Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Mindre omdisponering og mer nydyrking i 2016

Omdisponeringen av jordbruksarealer til andre formål enn landbruk hadde en liten nedgang i 2016. Samtidig var det en økning i arealer godkjent for nydyrking. Dette viser endelige tall fra KOSTRA-rapporteringen.

Skog og landskap Rogaland (Copyright: Oscar Pushmann)

Det ble omdisponert 6 026 dekar dyrka jord i 2016. Dette er en nedgang på 315 dekar, eller fem prosent, sammenlignet med tilsvarende tall for 2015. Det er likevel et godt stykke unna Stortingets jordvernmål om maksimalt 4000 dekar omdisponert per år innen 2020.

Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord

Tallene rapporteres inn til SSB av kommunene. Tallene for omdisponering bygger på vedtatte reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven og enkeltsaker etter jordloven. Areal regulert  til landbruk eller omdisponert til skogplanting er ikke med.

Sør-Trøndelag omdisponerer mest
Også i år er det pressfylkene som ligger på toppen av omdisponeringsstatistikken. Kommunene i Sør-Trøndelag har vedtatt omdisponering av til sammen 1 708 dekar dyrka jord, mens statistikken for Oslo og Akershus viser 856 dekar. Dette gir fylkene henholdsvis første- og andreplass på lista. Hedmark kommer på tredjeplass med 645 dekar vedtatt omdisponert.

 Det meste av omdisponeringen av dyrka jord har skjedd gjennom vedtak av planer etter plan- og bygningsloven (80 prosent). For de fem kommunene som har vedtatt mest omdisponering, så er samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur det absolutt mest brukte arealformålet. De 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka jord, står for over halvparten av omdisponeringen i landet.

Fylke oversikt

                                                                           

                   Kommune oversikt 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Finn din kommune kommune- og fylkesoversikten

Jordvern er viktig
Jordbruksarealer og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å kunne produsere mat, og for å sikre matforsyning på kort og lang sikt. I Norge er bare 3 prosent av arealet dyrka jord,  noe som er svært lite sammenlignet med andre land. Sentrale begrunnelser for et sterkt jordvern er matsikkerhet i et nasjonalt og globalt perspektiv, lokal bosetting og verdiskaping, samt viktigheten av levende bygder og velpleid kulturlandskap for norsk identitet.

Regjeringen har utarbeidet en nasjonal jordvernstrategi. I behandlingen av strategien fastsatte Stortinget 8.12.2015 det årlige målet for omdisponering av dyrka mark til maks. 4000 dekar per år innen 2020. Tallene for 2016 viser at vi fortsatt har en lang vei å gå for å nå dette målet. 

–Det er kommunene som har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene ved sin forvaltning etter plan- og bygningsloven og jordloven, sier direktør i avdeling ressurs og areal, Geir Grønningsæter. –Det hviler et særlig stort ansvar på de lokale politikerne i Trondheimsregionen, på Jæren og i kommunene rundt Oslofjorden. Det er i disse områdene vi har størst utbyggingspress og hvor de mest produktive jordbruksarealene ligger. Det er her det må fattes ansvarlige beslutninger lokalt som gjør at man når målet nasjonalt. Kommunene må, innen rammen av nasjonale mål, styre by- og tettstedsutviklingen basert på gode faglige og politiske prosesser. Allment aksepterte prinsipper for god byutvikling er bl.a. fortetting, transformasjon, bygge innover, bygge tett og bruk av rekkefølgebestemmelser, sier Grønningsæter.

Økt nydyrking
Samtidig som omdisponeringen av matjord har gått noe ned, så har arealer godkjent for nydyrking gått opp. 21 612 dekar ble godkjent for nydyrking i 2016. Dette er 3 473 dekar (20 prosent) mer enn i fjor.

Godkjent nydyrket areal

Selv om nydyrking gir mer jordbruksareal, så er det viktig å huske på at nedbygging av dyrka jord i liten grad kan erstattes gjennom nydyrking. Dette skyldes at det ofte er den beste jorda som bygges ned, mens det meste av dyrkningspotensialet i de beste klimasonene allerede er tatt i bruk. Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er også vesentlig lavere enn for dagens jordbruksareal.

Les mer i KOSTRA-tallene hos SSB

Kontaktperson

Mer om temaet

Eksterne lenker