Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Miljøbevisstheten skjerpes i landbruket

22 000 gårdbrukere søkte regionale miljøtilskudd i 2014, det utgjør 52 % av produksjonstilskudd-søkerne. På regionalt nivå går 38 % av midlene til tiltak for å hindre forurensning. 69 % av de kommunale midlene går til kulturlandskapstiltak. Spissing og målretting av ordningene de siste årene gjør at tilskuddene treffer regionale og lokale miljøutfordringer bedre.

Les mer om dette i rapporten Miljøstatus i landbruket for 2014

Dette er tredje året Landbruksdirektoratet utgir rapporten, som gir en tematisk gjennomgang av miljøstatus og virkemiddelbruk i landbruket. Rapporten utgis på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.  I rapporten går vi nærmere inn på de ulike ordningene og ser status og utvikling i sammenheng med overordnede miljømål.

Miljøtiltak på flere nivåer
Landbrukets nasjonale miljøprogram organiserer de ulike miljøvirkemidlene i tre nivåer; nasjonalt, regionalt og kommunalt. Disse utfyller hverandre på ulike vis. Det to største tiltaksområdene som ordningene i hovedsak dekker er å redusere avrenning og forurensing, og ta vare på kulturlandskapets verdier. I tillegg gis arealtilskudd som er viktig for å ta vare på mer generelle miljøverdier og hindre gjengroing.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) er investeringstiltak som forvaltes på kommunalt nivå. Totalt ble det utbetalt 130 mill. kroner i 2014. Andelen til kulturlandskapstiltak har vært jevnt høy siden ordningen ble innført i 2004, mens tiltak for å hindre forurensning er økende. Rogaland hadde innvilget prosjekter for 16, 5 mill. kroner, herav 77 % til kulturlandskapstiltak. Oslo og Akershus og Østfold fulgte deretter, med henholdsvis 15,5 mill. kroner og 14,4 mill. kroner i tilskudd. I disse fylkene gikk  hhv 80 og 70 %  til avrenningstiltak.

RMP-søkere og utbetaling tilskudd 2005-2014 Foto: LandbruksdirektoratetBedre forvaltning med elektronisk søknad
Regionalt miljøprogram (RMP) skreddersys i fylkene for fireårs-perioder, med tiltaksordninger tilpasset regionale utfordringer. Første år var 2005, over tid har det skjedd en betydelig miljøretting av tiltakene og økonomisk prioritering av tiltak med klarere formål. Etter at nytt fagsystem og bruk av kartfesting ble innført fra 2013 har vi også fått et mer presist verktøy for å spore status og utvikling.

Totalt ble det utbetalt 426 mill. kroner i RMP-tilskudd i 2014. Antall søkere til RMP har gått ned etter oppstart i 2005. I denne perioden har det imidlertid vært en generell reduksjon i antall jordbruksforetak. Den gradvise spissingen av RMP har også redusert antall støtteberettigete over tid. Andelen av produksjonstilskuddssøkere er i dag på 52 %. Dette kan reflektere at midlene i dag går til mer miljøretta tiltak.

 

 

 

Miljøvirkemidler og måll Foto: Landbruksdirektoratet

Betydelig innsats for kulturlandskapet
Ordningene Produksjonstilskudd, Regionalt miljøtilskudd og Spesielle miljøtiltak i jordbruket er betydelige og viktige for å hindre gjengroing i Norge, og ta vare på spesielle og verdifulle landskaper og kulturmiljøer.

Det gis om lag 35 ganger så mye tilskudd til det generelle kulturlandskapet i PT som RMP, og 81 ganger SMIL, det henger også sammen med pyramiden som viser hvordan virkemidlene er bygd opp mot miljømålene. Utfordringene framover ligger i det å sikre aktiv drift på høyproduktive arealer og samtidig målrette miljøtilskuddene til arealer med store biologiske og kulturhistoriske verdier.

Innenfor RMP er det de mer spissede ordningene for biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer som øker. Kulturlandskapstiltak handler om å ivareta og opprettholde kulturlandskapsverdier, f.eks skjøtsel av bratt areal. Tilskudd som er rettet mot å ivareta og utvikle biologisk mangfold går til tiltak som har dokumenterte verdier, som genressurser eller naturtyper.

Midler til kulturlandskapstiltak i 2014

PT Foto: LandbruksdirektoratetRMP Foto: LandbruksdirektoratetSMIL Foto: Landbruksdirektoratet

 

Foto på forsiden: Oscar Puschmann

Kontaktperson

Mer om temaet