Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Husdyrgjødsel

Traktor med slangespreder (Copyright: Colourbox)

Husdyrgjødsel er viktig plantenæring, men også opphav til miljøproblemer. Det finnes flere krav og virkemidler som skal medvirke til god utnytting av gjødsla. Bonden har stor egeninteresse av å nyttiggjøre husdyrgjødsla.

Strukturendringer i landbruket med økt dyretall og tidspress medfører imidlertid utfordringer med å utnytte gjødsla på riktig sted, til riktig tid. Disse endringene innebærer også at mye av den gamle kunnskapen om mengde og innhold i gjødsla, og derav om passende lagerkapasitet og spredemengder, ikke alltid er gyldig.

Forskrift om organisk gjødsel stiller krav til lager og spredning for å unngå at gjødsla havner på avveie. For å være berettiget flere typer tilskudd kreves i tillegg at gårdbrukerne har en gjødslingsplan. Gjødslingsplanen er et verktøy for å tilpasse gjødselmengden til blant annet vekst, avlingsnivå, driftsform, jordtype og klima.

Utover disse generelle virkemidlene finnes særskilte tilskuddsordninger rettet mot gjødsel og gjødsling, omtalt nedenfor.

  • Gjødselregelverket skal revideres

    Landbruksdirektoratet har sammen med Miljødirektoratet og Mattilsynet, fått i oppdrag å gjennomgå forskrift om organisk gjødsel og legge fram utkast til ny forskriftstekst.

    Oppdraget har to formål. Det ene er å legge til rette for bedre utnyttelse av næringsstoffene i gjødsla og samtidig redusere belastningen på klima og vannmiljø. Organisk gjødsel er viktig plantenæring.  Gjødselregelverket skal medvirke til å gjøre gjødsla mest mulig til en ressurs og gi minst mulig ulempe.

    Les hele oppdragsbrevet fra Landbruks- og matdepartementet.

    Nye bruksområder

    Det andre er å legge til rette for å øke utnyttelsen av biomasse på flere måter – blant annet til å utvinne biogass – og samtidig bringe næringsstoffene tilbake til jordbruket. Slik oppnår man et kretsløp, samtidig som man kommer ett skritt nærmere et lavutslippsjordbruk.

    Det utvikles nye behandlingsmåter og verdikjeder for å håndtere og utnytte gjødsel, som aktualiserer en gjennomgang av regelverket. Et bakteppe er også arbeid med nytt gjødselregelverk i EU. Det har som mål å øke bruken av organiske og avfallsbaserte gjødselprodukter samtidig som miljøhensyn må ivaretas.

    Bestemmelser om lager og spredeareal, hygiene og forurensning

    Dagens forskrift om organisk gjødsel er delt i to hoveddeler – hvorav en regulerer hvilke gjødselvarer som kan benyttes. Denne produktdelen av forskriften omfatter blant annet kvalitetssikring mot smitte, skadegjørere og miljøgifter. Sentralt for revisjonen er å sikre at nye verdikjeder og produkter som nå er aktuelle, ivaretar slike kvalitetskrav.

    Den andre delen regulerer lagring og spredning av organisk gjødsel. Denne bruksdelen stiller krav til lagerkapasitet for å oppnå at husdyrgjødsla spres til riktig tid. Også forholdet mellom dyretall og disponibelt areal for å oppnå god arealmessig bruk av gjødsla – spredearealet – er regulert. Dette gjennomgås med sikte på å få til god planteutnytting og lav miljøpåvirkning.

    Det ligger også inne i oppdraget å vurdere en hensiktsmessig organisering eventuelt en samordning av reguleringer og virkemidler: forskrift om gjødslingsplanlegging, regulering av mineralgjødsel og alternative virkemidler.

    Arbeid våren 2017

    I tiden siden 2009 er det utarbeidet nytt kunnskapsgrunnlag, som ligger til grunn for arbeidet. Produktdelen av forskriften er tidligere gjennomgått av Mattilsynet, og et foreløpig utkast til ny forskrift ble lagt frem i 2013.

     Les mer om regelverket hos Mattilsynet

    Samtidig foreligger utredninger fra Miljødirektoratet og hos landbruksmyndighetene for å finne gode løsninger på problemstillingene i jordbruket. I pågående oppdrag skal vi samle trådene og foreslå en felles løsning. Innspillene Mattilsynet hentet inn i 2010 er også en del av faktagrunnlaget.

  • Tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel

    I flere fylker finnes tilskudd til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel gjennom regionale miljøprogram (RMP). Blant annet gis tilskudd til spredemetoder som fører gjødsla raskere ned på eller i bakken. Det bidrar til å redusere tap av ammoniakk til luft, næringsavrenning til vann, samt luktproblemer som oppstår ved spredning.

    Avrenning fra gjødsel kan skade vann og vassdrag. Utslipp av ammoniakk skaper overgjødsling og forsuring i naturen. Det kan også omdannes til lystgass som er en potent drivhusgass. Utslipp fra jordbruket utgjør ca. 90 prosent av de totale utslippene av ammoniakk.

    Hvordan spre gjødsla med mer miljøvennlige metoder

    Til vanlig blir gjødsla spredd med viftespredere som kaster gjødsla ut på jordet. Om man sprer på åpen åker eller i stubb stilles krav om at gjødsla moldes ned straks og senest innen 18 timer. Tilskuddsordningene innen RMP skal bidra til å heve standarden. Det ytes tilskudd til metoder med nedfelling og nedlegging av gjødsel, samt i tilfeller hvor gjødsla nedmoldes innen 2 timer etter spredning.

    Nedfelling innebærer at gjødsla føres direkte ned i bakken der den gjør nytte, nemlig til planterøttene. På denne måten kan nitrogentapet reduseres med opptil 80 prosent, i tillegg reduseres avrenning og luktproblemer. Nedlegging foregår med slanger som legger gjødsla ned på bakken, hvor bladverket beskytter mot fordamping og avrenning. Disse to metodene egner seg godt for spredning i voksende grøde, som i grasmark og høstkorn. 

    Om arealene sås om våren finnes mulighet for tilskudd hvis gjødsla nedmoldes innen to timer. Slik rask nedmolding innebærer at gjødsla er mindre utsatt for fordamping og avrenning.

    Det er vektlagt at gjødsla spres på tidspunkt hvor planteveksten kan nyttiggjøre næringa. Husdyrgjødsla utgjør ca. 25 prosent av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. En bedre utnyttelse av husdyrgjødsla bidrar til å redusere behovet for kunstgjødsel.

  • Kunnskapsgrunnlaget styrkes

    Landbruksdirektoratet følger opp flere krav og virkemidler som gjelder for husdyrgjødsel. Med midler fra jordbruksoppgjøret har Landbruksdirektoratet finansiert prosjekter som styrker kunnskapsgrunnlaget om gjødsel og gjødsling.

    Eksempelvis foreligger nyere kunnskap om mengde og innhold i gjødsel ved ulike driftsformer og dyreslag. SSB har gjennom gjødselundersøkelsen i 2013 - 2014 skaffet et oversiktsbilde over praksis for gjødsel og gjødsling. Landbruk Nordvest har gjort en nærmere undersøkelse av løsninger som er i bruk på gårdsbrukene.

    Det danner grunnlag for pågående arbeid med å gjennomgå regelverk og virkemidler som skal medvirke til god planteutnytting og lav miljøpåvirkning.