 S (2019 - 2020), gir overordnede føringer for programmet. Gjeldende klimaavtale, Teknisk beregningsutvalgs rapport av 2019 for klimagassutslipp i jordbruket, samt oppdatert kunnskapsgrunnlag, eks. om jord, truet natur og pollinatorer, utgjør også et viktig grunnlag for satsningsområder. Prosjekter som ser på synergier mellom reduserte klimagassutslipp og andre miljøeffekter, som for eksempel redusert avrenning, er ønskelig.

    Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd til praktisk rettet kunnskapsutvikling, utredninger og informasjonstiltak som kan bidra til at målene for programmet nås. Kunnskapsutvikling kan blant annet innebære praktisk rettet forskning av begrenset varighet, med sikte på at resultatene raskt skal komme til nytte for næringsutøverne. Bruk og utforming av virkemidler er også relevant for programmet. Prosjektsøknadene vil kunne bli vurdert opp mot øvrige omsøkte og innvilgede prosjekt i landbrukssektoren.

    Målgrupper for prosjektene kan være næringsutøvere, rådgivere, forvaltning og allmenheten.

    Prosjektene skal bidra til

    • at eksisterende eller ny kunnskap raskt når ut til næringsutøvere
    • oppdatert kunnskap for rådgivning og forvaltning
    • å informere om jordbrukets miljøinnsats til samfunnet for øvrig

     

    Prosjekter skal primært rettes mot næringsutøvere og mot utfordringer som har interesse ut over rene lokale eller regionale problemstillinger. Regionale prosjekter kan få tilskudd dersom problemstilling eller resultater vil ha stor overføringsverdi.

    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søke om tilskudd

    • utrednings- og forskningsvirksomheter
    • fag- eller næringsorganisasjoner
    • andre foretak

     

    I tillegg til nasjonale prosjektmidler som er utlyst her, forvalter fylkesmannen midler til fylkesvise tiltak med egne søknadsfrister.

    Det skal i 2021 fortsatt prioriteres prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om jordbrukets klimautfordringer.

  • Faglige prioriteringer for 2021

    Klimatilpasning

    Prosjektene skal bidra til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget og økt fleksibilitet og robusthet i matproduksjonen. Dette kan blant annet innebære økt kunnskap om hvordan man praktisk kan tilpasse jordarbeiding, dyrkingsteknikk, gjødsling, dyrkingssystem og dyre- og plantemateriale til endrede klimaforhold. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser hvilke konsekvenser endrede klimabetingelser, inkludert økt risiko for spredning av fremmede arter og plante- og dyresykdommer, vil ha for forvaltning av jordbrukets kulturlandskap og naturmangfold. Prosjekter som ser på hvordan husdyrnæringen best kan tilpasse seg klimaendringene, i lys av endret forbruksmønster og nasjonal matvareberedskap, vil også kunne være relevant.

    Drenering og ivaretaking av jordressurser er fremdeles et prioritert område. Prosjekter som retter seg mot forebygging av skader på jord og avlinger, herunder hydroteknikk og dyrkingssystem med bruk av jorddekkevekster og fangvekster er også aktuelle. Klimaendringene kan slå ulikt ut i ulike deler av landet og det kan være aktuelt å se på særskilte regionale utfordringer innenfor dette temaet, som har nasjonal overføringsverdi.

    Utfyllende omtale av temaet

     

    Klimagassutslipp

    Metan fra husdyr og husdyrgjødselhåndtering og lystgass fra prosesser i jorda er de største kildene til klimagassutslipp fra jordbruket. Bruk av fossile energikilder og nedbryting av karbon i jord gir også utslipp fra jordbruket. Det er ønskelig med prosjektsøknader som øker kunnskapen om hvordan disse utslippene kan reduseres.

    Det er spesielt ønskelig med prosjekter som ser på hvordan bønder kan gjøre klimatiltak på sin gård, eller hvordan virkemidler kan utformes i praksis.

    Utfyllende omtale av temaet

     

    Jord

    Temaet jord er nytt i Klima- og miljøprogrammet som følge av føringer i årets jordbruksoppgjør. Truslene mot matjorda og god jordkvalitet får nå stadig økt oppmerksomhet. I tillegg til å svekke matjordas produksjonsevne, fører svekket jordkvalitet / jordhelse til økt avrenning av næringsstoffer og til CO2-utslipp.

