Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Importvernet for ost

Ostetoll og ostekvoter. Prosenttoll og kronetoll. Dessertoster og industrioster. Det kan være vanskelig å henge med på diskusjonen om importvernet for ost i Norge. Nedenfor er en kort gjennomgang av bakgrunnen for det hele.

Ostedisk

Stortinget fastsetter tollsatsene hvert år i egen proposisjon i forbindelse med Statsbudsjettet. Normalt er det få endringer fra år til år, men i 2012 ble det fattet følgende endringer i tollstrukturen for ost: ”Tollsatsen for oster som hører under varenumrene 04.06.9098 og 04.06.9099 i tollforskriften endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats på 277 pst. Det gis unntak for en del oster som ikke er direkte konkurrenter til norske volumprodukter.”

Tollsatsene for landbruksvarer varierer. I Norge produseres for eksempel ikke kaffe eller sukker, og derfor er det lav eller ingen toll på disse produktene. Ost, derimot, produseres det nok av til å forsyne det norske markedet. Bakgrunnen for endringene i importvernet for ost som ble gjort er betydningen norsk osteproduksjon har for inntektene til norsk landbruk og næringsmiddelindustri.

Den totale melkeproduksjonen i Norge ligger på rundt 1 500 mill. liter i året, og står for rundt 30 prosent av bøndenes samlede inntekter fra plante- og husdyrproduksjon.   Til produksjonen av ost for det norske markedet gikk det i 2012 med rundt 684 mill. liter melk. Mer enn 40 prosent av den norske melken går altså til å produsere ost til nordmenn.

Norsk melkeproduksjon gir i utgangspunktet grunnlag for at Norge skulle kunne være selvforsynt med norskproduserte oster. Det er imidlertid ønskelig fra myndighetenes side å legge til rette for at norske forbrukere får tilgang på utenlandske spesialiteter og merkevarer som ikke produseres i Norge.

Bakgrunnen for tollsatsen på 277 prosent
Det er gjennom WTO-avtalen fastsatt maksimale tollsatser per varelinje. Tollsatsene kommer i to varianter: Spesifikke, som vil si en fast kronesats per kg, liter eller stykk, og såkalte ad valoremtollsatser, hvor tollsatsen er en prosent av varens verdi. Gjennom WTO har Norge bundet én spesifikk tollsats og én ad-valorem tollsats for hver av varelinjene som omfatter ost. Etter WTO-avtalen har Norge rett til å velgeå anvende den til enhver tid høyeste av disse.

I 2012 var ostene i den norske tolltariffen delt inn i 14 undergrupper, eller varelinjer.  De anvendte tollsatsene varierte mellom kr 24,68 per kg for fersk ulagret ost til kr 28,24 per kg for revet ost eller ostepulver. Blåmuggost, fetaost, hvitmuggost og annen ost var tollbelagt med kr 27,15 per kg. Dette representerer de spesifikke makssatsene som Norge har bundet seg til i WTO.

Norge er som kjent et land med høyere kostnadsnivå enn våre naboland. Over tid har differansen mellom norsk pris på melk og prisen på melk i EU økt.  Den felles landbrukspolitikken i EU har gjennom flere store reformer siden 90-tallet hatt som siktemål å bedre konkurranseevnen til det europeiske landbruket og næringsmiddelindustrien, blant annet gjennom å kompensere for reduserte råvarepriser med økt direkte støtte til bøndene. Prisdifferansen mellom Norge og EU i 2008 økte ytterligere da melkeprisene i EU falt markant som følge av finanskrisen. Pris på melk oppnådd av melkebønder i EU var i 2012 om lag halvparten av norsk målpris.

 Produsentpriser melk Tine, EU, USA, New Zealand
Økende prisforskjell har ført til at den spesifikke tollsatsen på kr 27,15 per kg for harde oster, som Norge har hatt siden 1995, ikke lenger er nok til å opprettholde tollbeskyttelsen. Tollsatser spesifisert som en fast sats per kg vil generelt over tid raderes ut av inflasjon.
Kilde: milkprices.nl

Økende prisforskjell har ført til at den spesifikke tollsatsen på kr 27,15 per kg for harde oster, som Norge har hatt siden 1995, ikke lenger er nok til å opprettholde tollbeskyttelsen. Tollsatser spesifisert som en fast sats per kg vil generelt over tid raderes ut av inflasjon. For eksempel vil et tollnivå på ost på kr 27,15 per kg i 1995 tilsvare kr 37,87 per kg i 2012-kroner målt ved konsumprisindeksen.

