Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Miljøplan – gårdbrukeren som miljøagent

I en spørreundersøkelse om miljøplan svarer nesten alle næringsutøverne at det er viktig å ta miljøhensyn. Det er imidlertid delte meninger om dagens miljøplan er et godt verktøy for å arbeide med miljøforbedringer på gården. Miljøplan evalueres nå av SLF etter ti år i virksomhet.

Gård med åker og rundballer (Copyright: Colourbox.com)

Miljøplan har to hovedformål, å redusere miljøulemper og ivareta miljøverdier som jordbruksdriften bidrar til. Miljøplan samler flere oppgaver og tiltak rettet mot å ta ulike miljøhensyn, fra gjødsling og avrenning til ivaretakelse av naturverdier.

Nær 9000 gårdbrukere har svart i spørreundersøkelsen som er utført av Telemarksforskning på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Også kommunale saksbehandlere, landbruksrådgivere og revisorer for Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) har deltatt i undersøkelsen.

Gjødslingsplan størst oppslutning
Det er komplisert å avlede resultater av miljøplanarbeidet, ettersom et slikt planverktøy må virke gjennom mange ledd for å oppnå effekt på miljøsituasjonen. Undersøkelsen er likevel et godt grunnlag for å gjøre en evaluering av planen som verktøy.

Drøyt halvparten av næringsutøverne oppgir at innsatsen med miljøplan i stor grad rettferdiggjøres av miljøresultatene. Tilsvarende svarer halvparten av næringsutøverne at miljøplan er et godt verktøy for å arbeide med miljøforbedringer. De øvrige uttrykker at miljøplan er brysom.

Det er innenfor gjødslingspraksis og avfallshåndtering flest gårdbrukere oppgir at miljøplan gir en positiv effekt. Gjødslingsplanen er den oppgaven flest har gjennomført fullt ut. Denne oppslutningen kan skyldes at riktig gjødsling ikke bare tjener miljøet, men også driften. Oppslutningen er dårligere om kartfesting av miljøforhold, sjekkliste for miljøhensyn og tiltaksplan ved avvik. Det kan skyldes at disse oppgavene ikke i samme grad er koblet til ordinære driftsoppgaver.

Naturverdier og kulturminner også sentralt i miljøplan
Miljøplan skal også bidra til å ivareta positive verdier som naturmangfold, kulturminner og friluftsliv. I undersøkelsen svarer over halvparten av næringsutøverne at bevaring av biologisk mangfold er viktig eller svært viktig på egen gård. Disse viser høyere oppslutning om miljøplan enn gjennomsnittet.

Et flertall av dem mener miljøplan har bidratt til at miljøsituasjonen totalt sett er forbedret sammenliknet med for fem år siden.

Færre oppgir at kulturminner eller friluftsliv er viktig på egen gård, men av disse er det desto høyere oppslutning om at miljøplan har bidratt positivt.

Hvordan virker miljøplan
Miljøplan innebærer at næringsutøverne gis ansvar for sjøl å ivareta miljøhensyn og miljøkrav. Det er gårdbrukerne som best kan prioritere løsninger som fungerer i egen drift. Miljøplanen skal bidra til at dette foregår på en systematisk måte.

Å ha en tilfredsstillende miljøplan er et krav ved søknad om tilskudd i ulike ordninger.  Søkerne oppgir selv om de er berettiget tilskudd ved å krysse av for miljøplan på søknadsskjema. Mens et stort flertall av næringsutøverne oppgir å ha miljøplan ved søknad om tilskudd, avdekker spørreundersøkelsen at nær en tredjedel ikke fullt ut har gjennomført og/eller oppdatert miljøplan siste 3 år. Det betyr at den miljømessige gjennomgangen ikke gjennomføres etter regelverket.

Som ledd i forvaltning av tilskuddsordningene vil kommunene gjøre stikkprøvekontroller der de gjennomgår miljøplanpapirene, for å etterprøve om miljøplan er gjennomført som forutsatt. Slike stikkprøvekontroller gjennomføres hos fem prosent av foretakene hvert år.

Av spørreundersøkelsen til kommunene fremgår det at mange saksbehandlere er i tvil om terskelen for å godkjenne eller underkjenne miljøplan ved slik stikkprøvekontroll. Tilsvarende er det stor spennvidde i hvordan man reagerer ved avvik, fra de som reagerer med trekk i tilskudd til de som lar søker få en sjanse til.

Delte meninger om effekt av tidsbruken
Telemarksforskning har også stilt spørsmål om tidsbruken for næringsutøverne. Ved første gangs utarbeidelse av miljøplanen, har de fleste gårdbrukerne brukt fra 2–3 timer og opp mot 2 dager, inkludert deltakelse på kurs og liknende. Imidlertid brukes mye kortere tid på den årlige oppdateringen av planen.

Det fremkommer en del frustrasjon over papirarbeidet, og mange oppfatter miljøplan som brysom. – Utfylling av papirer som f.eks sjekklista, er imidlertid en naturlig følge av at miljøplan er gårdbrukerens eget planleggingsverktøy, samtidig som det er en forutsetning for tilskudd. Da må myndighetene ha muligheten til å se søkerne i kortene, altså papirene, sier seniorrådgiver Jon Magnar Haugen i SLF.

Et annet problem er dersom miljøplanarbeidet begrenser seg til en skrivebordsøvelse. – Det er betenkelig om gjødslingsplan og miljøplankart blir liggende i kontorskuffen, og ikke fungerer som aktive verktøy, kommenterer Haugen.

Underlag for SLFs videre evaluering
Undersøkelsen er noe av det som legges til grunn når Statens landbruksforvaltning (SLF) nå skal evaluere miljøplan som virkemiddel etter at forskriften har vært virksom i 10 år.

Spørreundersøkelsen sparker opp mange problemstillinger til SLFs videre evaluering av miljøplan. – Nå som vi har fått et godt innblikk i hvordan miljøplan virker, begynner jobben med å gå i dybden av problemstillingene og vurdere forbedringer og løsninger, sier Jon Magnar Haugen.

Fakta om miljøplan
Miljøplan skal bidra til målsetninger om å redusere forurensning og fremme positive miljøverdier i jordbruket. Den skal være et verktøy for å planlegge, gjennomføre og dokumentere miljøtiltak på det enkelte bruk. Miljøplan er obligatorisk for å motta fullt produksjonstilskudd. Miljøplan trinn 1 skal sørge for at foretaket holder seg innenfor de gjeldende minimumskrav, mens Miljøplan trinn 2 skal danne grunnlag for å gjennomføre særskilte miljøtiltak (knyttet opp mot søknader om miljøtilskudd). 

Mer om temaet