Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Vann og forurensning

Elv, randsoner og åkre,. Spydeberg.  (Copyright: Oskar Puschmann, Skog og landskap)

Avrenning av jord, næringsstoff og plantevernmiddel reduserer vasskvaliteten i vassdraga. Både av omsyn til vasskvalitet og av ressursmessige omsyn må avrenning frå jordbruksdrift reduserast. Det er også viktig å hindre forureining av jord og avgrense utslepp av klimagassar til luft.

  • Forurensning fra jordbruksdrift

    Reint vatn og rein luft og jord er eit grunnleggjande vilkår for framtidig matproduksjon og næringsutvikling. Det er eit overordna mål å ha ein god økologisk tilstand i naturen. Landbruket må innrette driftsmetodane etter dette.

    Å dyrke jord inneber at plantenæringsstoff og andre stoff blir tilført for å gi kulturplantene optimale vekstvilkår. I eit slikt system vil det naturleg nok ofte bli større tap av jord, næringsstoff og andre stoff enn om jorda ikkje hadde vore dyrka opp. Men målet er å gjere tapet så lite som mogeleg. Plantenæringsstoffa skal kome planter og organismar i jorda til gode.

    I tillegg til varen som blir produsert, gir drifta ofte eitt eller fleire restprodukt. For å oppnå best mogeleg ressursutnytting og minst mogeleg forureining, er det viktig med ei medviten haldning til handtering av restprodukt og avfallsprodukt.

    All landbruksaktivitet fører med seg ein viss fare for forureining. I samsvar med forureiningslova er alle pliktig til å redusere forureininga frå verksemda si. Med store variasjonar i natur, klima og driftsmåtar rundt omkring i landet, vil det vere behov for ulike prioriteringar av miljøtiltak i forskjellige delar av landet og på dei forskjellige føretaka.

    Styresmaktene har gitt lover og forskrifter på landbruksområdet som har til formål å hindre forureining. I tillegg er det innført fleire økonomiske verkemiddel som skal stimulere til meir miljøvennleg produksjon.



  • Avrenning og utvasking

    Avrenning av jord og utvasking av plantenæring frå jordbruksareal til vatn og vassdrag er truleg det største forureiningsproblemet til landbruket. Slik avrenning kan vere med på å gi algeoppblomstring i sjøar, tilslamming av elvar og bekker og i nokre tilfelle meir eller mindre øydelagt drikkevatnskjelder, badeplassar eller fiskeplassar. I tillegg til dei sjølvsagde fordelane for våre nære vassdrag med redusert forureining, har Noreg internasjonalt forplikta seg gjennom bl.a.  Nordsjødeklarasjonen og Nitratdirektivet til å redusere utslepp av nitrogen og fosfor og andre stoff til dei nære havområda.

    Jord og vannovervaking i landbruket (JOVA)
    JOVA-programmet overvaker jordbruksdominerte nedbørfelt for å dokumentere miljøeffektar med omsyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Målet til programmet er å auke kunnskapen om avrenning frå jordbruket, med 12 representative jordbruksfelt som overvakas. Dette er eit viktig grunnlag for å vise effektar av tiltak som gjørast i jordbruket og trendar over tid. Programmet har vart sida 1992, og har derfor langvarige målingar med data frå jordsmonn, avrenning, værdata, driftsdata med meir.

    Resultata frå JOVA brukast som grunnlag for å vurdere jordbrukspolitikken og spesielt vurdere virkemidlar på miljøområdet. Resultata brukast også i forbindelse med internasjonal rapportering og står sentralt i arbeidet med å følgje opp vannforskrifta. Programmet driftast av Bioforsk jord og miljø med midlar frå Landbruk- og matdepartementet som tildeles av SLF.

    JOVA programmet har data som kan bli verdifulle for å tolke effektar av klimaendringar, ettersom man har et godt datagrunnlag med lange tidsseriar i enkelte felt. Det er gitt støtte over klimaprogrammet til å utvikle JOVA-databasen for å sjå på kva eit endra klima har å si for driftspraksis og avrenning. Effektar av klimaendringar skal også følgjes nærmare opp i den nye rammeplanen 2010-2015.

    Rammeplan for JOVA-programmet 2010-2015
    Les meir om JOVA-prosjektet støtta over klimaprogrammet her.

  • Vassforskrifta

    Vassforskrifta er ei oppfølging av EU sin Rammedirektiv for vatn,som inneber eit systematisk arbeid for bevaring av vassressursane og for å betre vasskvaliteten der det er nødvendig. Målet er god økologisk status i alle vatn og vassdrag. Arbeidet vil bety økt merksemd på utvikling av miljøvennlege driftsformer i jordbruket, der redusert avrenning til vatn er viktig.

  • Presentasjoner fra fagsamlinger og konferanser