Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tilskudd til nasjonale prosjekter - Klima- og miljøprogrammet (KMP)

Jærdam (Copyright: Bent Tovslid)

Søknadsfrist: 12. oktober 2018

og ny elektronisk løsning for søknad og saksbehandling

Landbruksdirektoratet har utviklet en ny elektronisk løsning for søknad om og saksbehandling av tilskudd til nasjonale prosjekter fra Klima- og miljøprogrammet.

Fra og med søknadsomgangen 12. oktober 2018 skal den nye elektroniske løsningen Agros benyttes.

  • Utlysning av prosjektmidler for 2019

    Det er om lag 19 millioner kroner til disposisjon for nye prosjekter i 2019.

    Søknadsfrist: 12. oktober 2018

    Klima- og miljøprogrammet skal bidra til å nå landbrukspolitikkens målsettinger innenfor klima og miljø.

    Målene for klima- og miljøprogrammet er å bidra til

    • at produksjon av mat skal foregå med god ressursbruk og minst mulig forurensning, klimagassutslipp og tap av naturmangfold
    • å øke landbrukets miljøbidrag, som kulturlandskap, naturmangfold, binding av karbon og produksjon av biogass
    • å tilpasse agronomi og dyrkingssystem til endrede klimaforhold, med sikte på å opprettholde eller øke matproduksjonen og ivareta produksjonsressursene

    Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd til praktisk rettet kunnskapsutvikling, utredninger og informasjonstiltak som kan bidra til at målene for programmet nås. Kunnskapsutvikling kan blant annet innebære praktisk rettet forskning av begrenset varighet, med sikte på at resultatene raskt skal komme til nytte for næringsutøverne.

    Målgrupper for prosjektene kan være næringsutøvere, rådgivere, forvaltning og allmenheten.

    Prosjektene skal bidra til

    • at eksisterende eller ny kunnskap raskt når ut til næringsutøvere
    • oppdatert kunnskap for rådgivning og forvaltning
    • å informere om jordbrukets miljøinnsats til samfunnet for øvrig

    Prosjekter skal primært rettes mot utfordringer som har interesse ut over rene lokale eller regionale problemstillinger. Regionale prosjekter kan få tilskudd dersom problemstilling eller resultater vil ha stor overføringsverdi.

    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søke om tilskudd

    • utrednings- og forskningsvirksomheter
    • fag- eller næringsorganisasjoner
    • andre foretak

    I tillegg til nasjonale prosjektmidler som er utlyst her, forvalter fylkesmannen midler til fylkesvise tiltak med egne søknadsfrister.

    Det skal i 2019 fortsatt prioriteres  prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget om jordbrukets klimautfordringer.

  • Faglige prioriteringer for 2019

    Klimatilpasning

    Prosjektene skal bidra til økt fleksibilitet og robusthet i matproduksjonen, herunder til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget. Dette kan blant annet innebære tilpasning av jordarbeiding, dyrkingsteknikk, gjødsling, dyrkingssystem og dyre- og plantemateriale til endrede klimaforhold. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser hvilke betydning endrede klimabetingelser, herunder økt risiko for spredning av fremmede arter og plante- og dyresykdommer, vil ha for forvaltning av naturmangfold og jordbrukets kulturlandskap.

    Drenering er fremdeles et prioritert område. Prosjekter som retter seg mot forebygging av skader på jord og avlinger, herunder hydroteknikk og dyrkingssystem med bruk av jorddekkevekster og fangvekster er også aktuelle. Klimaendringene kan slå ulikt ut i ulike deler av landet og det kan være aktuelt å se på særskilte regionale utfordringer innenfor dette temaet.

    Utfyllende omtale av temaet

    Klimagassutslipp og karbonbinding

    Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt klimagassutslipp og effekt av tiltak er nødvendig for å målrette og gi god oppslutning om nødvendige tiltak.

    Metan fra husdyr og husdyrgjødsel er den største bidragsyteren til klimagassutslipp fra jordbruket. Lystgass fra jord er også en viktig utfordring, og her er usikkerheten stor om størrelsen av tapene og effekten av ulike driftstilpasninger og tiltak. Andre utslippskilder er CO2 fra nedbryting av karbon i jord og fra forbruk av fossile energikilder i gårdsdriften. Det er behov for praktisk rettet kunnskap for å oppnå ytterligere reduksjoner i alle typer klimagassutslipp fra jordbruket. Aktuelle tema kan være optimalisering av gjødselbruk, herunder presisjonsgjødsling, drenering og jordpakking/jordstruktur. Prosjekter som retter seg mot utslipp der god agronomi og økonomi ses i sammenheng er spesielt aktuelle. Likeledes er prosjekter som kan bidra til økt kunnskap om lystgasstap fra jordbruksdrift særlig aktuelle.