En gjennomgang utført av SLF i 2012 viste at faste oster fra EU som er direkte sammenlignbare med norske volumprodukter som Norvegia, Jarslberg og gulost fra Synnøve Finden, var rimeligere enn de norske ostene selv ved full tollbelastning. For å opprettholde det norske tollvernet besluttet derfor Stortinget å utnytte handlingsrommet i WTO-avtalen, og gikk fra 2013 over til å anvende den verdimessige tollsatsen.

Djevelen er i detaljene - de 14 ostene som slapp
Selv om Tolltariffen har 97 kapitler og mer enn 7000 ulike varelinjer, er det grenser for hvor finmasket den får blitt. Oster som kan sammenlignes med de store, norske volumproduksjonene som er så viktige for norsk landbruk, ble klassifisert i de to varenumrene 04.06.9091 og 04.06.9099.

Det samme gjorde imidlertid også andre faste og halvfaste oster som kan karakteriseres som spesialoster. Denne importen fortrenger ikke de norske ostene, men supplerer utvalget til forbruker. Dette er bakgrunnen for at Stortinget samtidig sa at 14 faste og halvfaste osteslag skulle beholde den gamle tollsatsen på kr 27,15 per kg. Kriteriene for å beholde kronetollen var at ostene skulle skille seg fra de norskproduserte ostene. De skulle være velkjente og ha en allerede etablert import til Norge, og de skulle ha en beskyttet geografisk betegnelse eller varemerke.

Tollfrie kvoter

Oster Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Gjennom auksjoner på tollkvoter kan alle ostetyper importeres til Norge til lav eller ingen toll.

Tollkvoter åpner for import til reduserte tollsatser for definerte mengder av en vare. Enkelte kvoter er tollfrie, mens andre har faste tollsatser. En tollkvote gir en eksklusiv rettighet til å utnytte et knapt gode.

EU har i dag betydelige tollfrie kvoter for ost til det norske markedet. Tollkvotene til EU skriver seg tilbake til Osteavtalen mellom EF og Norge fra 1983. I 2012 ble det etter forhandlinger om EØS-avtalens artikkel 19 (om handel med landbruksprodukter) besluttet å øke kvoten fra 4 500 tonn til 7 200 tonn. Det er verdt å merke seg at de tollfrie importkvotene gjelder for all ost.

Les om fordelingen av ostekvotene her

Effekter på importen
I 2012 ble det importert 11 388 tonn ost til Norge. Dette utgjorde altså rundt 10 prosent av det norske markedet. 99 prosent av osteimporten kom fra EU.

Importen på de to gamle varenumrene 04.06.9091 og 04.06.9099, som i 2013 ble endret, utgjorde tidligere rundt 1600 tonn hvert år. Det er anslått at importen av de 14 ostene som fikk beholde kronetoll utgjorde om lag en fjerdedel av dette. Den gjenstående importen på 1200 tonn består da av de ostene som fikk en høyere tollsats. EUs økte tollkvoter på 2700 tonn fra 2012 ble derfor vurdert som mer enn tilstrekkelig til å kunne ivareta denne importen, og de tollgrepene som ble tatt vil hovedsakelig begrense en fremtidig vekst i import av hvitoster som direkte konkurrerer med de norske ostene.

Til og med uke 36 i 2013 har importen av all ost fra EU økt med om lag tre prosent.  Importen av oster under de to varenumrene med verdimessig tollsats har sunket med to prosent. Disse utslagene ser ut til å ligge innenfor normale variasjoner fra år til år, og det er trolig derfor for tidlig å trekke noen konklusjoner basert på importtallene som foreligger. SLF vil fortsette å overvåke markedet for ost, både når det gjelder prisutvikling, mengde og utvalg.