Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Forslag til nye forskrifter levert: Gjødsel – større ressurs, mindre ulempe

Et forslag til nytt gjødselregelverk tar til orde for å øke utnyttelsen av organiske gjødselvarer, samtidig som miljøet ivaretas.

Traktor gjødsling sommer (Copyright: Landbruksdirektoratet)

Foto: Jens Tjentland, Landbruksdirektoratet


Husdyrgjødsel og annen organisk gjødsel er en viktig ressurs, men i mange tilfeller utnyttes den for dårlig. Landbruks- og matdepartementet, i samråd med Klima- og miljødepartementet, ga i 2016 oppdrag til Landbruksdirektoratet, Mattilsynet og Miljødirektoratet å revidere gjødselvareforskriften.

I arbeidet skulle det blant annet ses på hvordan gjødsel kan utnyttes best mulig i planteproduksjon og som kilde til bioenergi. Samtidig er det et klart mål å redusere avrenning og utslipp til luft.

Direktoratene foreslår at gjeldende gjødselvareforskrift blir erstattet av to forskrifter; en gjødselvareforskrift og en gjødselbrukforskrift. Forslag til nye bestemmelser ble levert til Landbruks- og matdepartementet 15. mars.

– Vi foreslår å stramme inn bestemmelser for lagring, spredetidspunkt, forslag om tak for fosfortilførsel og bestemmelser som sikrer bedre utnyttelse av råvarer og økte kvalitetskrav til produktene, sier Jon Magnar Haugen i Landbruksdirektoratet, som har ledet arbeidet.

Et skritt nærmere et lavutslippsjordbruk
Det er nødvendig å tilpasse regelverket av flere grunner.En av dem er at regelverket bør legge bedre til rette for å bruke gjødsel i biogassanlegg.

- Det er også vesentlig å sikre at de viktige næringsstoffene kommer tilbake til jorda. Slik oppnår man et kretsløp, og man kommer et skritt nærmere et lavutslippsjordbruk, sier Jon Magnar Haugen.

I gjødselvareforskriften er det blant annet foreslått en liste («positivliste») over tillatte råvarer i gjødsel i tillegg til en tillatelsesordning for råvarer som ikke er på listen. Dette skal sikre bedre ressursutnyttelse og økt gjenbruk av organisk og avfallsbasert materiale samtidig som det ivaretar brukerinteresser, helse og miljø.

Framtidsrettet utnytting av fosfor og nitrogen
Når det gjelder gjødselbrukforskriften viser undersøkelser at fosfor og nitrogen i husdyrgjødsel og annet organisk materiale (blant annet matavfall, slakteriavfall og rester fra fiskeoppdrett) ikke utnyttes godt nok i dag. Et problem er at vi i deler av landet har et overskudd av fosfor utover det som trengs til gjødsel for planteveksten.

Avrenning av fosfor fra jordbruksarealer til vannforekomster gir enkelte steder utfordringer for vannmiljø, og det er en dårlig utnytting av fosfor som er en begrenset ressurs.

I framtida kan fiskeslam bli en viktig kilde til fosfor i jordbruket. I gjødselvareforskriften er det foreslått tydeligere behandlingskrav til fiskeslam, og endringen vil bidra til at dette slammet utnyttes på en bedre måte.

Nitrogen opptrer mer flyktig. For å unngå svinn og dårlig utnytting stilles det krav til både lagring, spredetidspunkt, spredemetode og spredemengde.

Etatene som står bak arbeidet foreslår at krav til spredeareal og spredemengde ikke retter seg særlig mot husdyrgjødsel som i dag, men inkluderer øvrige fosforkilder. Årsaken er at jordbruket vil være et ledd i flere nye verdikjeder i framtida, som mottaker av for eksempel biorest fra biogassanlegg.

Gjødselmengder i grenseland
Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet er enige om at spredemengder skal tilpasses arealets gjødslingsbehov. Det er også enighet om at foretak med gjødselmengder som ligger i grenseland for hva som er tillatt krever tettere oppfølging enn i dag, gjennom krav til dokumentasjon om faktisk fordeling av gjødsla.

