Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Rammer for importvernet

Norge, Sverige og Danmark, detaljert flyfoto, grønt hav og blå himmel med skyer_436x174 (Copyright: Bruksrett Landbruksdirektoratet)

En rekke internasjonale avtaler setter rammene for forvaltningen av importvernet. I hovedsak dreier det seg om hvor høye tollsatser Norge kan benytte, og hvilke tollsatser varer fra ulike land/landområder har krav på.

Det overordnede rammeverket for importvernet er WTO-avtalen, som er rammeverket for all internasjonal handel mellom medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Deretter kommer bilaterale avtaler Norge har med sine handelspartnere, enten direkte eller som medlem av Det europeiske frihandelsforbundet (EFTA). Den største og viktigste av disse er EØS-avtalen mellom Norge, Island, Liechtenstein og EU. Til sist har vi også en rekke nasjonale ordninger som skal bidra til økt handel, blant annet GSP-ordningen, som omfatter handel med utviklingsland. Avtalene som er inngått mellom Norge og andre land er listet opp under handelsavtaler på vår nettside. Du kan lese mer om tollkvoter og hvordan disse fordeles på våre sider om tollkvoter. Tollfritak eller reduserte tollsatser fremgår av tolltariffen.

  • Importvernet og WTO-avtalen

    Som medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) har vi forpliktet oss til å gi alle WTO-medlemmer like gode handelsbetingelser (ikke-diskriminering), og bundet oss til et øvre tak for tollsatsene vi kan sette på de ulike landbruksvarene.

    Unntak fra kravet om bundne tollsatser
    Det er ikke anledning til å fravike de øvre tollsatsene vi har bundet oss til i Norges bindingsliste til WTO, med et unntak for utløsning av WTO-sikkerhetsmekanismen som kan brukes i tilfeller hvor importen øker raskt. I tillegg til et øvre tak for tollsatser på landbruksvarer har Norge også forpliktet seg til en rekke større og mindre tollkvoter med redusert eller ingen toll fra WTO-medlemmer. Du kan lese mer om tollkvoter og hvordan disse fordeles på våre sider Om tollkvoter.

    Unntak fra kravet om likebehandling
    WTO-avtalen åpner for to unntak fra prinsippet om likebehandling (ikke-diskriminering). Disse unntakene handler om muligheten til å gi mer fordelaktige handelsvilkår til bestemte handelspartnere - herunder gi lavere tollsats for en vare som importeres fra en bestemt opprinnelse. Det første unntaket er for å fremme regionalt økonomisk samarbeid, og det andre unntaket er for å fremme eksport fra utviklingsland. De øvre bundne tollsatsene og forbudet mot forskjellsbehandling i WTO-avtalen utgjør dermed et overordnet rammeverk for importvernet for landbruksvarer.

  • Importvernet og EØS-avtalen

    Gjennom EØS-avtalen (Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet) har Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked med de tilhørende fire friheter.

    Protokoll 3 til EØS-avtalen
    Prinsippet om fri bevegelse for varer i EØS-avtalen dekker i utgangspunktet ikke handel med landbruksvarer, men protokoll 3 til EØS-avtalen definerer en gruppe bearbeidede landbruksvarer som omfattes av spesielle regler for tollberegning. Disse varene omtales ofte som «RÅK-varer». RÅK er en forkortelse for råvarepriskompensasjon, og henviser til at et av formålene med protokoll 3 til EØS-avtalen er å legge til rette for konkurranse og handel med landbruksvarer.

    For bearbeidede landbruksvarer oppnås dette ved å utjevne prisforskjellene på råvarer mellom Norge og EU – altså råvarepriskompensasjon. Ved å tollbelegge bestemte råvarer i et ferdig bearbeidet produkt ved import til Norge, og å gi RÅK-tilskudd ved eksport til EU, skapes likere konkurransevilkår for de bearbeidede landbruksvarene. Satsene for toll og prinsippet om råvarepriskompensasjon er avtalefestet i EØS-avtalens protokoll 3. Du kan lese mer om import av RÅK-varer og hvordan tollsatsene for slike varer beregnes på våre sider Om tollnedsettelse for bearbeidede landbruksvarer (RÅK).