    På dette fagfeltet er det behov for økt kunnskap om jordkvalitet / jordhelse under norske forhold, både med hensyn til grunnleggende forskning og praktisk rettede tiltak, og på en lang rekke problemstillinger. I tråd med føringene fra Jordbruksavtalen 2020, vil prosjekter som kan bidra til økt karbonbinding, herunder fangvekster og biokull, ha høy prioritet. Prosjektsøknader på andre problemstillinger kan også motta tilskudd.

    Utfyllende omtale av temaet

     

    Naturmangfold og kulturminner i kulturlandskapet

    Strukturendringer og endring i driftsformer kan gi utfordringer for kulturbetinget naturmangfold og for økosystemtjenester levert fra jordbrukslandskapet. Blant annet er det nødvendig å vite mer om tiltak som kan sikre gode leveområder for pollinatorer og fugler i jordbrukslandskapet, herunder hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive og hvordan virkemidler kan utformes.

    Et sentralt tema er hvordan kulturlandskap og biologisk mangfold kan ivaretas og styrkes i kombinasjon med vanlig jordbruksdrift. Formidling av egnet landbrukspraksis for istandsetting og skjøtsel av kulturminner, utvalgte naturtyper, annen trua natur og prioriterte arter er andre aktuelle problemstillinger. Kunnskap om effektive tiltak for fjerning av fremmede, skadelige arter er også aktuelt. Det kan også være aktuelt med ulike prosjekter som belyser og informerer om landbrukets bidrag til naturmangfold, kulturlandskap og ivaretakelse av kulturminner.

    Utfyllende omtale av temaet

     

    Forurensning til vann, jord og luft

    Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt forurensningskilder og effekt av tiltak er nødvendig for å målsette og gi god oppslutning om nødvendige tiltak. Det er ønskelig med prosjektsøknader blant annet innenfor:

    • Gjødsling
    • Lagring og håndtering av husdyrgjødsel og biorest
    • Jordarbeiding
    • Erosjon og arealavrenning
    • Drenering og hydroteknikk

     

    Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til oppfølging av vannforskriften. Prosjekter som omhandler økt kunnskap eller som ser på barrierer og muligheter for økt oppslutning i områder med vannmiljøutfordringer er derfor aktuelle.

    Prosjekter som ser på tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, jf. Norges forpliktelser til Gøteborgprotokollen, er aktuelle. Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

    Utfyllende omtale av temaet

  • Kven kan søkje?

    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søkje om tilskot frå programmet:

    • utrednings- og forskingsverksemder
    • fag- eller næringsorganisasjonar
    • andre føretak
  • Søknad og retningsliner

     

    Søkar skal søkje elektronisk på søknadsskjema fastsett av Landbruksdirektoratet. Trykk her for å komma til søknadsskjemaet. 

    Søkar må logga seg inn via Altinn og må ha fått delegert riktig rett i Altinn av eigen organisasjon for å kunne fylla ut og senda inn søknad.

    Landbruksdirektoratet har ei felles side for tekniske spørsmål og svar. Ver vennleg og send Landbruksdirektoratet ein e-post dersom du likevel opplever utfordringar med innsending av søknad i Altinn!

    Berre ein søknad kan opprettast per føretak om gongen
    På vegne av same føretak er det berre ein person om gangen som kan oppretta og senda inn søknad i Altinn. Søkar kan utanfor Altinn arbeida med prosjektskildring og andre vedlegg som skal følgja søknaden. Søkar lastar opp aktuelle vedlegg i den elektroniske søknaden når den skal sendast inn.

    Mal for prosjektskildring
    Last ned mal for prosjektskildring frå løysninga. Søker kan alternativt laste ned malen for prosjektbeskrivelse (bokmål) her eller malen for prosjektomtale (nynorsk) her og deretter laste den opp i løysninga.

    Søkar er ansvarleg for å sende fullstendig søknad med relevante vedlegg innan fastsett frist. Landbruksdirektoratet vil deretter handsame søknaden. Vær merksam på at alle brev i saken vil gå til føretaket sin Altinn-innboks, med varsel på e-post/telefon til kontaktpersonen for prosjektet.

    Det kan gis tilskot for inntil tre år.

