Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tilskudd til nasjonale prosjekter - Klima- og miljøprogrammet (KMP)

Jærdam (Copyright: Bent Tovslid)

Søknadsfrist: 14. oktober 2019

Søknaden leveres elektronisk her

Vennligst send Landbruksdirektoratet en e-post dersom du opplever utfordringer med innsending av søknad i Altinn!

  • Utlysning av prosjektmidler for 2020

    Det er om lag 15 millioner kroner til disposisjon for nye prosjekter i 2020.

    Søknadsfrist: 14. oktober 2019

    Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å nå landbrukspolitikkens målsettinger innenfor klima og miljø.

    Målene for klima- og miljøprogrammet er å bidra til

    • at produksjon av mat skal foregå med god ressursbruk og minst mulig forurensning, klimagassutslipp og tap av naturmangfold
    • å øke landbrukets miljøbidrag, som kulturlandskap, naturmangfold, binding av karbon og produksjon av biogass
    • å tilpasse agronomi og dyrkingssystem til endrede klimaforhold, med sikte på å opprettholde eller øke matproduksjonen og ivareta produksjonsressursene

     

    Jordbruksoppgjøret, St.Prp. 120 S (2018 – 2019), gir overordnede føringer for programmet. Gjeldende klimaavtale, Teknisk beregningsutvalgs rapport av 2019 for klimagassutslipp i jordbruket, samt oppdatert kunnskapsgrunnlag, eks. om truet natur og pollinatorer, utgjør også et viktig grunnlag for satsningsområder. Prosjekter som ser på synergier mellom reduserte klimagassutslipp og andre miljøeffekter, som for eksempel redusert avrenning, er ønskelig.

    Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd til praktisk rettet kunnskapsutvikling, utredninger og informasjonstiltak som kan bidra til at målene for programmet nås. Kunnskapsutvikling kan blant annet innebære praktisk rettet forskning av begrenset varighet, med sikte på at resultatene raskt skal komme til nytte for næringsutøverne. Prosjektsøknadene vil kunne bli vurdert opp mot øvrige omsøkte og innvilgede prosjekt i landbrukssektoren.

    Målgrupper for prosjektene kan være næringsutøvere, rådgivere, forvaltning og allmenheten.

    Prosjektene skal bidra til

    • at eksisterende eller ny kunnskap raskt når ut til næringsutøvere
    • oppdatert kunnskap for rådgivning og forvaltning
    • å informere om jordbrukets miljøinnsats til samfunnet for øvrig

     

    Prosjekter skal primært rettes mot utfordringer som har interesse ut over rene lokale eller regionale problemstillinger. Regionale prosjekter kan få tilskudd dersom problemstilling eller resultater vil ha stor overføringsverdi.

    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søke om tilskudd

    • utrednings- og forskningsvirksomheter
    • fag- eller næringsorganisasjoner
    • andre foretak

     

    I tillegg til nasjonale prosjektmidler som er utlyst her, forvalter fylkesmannen midler til fylkesvise tiltak med egne søknadsfrister.

    Det skal i 2020 fortsatt prioriteres prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om jordbrukets klimautfordringer.

  • Faglige prioriteringer for 2020

    Klimatilpasning

    Prosjektene skal bidra til økt fleksibilitet og robusthet i matproduksjonen, herunder til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget. Dette kan blant annet innebære tilpasning av jordarbeiding, dyrkingsteknikk, gjødsling, dyrkingssystem og dyre- og plantemateriale til endrede klimaforhold. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser hvilke betydning endrede klimabetingelser, herunder økt risiko for spredning av fremmede arter og plante- og dyresykdommer, vil ha for forvaltning av naturmangfold og jordbrukets kulturlandskap. Prosjekter som ser på hvordan husdyrnæringen best kan tilpasse seg klimaendringene, i lys av endret forbruksmønster og nasjonal matvareberedskap, vil kunne være relevant.