    EØS-avtalens artikkel 19
    EØS-avtalens artikkel 19 sier at Norge og EU skal gjennomgå vilkårene for handel med basislandbruksvarer hvert andre år. Avtaler skal inngås innenfor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken og være gjensidig fordelaktige. Gjennom disse handelsavtalene har EU og Norge gitt hverandre en rekke tollkvoter med redusert eller "0"-tollsats/ingen toll, samt gjensidig tollfritak eller reduserte tollsatser på mange varenummer i tolltariffen. 

  • Importvernet og frihandelsavtaler med enkeltland

    Norge har, i hovedsak som medlem av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), inngått handelsavtaler med en rekke land og sammenslutninger av land. Formålet med disse avtalene er å legge til rette for økt handel, blant annet gjennom gjensidig reduksjon av tollsatser.

    Konsesjoner gitt som faste tollsatser
    De aller fleste konsesjoner er gitt som nye faste tollsatser. Slike tollsatser på varer med en bestemt opprinnelse er alltid lavere enn den ordinære tollsatsen. Disse tollsatsene angir altså et øvre tak for hvilken toll en importør må betale ved import av visse varer fra et gitt opprinnelsesland. I noen frihandelsavtaler har vi også gitt konsesjoner i form av tollkvoter

    Regler for RÅK-varer i frihandelsavtalene
    Flere av frihandelsavtalene inneholder regler for beregning av tollsats for bearbeidede landbruksvarer (RÅK-varer). Gjennom disse frihandelsavtalene får RÅK-varer fra avtalepartene i hovedsak samme markedsadgang som RÅK-varer fra EU. Du kan lese mer om import av RÅK-varer og hvordan tollsatsene for slike varer beregnes på våre sider Om tollnedsettelse for bearbeidede landbruksvarer. For mer informasjon om hvordan Landbruksdirektoratet bistår i arbeidet med Norges handelsavtaler, samt en oversikt over de gjeldende avtalene, se våre sider om handelsavtaler.

  • GSP-ordningen og import av landbruksvarer fra utviklingsland

    Den norske ordningen for import av varer fra utviklingsland, GSP-ordningen (Generalized System of Preferences – GSP), innebærer at varer fra utviklingsland ilegges lavere toll. Formålet er å øke utviklingslandenes eksportinntekter som et bidrag til økonomisk og sosial utvikling. Ordningen er hjemlet i et unntak fra prinsippet om likebehandling i regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

    Tollpreferanser og kvoter
    Innenfor GSP-ordningen er det gitt tollpreferanser både generelt og innenfor kvoter. I tillegg er det gitt markedsadgang i form av egne kvoter. Noen av disse kvotene fordeles av Landbruksdirektoratet etter auksjonsprinsippet. I tillegg er det tollfrie kvoter som tollmyndighetene fordeler fortløpende etter «førstemann til mølla»-prinsippet.

    Nulltoll-land 
    De fattigste landene, samt lavinntektsland med mindre enn 75 mill. innbyggere har tollfrihet for alle varer ved eksport til Norge. Disse landene omtales som «nulltoll-land». Skal du importere korn, mel eller kraftfôrråvarer fra nulltoll-land må du søke Landbruksdirektoratet om GSP-innførselstillatelse. Årsaken til dette er at denne importen har forrang foran annen import av korn, mel og kraftfôrråvarer. Dette skjer ved at kvantumet som skal importeres fra nulltoll-land reduserer andelen import av slike varer fra andre land til redusert tollsats. Landbruksdirektoratet kan iverksette midlertidig opphør av toll- og kvotefri import fra GSP-land, dersom importen ser ut til å føre til ubalanse i det norske markedet gjennom sikkerhetsmekansimene.

  • Tolltariffen

    Tolltariffen blir årlig utarbeidet av Tolldirektoratet. Den er et oppslagsverk for koding og beskrivelse av varer (klassifisering). Alle varer identifiseres med et åtte-sifret nummer, og denne klassifiseringen er blant annet bestemmende for om en vare kan importeres tollfritt eller om den er tollpliktig.

    Den norske tolltariffen er utformet på basis av HS-nomenklaturen som administreres av Verdens tollorganisasjon, World Customs Organization (WCO). HS-nomenklaturen revideres hvert 5. år og siste gang var i 2017. Er du usikker på hvilket varenummer i tolltariffen produktet ditt hører til under må du kontakte Tolletaten. Du som importør er selv ansvarlig for å deklarere varene under korrekt varenummer. Vi anbefaler at du søker om bindende forhåndsuttalelse (BKU) dersom du er usikker.