  • Korleis rapportera og be om utbetaling?

    For prosjekt som har fått innvilga tilskot, blir pengane først utbetalt etter at arbeidet er utført og tilskotsmottakar har bedt om å få utbetalt tilskotet. Du finn krav til dokumentasjon og rapportering i tilskotsbrevet.

    For fleirårige og større prosjekt kan tilskotsmottakar be om utbetaling av tilskot undervegs i prosjektperioden. For eittårige og mindre prosjekt skal tilskotsmottakar fortrinnsvis be om utbetaling av tilskot etter at prosjektet er avslutta.

    Tilskotsmottakar rapporterer om arbeidet og ber om å få utbetalt tilskotet på elektronisk skjema i Altinn.

     

    Kva gjer du når du skal rapportera om arbeidet og be om å få utbetalt tilskotet?

    I utbetalingsoppfordringa skal du mellom anna registrera summen av medgåtte kostnader. I tillegg må du rapportera om måloppnåelse og bruken av tilskotet.

    Obligatoriske opplysningar i vedlegg ved oppfordring om utbetaling undervegs i prosjektperioden

    Ei oversikt over dei faktiske dokumenterte utgiftene og ein kort statusrapport (1/2 side) er nødvendig dokumentasjon ved oppfordring om delutbetaling.

    Obligatoriske opplysningar i vedlegg ved oppfordring om utbetaling etter avslutta prosjektperiode

    Du skal nytta rapporteringsskjema frå Landbruksdirektoratet.

    Bruk denne malen for bokmål eller denne malen for nynorsk. Last ned malen på PC, fyll ut og lagre, og last opp dokumentet.

    I tillegg skal tilskotsmottakar ved oppfordring om sluttutbetaling legga ved rekneskap i samsvar med krav til rekneskapsføring i tilskotsbrevet.

    Andre vedlegg

    Du kan lasta opp aktuell tilleggsdokumentasjon. Det kan t.d. vera fagrapporter, publikasjonar og informasjonsmateriell frå prosjektet.

     

    Brukarrettleiing for digital utbetalingsoppfordring i Altinn

    Tilskuddsmottaker kan senda utbetalingsoppfordringa digitalt via Altinn. Her er rettleiinga som viser deg korleis du skal registrera den digitale utbetalingsoppfordringa.

     

    Treng du meir hjelp?

    Landbruksdirektoratet har ei felles side for tekniske spørsmål og svar om fagsystemet Agros som brukast for ordninga.Ta kontakt med support@landbruksdirektoratet.no ved andre tekniske spørsmål om skjemaet

  • Søknader og prosjekt som har fått tilskot

    I tillegg til oversikten under, kan du finne ei omtale av enkelte prosjekt.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2020

    14 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet i søknadsomgangen for 2020. Søknadsfristen var 14.10.2018 og det kom inn i alt 57 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2019

    24 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet i søknadsomgangen for 2019. Søknadsfristen var 12.10.2018 og det kom inn i alt 45 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2018

    15 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet for 2018. Søknadsfristen var 13.10.2017 og det kom inn i alt 35 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2017

    13 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet etter ordinær søknadsrunde for 2017. Søknadsfristen var 14.10.2016 og det kom inn til saman 43 søknader.

    I samband med jordbruksforhandlingane 2017 blei det sett av ytterlegare 2 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet for bruk i 2017. Midlane blei lyst ut med søknadsfrist 1.9.2017 og det kom inn 9 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskudd 2016

    12 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet for 2016. Søknadsfristen var 15.10.2015 og det kom inn i alt 41 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2015

    For 2015 var det to søknadsomgangar. 8 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet ved søknadsomgangen 15.10.2014 og det kom inn i alt 9 søknader. Ved søknadsomgangen 13.3.2015 kom det inn til saman 32 søknader, derav fekk 9 prosjekt tilskot.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2014

    26 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet i 2014. Søknadsfristen var 15.2.2014 og det kom inn 50 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2013

    Klima- og miljøprogrammet mottek i alt 56 søknader i 2013. Av desse har 23 prosjekt fått tilskot. Det har vore mange søknader innafor tema som forureining og reduserte utslepp av klimagassar, nokre søknader innafor kulturlandskap og biomangfold og få søknader på temaet klimatilpassing.