    Drenering og ivaretaking av jordressurser er fremdeles et prioritert område. Prosjekter som retter seg mot forebygging av skader på jord og avlinger, herunder hydroteknikk og dyrkingssystem med bruk av jorddekkevekster og fangvekster er også aktuelle. Klimaendringene kan slå ulikt ut i ulike deler av landet og det kan være aktuelt å se på særskilte regionale utfordringer innenfor dette temaet, som har nasjonal overføringsverdi.

    Utfyllende omtale av temaet

     

    Klimagassutslipp og karbonbinding

    Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt klimagassutslipp og effekt av tiltak, og hvordan disse kan fanges opp i utslippsregnskapet for klimagasser på en hensiktsmessig måte, er nødvendig for å målrette og gi god oppslutning om nødvendige tiltak. Klimaavtalensom ble inngått mellom jordbruket og regjeringen i år peker på flere tiltak som vil bli relevante å øke kunnskapen om fremover. Prosjekter som ser nærmere på dette er aktuelle. Samtidig er det aktuelt med prosjekter som omhandler hvordan bønder kan gjøre klimatiltak på sin gård i praksis, eller hvordan virkemidler kan utformes.

    Metan fra husdyr og husdyrgjødsel er den største bidragsyteren til klimagassutslipp fra jordbruket. Lystgass fra jord er også en viktig utfordring, og her er usikkerheten stor om størrelsen av tapene og effekten av ulike driftstilpasninger og tiltak. Andre utslippskilder er CO2 fra nedbryting av karbon i jord og fra forbruk av fossile energikilder i gårdsdriften. Det er behov for praktisk rettet kunnskap for å oppnå ytterligere reduksjoner i alle typer klimagassutslipp fra jordbruket. Aktuelle tema kan være optimalisering av gjødselbruk, herunder presisjonsgjødsling, drenering og jordpakking/jordstruktur eller helhetlig driftspraksis. Prosjekter som retter seg mot utslipp der god agronomi og økonomi ses i sammenheng er spesielt aktuelle. Likeledes er prosjekter som kan bidra til økt kunnskap om lystgasstap fra jordbruksdrift særlig aktuelle.

    Det er et mål å øke andel husdyrgjødsel inn i biogassproduksjonen. I den forbindelse er det aktuelt med prosjekter som tar for seg muligheter eller løsninger for å øke denne andelen. Det er også ønskelig med prosjekter som ser nærmere på bruk, lagring, distribusjon, klimanytte mm for biorest.

    Videre er det behov for mer kunnskap om ulike faktorer som påvirker karbonbalansen i dyrket jord og om tiltak som kan bidra til redusert karbontap og økt karbonbinding. Prosjekter som retter seg mot utvikling eller rådgivning om driftssystemer i plante- og husdyrproduksjon med lavere utslipp og økt binding av karbon er sentrale. Aktuelle stikkord her er direktesåing, ny metodikk innenfor jorddekkevester og fangvekster, praksis for godt samspill mellom produksjon og biologiske forhold i jord, og mer kunnskap om lagring av karbon på beite.

    Tilrettelegging for økt bruk av fornybare energikilder i jordbruket, energieffektivisering og energirådgivning er andre aktuelle tema. I tillegg kan det være aktuelt med prosjekter som tar for seg overgang til null- eller lavutslippsløsninger i maskinparken.

    Utfyllende omtale av temaet

     

    Naturmangfold og kulturminner i kulturlandskapet

    Strukturendringer og endring i driftsformer kan gi utfordringer for kulturbetinget naturmangfold og for økosystemtjenester levert fra jordbrukslandskapet. Blant annet er det nødvendig å vite mer om tiltak som kan sikre gode leveområder for pollinatorer i jordbrukslandskapet, herunder hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive og hvordan virkemidler kan utformes.

    Et sentralt tema er hvordan kulturlandskap og biologisk mangfold kan styrkes og synliggjøres i kombinasjon med vanlig jordbruksdrift. Formidling av egnet landbrukspraksis for istandsetting og skjøtsel av kulturminner, utvalgte naturtyper, annen trua natur og prioriterte arter er andre aktuelle problemstillinger. Kunnskap om effektive tiltak for fjerning av fremmede, skadelige arter er også aktuelt. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser og informerer om landbrukets bidrag til naturmangfold, kulturlandskap og ivaretakelse av kulturminner.

