Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Om tollkvoter

Mozarella-ost med basilikumblad på toppen_436x174 (Copyright: Bruksrett Landbruksdirektoratet)

En tollkvote er en rettighet til redusert toll for en gitt mengde av en vare i en angitt tidsperiode. Landbruksdirektoratet fordeler de fleste tollkvotene for landbruksvarer.

Enkelte av tollkvotene gjelder import fra alle land. I tillegg finnes det GSP-kvoter for import fra utviklingsland og andre tollkvoter for import fra et bestemt land eller område. Bakgrunnen for de forskjellige kvotene varierer. Noen er bundet i internasjonale avtaler, noen har Norge gitt til utviklingsland som en del av utenrikspolitikken, og noen har Norge fastsatt for å sikre tilgang på viktige råvarer som matkorn, råvarer til kraftfôr og til bearbeidingsindustrien.

Landbruksdirektoratet fordeler tollkvoter ved auksjon eller etter søknad. I dag blir de fleste kvotene fordelt på auksjon. I tillegg fordeler tollmyndighetene enkelte kvoter for kjøtt og planter. Disse blir gitt automatisk ved fortolling etter «førstemann til mølla»-prinsippet.

  • Hva er en tollkvote?

    En tollkvote er en definert mengde av en vare som kan importeres fra et bestemt landområde til en tollsats lavere enn ordinær tollsats. For eksempel kan det importeres 192 tonn honning tollfritt fra GSP-land, eller 100 tonn andebryst til kr 30,00 per kg fra EU-land. Det finnes tollkvoter for flere type landbruksvarer, inkludert ost, kjøtt og viltkjøtt, fôrvarer, frukt og grønnsaker. En kvote kan gjelde ett eller flere varenummer.

    Tollkvoteandel
    Som importør kan du få tildelt rettigheter til å importere en del av en tollkvote, en tollkvoteandel. Om du ikke har tollkvoteandel eller importerer en vare som ikke er omfattet av en kvote, så må du betale ordinær tollsats som angitt i tolltariffen, med mindre det foreligger individuell eller generell tollnedsettelse.

    Varens opprinnelse
    Varens opprinnelse, altså hvor den kommer fra, er viktig for å bestemme om den er omfattet av en tollkvote. Noen tollkvoter gjelder kun import fra en gruppe land (for eksempel ostekvoten fra EU), noen gjelder alle land eller alle WTO-medlemsland (for eksempel kvoten for fryst storfekjøtt), noen gjelder land omfattet av GSP-ordningen (utviklingsland), og enkelte tollkvoter gjelder bare ett eller noen få land (for eksempel islandshest fra Island eller storfekjøtt fra Namibia og Botswana).

    Gyldighetsperiode
    De fleste kvoter har en gyldighetsperiode fra 1. januar til 31. desember, mens for eksempel kornkvotene gjelder fra 1. september til 31. august. Gyldighetsperiodene for frukt-, grønt- og bærkvotene avhenger ofte av norsk sesong.

  • Hvem kan få tildelt kvoteandel?

    Som hovedregelen kan alle foretak registrert i enhetsregisteret få tildelt kvoteandel. Enkelte kvoter fordelt ved søknad har spesifikke krav til deg som søker, og du kan lese mer om dette under kvoter fordelt etter søknad. Privatpersoner kan ikke få tildelt kvoteandel, med unntak av kvoten for islandshest.

  • Hvordan får du kvoteandel?

    I dag blir de fleste tollkvotene fordelt ved auksjon, og noen fordeles etter søknad. Lurer du på hvilken fordelingsmetode som gjelder for tollkvoten du er interessert i, se oversikt over tollkvotene. Beskrivelse av de forskjellige fordelingsmetodene finner du under avsnittene om auksjon og søknad.

    Noen kvoter for kjøtt og planter blir fordelt av Tolletaten etter «førstemann til mølla»-prinsippet. Redusert tollsats innenfor kvoten blir gitt automatisk ved fortolling.