Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Prosjektstøtte klima- og miljøprogrammet

Jærdam (Copyright: Bent Tovslid)

Utlysning av prosjektmidler 2018

Det ble i jordbruksforhandlingene 2017 avsatt midler til Klima- og miljøprogrammet for 2018. Det er om lag 13 millioner kroner til disposisjon for nye prosjekter i 2018.

Søknadsfrist: 13. oktober 2017

Det vil være bare èn utlysning av prosjektmidler for 2018.

Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å nå landbrukspolitikkens målsettinger innenfor klima og miljø.

Målene for klima- og miljøprogrammet er å bidra til:

  • At produksjon av mat skal foregå med god ressursbruk og minst mulig forurensning, klimagassutslipp og tap av naturmangfold
  • Å øke landbrukets miljøbidrag, som kulturlandskap, naturmangfold, binding av karbon og produksjon av biogass
  • Å tilpasse agronomi og dyrkingssystem til endrede klimaforhold, med sikte på å opprettholde eller øke matproduksjonen og ivareta produksjonsressursene

Programmet gir prosjektstøtte til praktisk rettet kunnskapsutvikling, utredninger og informasjonstiltak som kan bidra til at målene for programmet nås.

Målgrupper for prosjektene kan være næringsutøvere, rådgivere, forvaltning og allmenheten.

Prosjektene skal imøtekomme ett eller flere av følgende kriterier:

  • Bidra til at eksisterende eller ny kunnskap raskt når ut til næringsutøvere
  • Bidra til oppdatert kunnskap for rådgivning og forvaltning
  • Bidra til å informere om jordbrukets miljøinnsats til samfunnet for øvrig

Prosjekter skal primært rettes mot utfordringer som har interesse ut over rene lokale eller regionale problemstillinger. Regionale prosjekter kan få støtte dersom problemstilling eller resultater vil ha stor overføringsverdi.

Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søke støtte fra programmet. I første rekke vil dette være:

  • Utrednings- og forskningsvirksomheter
  • Fag- eller næringsorganisasjoner
  • Foretak

I tillegg til sentrale prosjektmidler som er utlyst her, forvalter fylkesmannen regionale midler med egne søknadsfrister.

I 2018 vil prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om jordbrukets klimautfordringer bli prioritert.

Programmet har følgende faglige rammer og prioriteringer for 2018:

Klimatilpasning
Prosjektene skal bidra til økt fleksibilitet og robusthet i matproduksjonen, herunder til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget. Aktuelle tema kan være innen tilpasning av jordarbeiding, dyrkingsteknikk, gjødsling, dyrkingssystem og dyre- og plantemateriale til endrede klimaforhold. Drenering er fremdeles et prioritert område. Prosjekter som retter seg mot forebygging av skader på jord og avlinger, herunder hydroteknikk og dyrkingssystem med bruk av jorddekkevekster og fangvekster er også aktuelle. Klimaendringene kan slå ulikt ut i ulike deler av landet og det kan være aktuelt å se på særskilte regionale utfordringer innenfor dette temaet.

Klimagassutslipp og karbonbinding
Metan fra husdyr og husdyrgjødsel og lystgass fra jord er de største bidragsyterne til klimagassutslipp fra jordbruket.  Andre utslippskilder er CO2 fra nedbryting av karbon i jord og fra forbruk av fossile energikilder i gårdsdriften. Det er behov for praktisk rettet kunnskap for å oppnå ytterligere reduksjoner i alle typer klimagassutslipp fra jordbruket. Aktuelle tema kan være optimalisering av gjødselbruk, herunder presisjonsgjødsling, drenering og jordpakking/jordstruktur. Prosjekter som retter seg mot reduserte utslipp  der god agronomi og økonomi ses i sammenheng, er spesielt aktuelle.

Videre er det behov for mer kunnskap om ulike faktorer som påvirker karbonbalansen i dyrket jord og om tiltak som kan bidra til redusert karbontap og økt karbonbinding. Prosjekter som retter seg mot utvikling av, og rådgivning om, driftssystemer i plante- og husdyrproduksjon som bidrar til mindre utslipp og økt binding av karbon er sentrale innenfor dette området. Aktuelle stikkord her er jordarbeiding, direktesåing, ny metodikk innenfor jorddekkevester og fangvekster, praksis for godt samspill mellom produksjon og biologiske forhold i jord, og nye systemer for beiting.

