Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)
Skriv ut

Opprett kjerneområde landbruk - et verktøy for å ivareta kommunens jorbruksarealer

Kartlegging av kjerneområder for landbruk kan være et godt verktøy for å ivareta jordvern og kulturlandskapsinteresser inn i kommunens arealplanlegging. Med «kjerneområde landbruk» menes de arealene i kommunen som er viktige for to av jordbrukets sentrale samfunnsoppgaver; matproduksjon og opprettholde jordbrukets kulturlandskap.

Hus og veg på tidligere jordbruksareal (Copyright: Landbruksdirektoratet)

Kjerneområde landbruk tegnes inn på kommunekartet og kan brukes for å trekke en langsiktig grønn grense, en såkalt «grønn strek». Kjerneområde landbruk skal vedtas politisk. Dette signaliserer en politisk ambisjon om å opprettholde verdifulle jordbruksareal og kulturlandskap. Ved å sette konkrete mål og prioriteringer for jordbruksarealene, som også har en politisk forankring, legger man til rette for en arealpolitikk som er lett å forholde seg til for alle parter.

 

Utforming av kart

 
Kart som viser kjerneområde landbruk skal være enkle å forstå og bruke. Det anbefales at kjerneområdet har en klar størrelse og er sammenhengende. Kartet bør ikke deles inn i ulike klasser, da dette gjør forvaltningen mer komplisert. Lokale forhold og prioriteringer bør danne grunnlaget for de faglige vurderingene som avgjør hvilke arealer som skal inngå i kjerneområde landbruk.

Naturgrunnlaget for matproduksjon og kvalitetene i kulturlandskapet varierer fra fylke til fylke og kommune til kommune. Kommunene må ta utgangspunkt i arealene som er lokalt godt egnet for matproduksjon og har verdifulle kulturlandskap. Disse arealene er ikke nødvendigvis de mest verdifulle i nasjonal sammenheng, men viktige lokalt. Ulike landskapstyper (slik som ravinedaler) kan være sjeldne eller særegne i en lokal sammenheng, og derfor verdifulle. Andre landskap kan være vanlig i en kommune, men likevel ha stor verdi dersom de er sjeldne regionalt eller nasjonalt. Begge typer landskap bør fanges opp i kjerneområdene.  

 

 1998-2008. Trømborg, Eidsberg kommune, Østfold Foto: Oskar Puschmann / NIBIO

Bildene over er tatt med ti års mellomrom (1998 og 2008) og viser et ravinelandskap i Trømborg, Eidsberg kommune i Østfold. Selv om landskapet stadig endrer seg og nye bygg har kommet til, har kvalitetene blitt ivaretatt. Det er dette kjerneområde landbruk dreier seg om. Målet er ikke å konservere, men sørge for at landskapets verdier og egenart blir bevart (Fotograf: Oscar Puschmann, NIBIO).

 

 

Grunnlag for landbrukspolitiske prioriteringer


Kartet bør skape et godt grunnlag for avveininger mellom ulike hensyn som gjøres i planprosessene. Dokumentasjon av kjerneområde landbruk kan for eksempel benyttes i en konsekvensutredning ved vurderingen av planens påvirkning på jordbrukets arealressurser. Dokumentasjonen vil være nyttig inn i kommuneplanprosesser, ved behandling av reguleringsplaner eller søknader om dispensasjon, samt ved enkeltsaker etter jord- eller konsesjonsloven.

Kjerneområde landbruk kan også inngå som del av en landbruksplan, eller annen tilsvarende temaplan. Kartet er også nyttig ved forvaltning av kommunale midler til miljøtiltak i landbruket og ved utforming av de regionale miljøprogrammene.

 

Prosess


1. Oppstart - politisk forankring

Politikerne bør involveres tidlig i prosessen. Erfaringer fra kommuner som har kjerneområde landbruk, viser at politisk forankring er viktig både ved oppstart og sluttføring.

 

2. Datafangst

Forslag til kjerneområde landbruk må bygge på god fagkunnskap. Ofte har kommunen mye data i form av kart, bilder og registreringer eller arealplaner. Dette, sammen med god lokalkunnskap om produksjonsforhold og kulturlandskapet, gir et godt kunnskapsgrunnlag. Det bør ikke være nødvendig å foreta nye registreringer eller feltarbeid, men samle eksisterende data.

