Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Bedre utnyttelse av husdyrgjødsel fra storfe

Landbruk Nordvest har kartlagt lagerkapasitet og spredepraksis for husdyrgjødsel blant mjølkeprodusenter i fire kommuner på Nordvestlandet. De finner at mange gjødsellager er for snaue, og det samme gjelder for dimensjoneringsnormer som foreligger.

rød låve

Prosjektet omfattet en spørreundersøkelse om hvordan gjødsla i praksis håndteres hos mjølkeprodusenter i fire kommuner i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. I tillegg gransket man hvilke mengder vann og strø som benyttes i drifta og bidrar til å fylle opp gjødsellagrene. Sistnevnte utfyller nyere arbeid ved NMBU og Bioforsk for å beregne hvilke gjødselmengder husdyrene leverer. Samlet gir det bedre grunnlag for å dimensjonere gjødsellager, slik at gjødsla kan lagres til riktig spredetidspunkt.

Lager- og spredepraksis

Det aller meste av husdyrgjødsla i dette området spres på eng og beite. Mest husdyrgjødsel spres om våren, og noe mindre om sommeren. Spørreundersøkelsen viser imidlertid at mange gardbrukere ikke får spredt all gjødsla til gunstig årstid pga begrenset lagerkapasitet.

1/3 av deltakerne oppga selv at de har problem med lagerkapasitet. Men i de fire kommunene er det åpnet for spredning på eng fram til siste halvdel av september, og 60 % av driftsenhetene sprer gjødsel etter 1. september. Blant de det gjelder utgjør høstspredninga gjennomsnittlig 1/6 av gjødselvolumet.

Mange av deltakerne fra Sogn og Fjordane har bygd tilleggslager for å skaffe bedre lagerkapasitet. Det er også enkelte som leier tilleggslager. Transporten til slike tilleggslager foregår med rør/slanger eller tankvogn utenom spredesesongen.

Når det gjelder spredemetoder er overflatespredning med bladspreder eller kanon/jetvogn klart mest utbredt. Av 66 deltakere i spørreundersøkelsen bruker én stripespredning og to sprer med nedfellerutstyr (DGI). Det er kun et fåtall som overveier å skaffe slikt spredeutstyr, mens investeringer i lagerutbygging er aktuelt for flere.

Vann til nytte og besvær

I tillegg til gjødsla bidrar både vann og strø til å fylle opp gjødsellagrene. Mjølkeproduksjon medfører vaskevatn fra vask av anlegg og mjølkestall, og i tillegg kan strø, drikkesøl og nedbør havne i lageret. For å undersøke hvilke mengder det er snakk om, foretok Landbruk Nordvest målinger i 33 fjøs, samt at spørreundersøkelsen belyste dette.

Spørreundersøkelsen påviste stor variasjon i vanntilførsler som følge av ulike tilpasninger. Enkelte gardbrukere med snaue gjødsellager har tilpasset seg ved å lede vaskevann unna lageret. Motsatt er det drøyt 70 % som oppgir at de tilsetter vann i forbindelse med spredning for å bedre røre- og spredeegenskapene.

Mer vaskevann

I tillegg til slike praktiske tilpasninger i ulike situasjoner, er det spørsmål om hvilke tilførsler som ordinært må forventes, til grunn for å gi råd og stille krav til lagerkapasitet. Gamle normtall fra 90-tallet beregnet 0,4 tonn/mnd vaskevann per mjølkeku og et påslag for drikkesøl og strø som omtrent tilsvarer 0,2/mnd.

Landbruk Nordvest vurderer at et slikt påslag for drikkesøl og strø fortsatt er gyldig. Derimot kommer mer vann fra anleggsvask enn tidligere. Videre har vann til vask/spyling av mjølkestall vært sterkt undervurdert. Mye av vannforbruket er uavhengig av dyretall derfor vil tilførsler per ku være høyest i de minste besetningene.

Med basis i sine undersøkelser foreslår Landbruk Nordvest å oppjustere tallene for forventet mengde vaskevann, fra dagens 400 liter per ku og måned, til 500 liter ved båsfjøs, og 800-900 liter for lausdriftfjøs. Ved bruk av de gjerrigste mjølkeroboter havner man også på om lag 500 liter, men andre havner på nær det dobbelte.

I tillegg til vaskevann og vassøl vil åpne lagerkummer også samle opp nedbør. For lagersesongen september-april er det ikke uvanlig med 1,5 meter nedbør på Vestlandet, noe som har stor betydning for lagerdimensjonering.

Ved å ta utgangspunkt i brutto gjødselmengde i lager, og trekke fra vanntilførsler, har Landbruk Nordvest også regnet seg tilbake til netto gjødselmengde som stammer fra besetningen. De anslår at gjødselproduksjonen per ku er snaut 2 tonn per måned, noe som stemmer bra med beregninger fra Bioforsk og NMBU, gitt at den ferske gjødsla holder 9 % tørrstoff.

 En oppsummering av ny kunnskap om gjødselmengder, til bruk ved lagerdimensjonering, kan leses her.

 

Prosjektfakta

Prosjekteier 

Landbruk Nordvest

Tilsagn

300 000 kr

Periode

2011 – 2013

Adresse

Sunndalsøra, Møre og Romsdal

Kontakt

Oddbjørn Kval-Engstad
Tlf: 995 46 503
nordvest@lr.no

 

Les om tilsagnet til prosjektet fra 2011

Last ned fil:
PDF ikonFagrapport Bedre bruk av storfegjødsel.pdf (661 KB)

Lenker

Landbruk Nordvest

Samarbeidspartnere

Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Bioforsk Økologisk