Tilrettelegging for økt bruk av bioenergi i jordbruket, energieffektivisering og energirådgiving er andre aktuelle tema.

Tilpasninger som øker klimanytten av eksisterende miljøtiltak, jf. NIBIOs "Synergirapport", er et aktuelt utgangspunkt for prosjekter.

Naturmangfold og kulturminner i kulturlandskapet
Strukturendringer og endring i driftsformer kan gi utfordringer for kulturbetinget naturmangfold og for økosystemtjenester levert fra det tradisjonelle landskapet. Et sentralt tema er derfor hvordan kulturlandskap og biologisk mangfold kan styrkes og synliggjøres i kombinasjon med vanlig jordbruksdrift. God praksis for skjøtsel av kulturminner og utvalgte naturtyper, verneområder og prioriterte arter er andre aktuelle problemstillinger. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser og informerer om landbrukets bidrag til naturmangfold, kulturlandskap og ivaretakelse av kulturminner.

Forurensning til vann, jord og luft
Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt forurensningskilder og effekt av tiltak er nødvendig for å gi god oppslutning om nødvendige tiltak. Det er ønskelig med prosjektsøknader innenfor gjødsling, lagring og håndtering av husdyrgjødsel og biorest, jordarbeiding, plantevern, erosjon og arealavrenning, drenering og hydroteknikk. Tiltak som støtter opp om godkjente vannforvaltningsplaner er en aktuell innretning av prosjektene.  Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

                                                                                 ------------------------

Tilleggsutlysning av midler for 2017

I forbindelse med jordbruksforhandlingene 2017 er det avsatt 2 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet som skal utlyses og fordeles i inneværende år. Midlene skal brukes til klimatiltak, jf. St. prp. 141 S (2016-2017).

Søknadsfrist for disse midlene er 01.09.2017.

Prosjektene kan ha en varighet inntil tre år og må for øvrig ligge innenfor retningslinjene for Klima- og miljøprogrammet. Retningslinjer og søknadsskjema ligger under «Regelverk» og «Skjema» i menyen til venstre.

Det kan søkes om prosjekter som kan bidra til reduserte utslipp og/eller økt karbonbinding i jordbruket. Prosjektene må ha en praktisk innretning, dvs. at de skal styrke kunnskapsgrunnlaget om klimavennlig jordbrukspraksis og i størst mulig grad resultere i forslag til konkrete tiltak som det evt. også kan knyttes økonomiske virkemidler til.

Spesielt ønskes det søknader som retter seg mot:

  • Tiltak for å bevare og bygge opp organisk materiale i jord,  herunder effekter av ulike planteslag innen hvert driftssystem, og ny metodikk innenfor jorddekkevekster og fangvekster.  
  • Praksis for godt samspill mellom produksjon og biologiske forhold i jord, og gjennom dette bidra til produktivitet, bedre karbonbalanse og langsiktig oppbygging av ressursgrunnlaget.
  • Tilpasninger som øker klimanytten av eksisterende miljøtiltak, jf. NIBIOs "Synergirapport"

Noen aktuelle referanser og stikkord for prosjektforslag kan være:

  • EUs regelverk for s.k. «greening»,
  • Presisjonslandbruk
  • Regenerativt landbruk
  • Faglige prioriteringer 2018

    Klimatilpasning
    Prosjektene skal bidra til økt fleksibilitet og robusthet i matproduksjonen, herunder til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget. Aktuelle tema kan være innen tilpasning av jordarbeiding, dyrkingsteknikk, gjødsling, dyrkingssystem og dyre- og plantemateriale til endrede klimaforhold. Drenering er fremdeles et prioritert område. Prosjekter som retter seg mot forebygging av skader på jord og avlinger, herunder hydroteknikk og dyrkingssystem med bruk av jorddekkevekster og fangvekster er også aktuelle. Klimaendringene kan slå ulikt ut i ulike deler av landet og det kan være aktuelt å se på særskilte regionale utfordringer innenfor dette temaet.