Ulike forslag
Direktoratene leverer en delt innstilling på hvor store spredemengder som skal tillates. Det er ikke et konkret krav i dagens forskrift for fosfortilførsel, men dagens krav til spredeareal tilsvarer en grense for husdyrgjødsel på 3,5 kilo fosfor per dekar og år.

Mange gårder har mer gjødsel enn de selv trenger. Landbruksdirektoratet mener regelverket må sørge for at slikt overskudd blir omfordelt til andre som har bedre bruk for disse ressursene. Landbruksdirektoratet baserer seg likevel på at husdyrhold som hovedregel foregår i balanse med areal- og fôrgrunnlaget hos den enkelte. For gårder med slik drift er det mest oversiktlig å videreføre dagens modell med å fastsette hvilket areal som er påkrevd for et gitt dyretall. Slik kan bøndene forskuddsvis vite og enkelt dokumentere om de holder seg innenfor kravet.

Landbruksdirektoratet foreslår å opprettholde dagens krav til forholdet mellom antall dyr og areal og at spredearealkravet trappes opp til 5 daa per melkeku. Dette innebærer en nedgang til 3 kg fosfor per dekar og år. Direktoratet skisserer ytterligere nedtrapping til 2,5 kg fosfor per dekar og år, som tilsvarer 6 daa per melkeku på sikt.

Miljødirektoratet foreslår å regulere gjødselmengdene direkte som kg fosfor per areal. Dette vil gi gårdbruker økt fleksibilitet ved at et strengere krav til spredemengder kan innfris ved å levere gjødsel ut av foretaket til annen disponering. Det foreslås en nedtrapping for fosfortilførsel via 2,4 kilo fosfor per dekar og år til et til tak på 2,1 kilo fosfor per dekar og år på sikt uavhengig av gjødselslag. Også med en slik løsning vil bøndene forskuddsvis vite og enkelt dokumentere om de holder seg innenfor kravet.

Næringen får da tid til å omstille seg, teknologien for å behandle husdyrgjødsel er videreutviklet, og det kommer på plass andre ordninger for å sikre at næringsstoffene fordeles dit det trengs

Bedre utnytting av nitrogen
Forslaget til nytt gjødselregelverk inneholder flere krav som vil bidra til bedre utnytting og kontroll på nitrogen fra husdyrgjødsel. Noen av kravene er tørr lagring av fjørfegjødsel, tak/dekke på gjødselkummer, spredning på en mer gunstig tid av året og bedre arealmessig fordeling av husdyrgjødsla gjennom begrensninger på spredemengde.

Åpner for den sirkulære økonomien
Ressursene i avfall og biprodukter skal fortsatt kunne utnyttes som gjødselvarer og brukerne av gjødselvarer skal få trygge produkter med god kvalitet. Det er gjort noen endringer i tungmetallbegrensningene som gjør det enklere å omsette biorest og aske fra rent plantemateriale.

Forslagene vil bidra til å åpne for innovasjon i større grad enn i dag.  Visse avløpsslamprodukter som har gjennomgått mer omfattende bearbeiding, blir for eksempel enklere å omsette.

Økonomiske konsekvenser
For en del svine- og melkeprodusenter vil kravet, dersom dette blir en del av det endelige regelverket, bety nyinvesteringer i lager. I snitt vil investeringene ligge på ca. 250 000 kroner per foretak. Generelt innebærer forslaget til gjødselbrukforskrift behov for såpass store tilpasninger for mange gårdsbruk at det taler for å gi drahjelp med tilskudd eller lignende.

Videre prosess

Forslaget til revidert gjødselregelverk ble sendt til departementene 15. mars. Etter videre avklaringer der vil regelverket bli sendt ut på høring før det blir tatt en endelig beslutning.

 

Til høyre finner du dokumenter med mer utførlig informasjon om arbeidet med ny gjødselforskrift.

Kontaktperson

Mer om temaet