    Utfyllende omtale av temaet

     

    Forurensning til vann, jord og luft

    Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt forurensningskilder og effekt av tiltak er nødvendig for å målrette og gi god oppslutning om nødvendige tiltak. Det er ønskelig med prosjektsøknader blant annet innenfor:

    •gjødsling

    •lagring og håndtering av husdyrgjødsel og biorest

    •jordarbeiding

    •erosjon og arealavrenning

    •drenering og hydroteknikk

     

    Det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til oppfølging av vannforskriften. Prosjekter som omhandler økt kunnskap eller som ser på barrierer og muligheter for økt oppslutning i områder med vannmiljøutfordringer er derfor aktuelle.

    Prosjekter som ser på tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, jf. Norges forpliktelser til Gøteborgprotokollen, er aktuelle. Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

    Utfyllende omtale av temaet

  • Kven kan søkje?

    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søkje om tilskot frå programmet:

    • utrednings- og forskingsverksemder
    • fag- eller næringsorganisasjonar
    • andre føretak
  • Søknad og retningsliner

    Vennligst send Landbruksdirektoratet en e-post dersom du opplever utfordringer med innsending av søknad i Altinn!

    Søker skal søkje elektronisk på søknadsskjema fastsett av Landbruksdirektoratet. Trykk her for å komme til søknadsskjemaet. 

    Søker må logge seg inn via Altinn og må ha fått delegert riktig rettighet i Altinn av egen organisasjon for å kunne fylle ut og sende inn søknad.

    Berre ein søknad kan opprettast per føretak om gangen
    På vegne av same føretak er det berre ein person om gangen som kan opprette og sende inn søknad i Altinn. Søker kan utanfor Altinn arbeide med prosjektskildring og andre vedlegg som skal følge søknaden. Søker laster opp aktuelle vedlegg i den elektroniske søknaden når den skal sendes inn.

    Mal for prosjektskildring
    Last ned mal for prosjektskildring frå løysninga. Søker kan alternativt laste ned malen for prosjektbeskrivelse (bokmål) her eller malen for prosjektomtale (nynorsk) her og deretter laste den opp i løysninga.

    Søker er ansvarleg for å sende fullstendig søknad med relevante vedlegg innan fastsett frist. Landbruksdirektoratet vil deretter handsame søknaden. Vær merksam på at alle brev i saken vil gå til føretaket sin Altinn-innboks, med varsel på e-post/telefon til kontaktpersonen for prosjektet.

    Det kan gis tilskot for inntil tre år.

  • Søknader og prosjekt som har fått tilskot

    I tillegg til oversikten under, kan du finne ei omtale av kvart enkelt prosjekt.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2019

    24 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet i søknadsomgangen for 2019. Søknadsfristen var 12.10.2018 og det kom inn i alt 45 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2018

    15 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet for 2018. Søknadsfristen var 13.10.2017 og det kom inn i alt 35 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2017

    13 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet etter ordinær søknadsrunde for 2017. Søknadsfristen var 14.10.2016 og det kom inn til saman 43 søknader.

    I samband med jordbruksforhandlingane 2017 blei det sett av ytterlegare 2 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet for bruk i 2017. Midlane blei lyst ut med søknadsfrist 1.9.2017 og det kom inn 9 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskudd 2016

    12 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet for 2016. Søknadsfristen var 15.10.2015 og det kom inn i alt 41 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2015

    For 2015 var det to søknadsomgangar. 8 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet ved søknadsomgangen 15.10.2014 og det kom inn i alt 9 søknader. Ved søknadsomgangen 13.3.2015 kom det inn til saman 32 søknader, derav fekk 9 prosjekt tilskot.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2014

    26 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet i 2014. Søknadsfristen var 15.2.2014 og det kom inn 50 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2013

    Klima- og miljøprogrammet mottek i alt 56 søknader i 2013. Av desse har 23 prosjekt fått tilskot. Det har vore mange søknader innafor tema som forureining og reduserte utslepp av klimagassar, nokre søknader innafor kulturlandskap og biomangfold og få søknader på temaet klimatilpassing.