    Klimagassutslipp og karbonbinding
    Metan fra husdyr og husdyrgjødsel og lystgass fra jord er de største bidragsyterne til klimagassutslipp fra jordbruket.  Andre utslippskilder er CO2 fra nedbryting av karbon i jord og fra forbruk av fossile energikilder i gårdsdriften. Det er behov for praktisk rettet kunnskap for å oppnå ytterligere reduksjoner i alle typer klimagassutslipp fra jordbruket. Aktuelle tema kan være optimalisering av gjødselbruk, herunder presisjonsgjødsling, drenering og jordpakking/jordstruktur. Prosjekter som retter seg mot reduserte utslipp  der god agronomi og økonomi ses i sammenheng, er spesielt aktuelle.

    Videre er det behov for mer kunnskap om ulike faktorer som påvirker karbonbalansen i dyrket jord og om tiltak som kan bidra til redusert karbontap og økt karbonbinding. Prosjekter som retter seg mot utvikling av, og rådgivning om, driftssystemer i plante- og husdyrproduksjon som bidrar til mindre utslipp og økt binding av karbon er sentrale innenfor dette området. Aktuelle stikkord her er jordarbeiding, direktesåing, ny metodikk innenfor jorddekkevester og fangvekster, praksis for godt samspill mellom produksjon og biologiske forhold i jord, og nye systemer for beiting.

    Tilrettelegging for økt bruk av bioenergi i jordbruket, energieffektivisering og energirådgiving er andre aktuelle tema.

    Tilpasninger som øker klimanytten av eksisterende miljøtiltak, jf. NIBIOs "Synergirapport", er et aktuelt utgangspunkt for prosjekter.

    Naturmangfold og kulturminner i kulturlandskapet
    Strukturendringer og endring i driftsformer kan gi utfordringer for kulturbetinget naturmangfold og for økosystemtjenester levert fra det tradisjonelle landskapet. Et sentralt tema er derfor hvordan kulturlandskap og biologisk mangfold kan styrkes og synliggjøres i kombinasjon med vanlig jordbruksdrift. God praksis for skjøtsel av kulturminner og utvalgte naturtyper, verneområder og prioriterte arter er andre aktuelle problemstillinger. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser og informerer om landbrukets bidrag til naturmangfold, kulturlandskap og ivaretakelse av kulturminner.

    Forurensning til vann, jord og luft
    Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt forurensningskilder og effekt av tiltak er nødvendig for å gi god oppslutning om nødvendige tiltak. Det er ønskelig med prosjektsøknader innenfor gjødsling, lagring og håndtering av husdyrgjødsel og biorest, jordarbeiding, plantevern, erosjon og arealavrenning, drenering og hydroteknikk. Tiltak som støtter opp om godkjente vannforvaltningsplaner er en aktuell innretning av prosjektene.  Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

  • Hvem kan søke?

    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søke støtte fra programmet. I første rekke vil dette være:

    • Utrednings- og forskningsvirksomheter (institusjoner)
    • Fag- eller næringsorganisasjoner
    • Foretak
  • Prosjektsøknad

    Søker skal levere fullstendig prosjektsøknad på søknadsskjemaet for ordningen. Søknadsskjema kan du laste ned fra menyen til venstre. I søknadsskjemaet er det nærmere retningslinjer for innholdet i prosjektbeskrivelsen.

    Søker er ansvarlig for at fullstendig søknad med relevante vedlegg kommer inn til Landbruksdirektoratet innen fastsatt frist

     

  • Støtta prosjekt

    Søknader og støtta prosjekt 2016

    12 prosjekt har fått støtte frå Klima- og miljøprogrammet for 2016.. Søknadsfrist var 15. oktober 2015 og det kom inn i alt 41 søknader.

    Under finn du oversikt over prosjekta som har fått støtte i 2016.

    Søknader og støtta prosjekt 2014

    26 prosjekt har fått støtte frå Klima- og miljøprogrammet i 2014. Søknadsfrist var 17. februar og det kom inn 50 søknader.

    Under finn du oversikt over prosjekta som har fått støtte. Du kan også finne ei omtale av kvart enkelt prosjekt

    Søknader og støtta prosjekt i 2013
    Klima- og miljøprogrammet har motteke i alt 56 søknader i 2013. Av desse har 23 prosjekt fått støtte. Det har vore mange søknader innafor tema som forurensing og reduserte utslepp av klimagassar, nokre søknader innafor kulturlandskap og biomangfold og få søknader på temaet klimatilpassing.  

    Under finn du oversikter over prosjekt som har fått støtte i dei to søknadsomgangane i 2013.