 

3. Kartgrunnlag

Grunnlagsdata om jordbrukets arealressurser finner du i NIBIOs kartdatabase, Kilden. Kartdata over verdifulle kulturlandskap og utvalgte kulturlandskap, kan du finne i Miljødirektoratets karttjeneste, Naturbase.

 

4. Kartfesting av aktuelle kjerneområder

Viktige områder for matproduksjon og kulturlandskap bør behandles som to ulike tema i starten. Temaene baseres på ulikt faggrunnlag, og det vil være en fordel å vise til en faglig begrunnelse for hvorfor et område er foreslått. I etterkant kan man sammenstille de to temaene til et kart som viser forslag til avgrensing av kjerneområdene. Områdene vil da til dels være arealer med hovedvekt på jordressurser, dels arealer med hovedvekt på kulturlandskap og flere arealer vil trolig inneha begge kvalitetene.

 

 Illustrasjon
 
 
5. Politisk behandling

Et kart over kjerneområdene bør ligge til grunn ved rullering av kommuneplanen. For å gi kartet en forankring i kommuneplanen og synliggjøre det for allmennheten, kan det følge kommuneplanens arealdel som vedlegg. Kartet kan også behandles som en tematisk plan i kommunedelplanen. I så fall vil den ikke ha rettsvirkning, men status som veiledende retningslinje.

 

Hvilke kriterier er relevante for utpeking av kjerneområder?


Jordbruksarealenes egnethet for matproduksjon

Et områdes egnethet for matproduksjon avhenger av blant annet:

  • jordsmonnets innhold, sammensetning, alder, struktur og dybde
  • klima, med vekt på temperatur og nedbør
  • terrengets hellingsgrad
  • arealets størrelse og arrondering

Noen jordbruksarealer er det viktigere å gi langsiktig forvaltning enn andre. Dette gjelder spesielt større sammenhengende jordbruksområder med god jordkvalitet og gunstig klima. Kartlagene Jordbruksareal (AR50) og Jordbruksareal (AR5) vil være godt egnet for å vise større sammenhengende jordbruksområder. Videre vil kartlaget «Jordkvalitet» i Kilden gi en god pekepinn på hvilke jordbruksareal som er best egnet for matproduksjon. I vurderingen av avgrensning for kjerneområde landbruk, vil det være viktig å se på jordbrukslandskapet som helhet. Dersom en del av jordbruksarealet har middels verdi og er en del av et større sammenhengende jordbrukslandskap, kan dette inngå i kjerneområdet. Dette vil være en skjønnsmessig vurdering.

 

 Skjermdump fra NIBIOs kartdatabase, Kilden

 

Viktige kulturlandskap


Et kulturlandskaps verdi avhenger blant annet av hvem det har verdi for, og hvilke kriterier man tar utgangspunkt i. Det anbefales å se etter helhetlige kulturlandskap som er i drift og som er:

  • lokalt spesielle eller sjeldne kulturlandskap.
  • regionalt eller nasjonalt sjeldne eller representative kulturlandskap

 

Følgende kvaliteter bør vurderes og beskrives:

  • historisk interessante driftsformer
  • verdifullt biologisk mangfold
  • spesielle kulturmarker; f.eks. seterområder, slåtteenger, lauvingstrær og naturbeiteområder
  • verdifulle kulturmiljøer
  • kulturminner; f.eks. fornminner eller særpregete tun- og bygningsmiljø

 

Det bør også vises kulturlandskap som er viktige for:

  • friluftsliv, rekreasjon eller undervisning
  • reiseliv eller næringsutvikling basert på matkultur, historie, estetikk og opplevelser
  • prioritert bruk av virkemidler for skjøtsel og vedlikehold av kulturlandskap

 

Presentasjon og kart


Kartet med kjerneområdet bør følges av tekst der hvert område har en kort beskrivelse av hvilke kvaliteter som ligger til grunn for at de er prioritert. Kartet bør i hovedsak vise ulike kategorier av landbruksareal i kjerneområdene, og en målestokk i størrelsesorden 1:50.000 anbefales. Det generaliserte arealressurskartet jordbruksareal (AR50) er godt egnet til dette arbeidet, da man i kartet har skilt ut innmarksbeite som egen klasse, mens fulldyrka- og overflatedyrka jord er slått sammen. Ved å synliggjøre innmarksbeite vil det være enklere å identifisere landbrukets kulturlandskap. 

Presentasjon av kart