Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

NMBU-rapport om næringsstoffer i husdyrgjødsel

Senere års effektivisering av husdyrholdet har store konsekvenser for hvor mye gjødselnæring dyra skiller ut. En ny rapport fra Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) ved UMB påviser økt innhold av nitrogen og mengde gjødsel. Rapporten gir grunnlag for å gjennomgå anbefalinger og krav rettet mot bruken av husdyrgjødsel og dimensjonering av gjødsellager.

Limousin (Copyright: Colourbox.com)

Hvor mye gjødsel trengs
Husdyrgjødsel er viktig plantenæring, men også opphav til miljøproblemer. For å nyttiggjøre gjødsla best mulig er det avgjørende å vite innholdet av næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Dette danner grunnlag for å vurdere hvor mye gjødsel som skal brukes ut på jordene. Normtall for fosfor fra ulike dyreslag er av særlig interesse for mange bønder, siden de bestemmer hvor stort spredeareal man må ha. Gode anslag over mengden gjødsel i omløp er også nødvendig for å beregne og rapportere norske utslipp av klimagasser samt næringsstoffer til luft og vann.

Eksisterende norske normtall for mengde og sammensetning av gjødsla fra ulike dyreslag er i stor grad basert på undersøkelser fra 70- og 80-tallet. Siden den tid har det skjedd store endringer i dyremateriale, fôring og ytelse. Forskere ved UMB har beregnet hva som etterlates i gjødsla slik husdyrproduksjonen foregår i dag. Arbeidet har særlig vektlagt storfe, svin og fjørfe.

Nye driftsmetoder endrer sammensetningen av gjødsla
For storfe er det en klar og gjennomgående høyere utskillelse av nitrogen enn dagens norm.   Gjødselmengden har også økt for de fleste kategoriene av storfe. Økt mengde nitrogen har sammenheng med den intensivering som har foregått, med mer proteinrike rasjoner. Mengden fosfor er mer på linje med hva man tidligere har forutsatt, men rapporten dokumenterer hvordan fosformengder fra melkeku øker med økt avdrått.

For slaktesvin og -kylling er det avgjørende at fremforinga går raskere enn før, noe som resulterer i lavere mengder gjødselnæring utskilt gjennom hvert enkelt livsløp. Slaktekalkun får derimot vokse seg større enn før, med større gjødselmengder som konsekvens. Tallene for årsdyr av avlspurke omfatter også tall for framforing av smågris frem til de når 30 kg, og i takt med at purkene bærer frem flere og større ungekull enn tidligere, øker også gjødselmengdene.

Rapporten fra UMB er finansiert gjennom klimaprogrammet med midler fra jordbruksoppgjøret. SLF vil følge opp resultatene fra rapporten i arbeid med regelverk, virkemiddelbruk, utslippsrapportering og gjødslingsveiledning.

Mer om temaet

Regelverk