    Videre er det behov for mer kunnskap om ulike faktorer som påvirker karbonbalansen i dyrket jord og om tiltak som kan bidra til redusert karbontap og økt karbonbinding. Prosjekter som retter seg mot utvikling av, og rådgivning om, driftssystemer i plante- og husdyrproduksjon som bidrar til mindre utslipp og økt binding av karbon er sentrale innenfor dette området. Aktuelle stikkord her er jordarbeiding, direktesåing, ny metodikk innenfor jorddekkevester og fangvekster, praksis for godt samspill mellom produksjon og biologiske forhold i jord, og nye systemer for beiting.

    Tilrettelegging for økt bruk av bioenergi i jordbruket, energieffektivisering og energirådgivning er andre aktuelle tema.

    Prosjekter som ser på synergier mellom reduserte klimagassutslipp og andre miljøeffekter, som for eksempel redusert avrenning, er ønskelig.

    Utfyllende omtale av temaet

    Naturmangfold og kulturminner i kulturlandskapet

    Strukturendringer og endring i driftsformer kan gi utfordringer for kulturbetinget naturmangfold og for økosystemtjenester levert fra jordbrukslandskapet. Blant annet er det nødvendig å vite mer om tiltak som kan sikre gode leveområder for pollinatorer i jordbrukslandskapet, herunder hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive og hvordan virkemidler kan utformes.

    Et sentralt tema er hvordan kulturlandskap og biologisk mangfold kan styrkes og synliggjøres i kombinasjon med vanlig jordbruksdrift. God praksis for istandsetting og skjøtsel av kulturminner og utvalgte naturtyper, verneområder og prioriterte arter er andre aktuelle problemstillinger. Det kan også være aktuelt med prosjekter som belyser og informerer om landbrukets bidrag til naturmangfold, kulturlandskap og ivaretakelse av kulturminner.

    Utfyllende omtale av temaet

    Forurensning til vann, jord og luft

    Et godt faktabasert kunnskapsgrunnlag rundt forurensningskilder og effekt av tiltak er nødvendig for å målrette og gi god oppslutning om nødvendige tiltak. Det er ønskelig med prosjektsøknader blant annet innenfor:

    • gjødsling
    • lagring og håndtering av husdyrgjødsel og biorest
    • jordarbeiding
    • erosjon og arealavrenning
    • drenering og hydroteknikk

    Prosjekter som ser på tiltak for å redusere ammoniakkutslipp, jf. Norges forpliktelser til Gøteborgprotokollen, er aktuelle. Det er også ønskelig å belyse potensialet for bruk av biogjødsel og kompost.

    Utfyllende omtale av temaet

  • Kven kan søkje?

    Alle som arbeider med kunnskapsutvikling eller kunnskapsformidling kan søkje om tilskot frå programmet:

    • utrednings- og forskingsverksemder
    • fag- eller næringsorganisasjonar
    • andre føretak
  • Søknad og retningsliner

    Søker skal søkje elektronisk på søknadsskjema fastsett av Landbruksdirektoratet. Trykk her for å komme rett til søknadsskjemaet. 

    Mal for prosjektbeskrivelse
    Last ned mal for prosjektbeskrivelse frå løysninga. Søker kan alternativt laste ned malen her og deretter laste den opp i løysninga.

    Søker er ansvarleg for å sende fullstendig søknad med relevante vedlegg innan fastsett frist. Landbruksdirektoratet vil deretter handsame søknaden.

    Det kan gis tilskot for inntil tre år.

  • Søknader og prosjekt som har fått tilskot

    I tillegg til oversikten under, kan du finne ei omtale av kvart enkelt prosjekt.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2018

    15 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet for 2018. Søknadsfristen var 13.10.2017 og det kom inn i alt 35 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2017

    13 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet etter ordinær søknadsrunde for 2017. Søknadsfristen var 14.10.2016 og det kom inn til saman 43 søknader.

    I samband med jordbruksforhandlingane 2017 blei det sett av ytterlegare 2 mill. kroner til Klima- og miljøprogrammet for bruk i 2017. Midlane blei lyst ut med søknadsfrist 1.9.2017 og det kom inn 9 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskudd 2016

    12 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet for 2016. Søknadsfristen var 15.10.2015 og det kom inn i alt 41 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2015

    For 2015 var det to søknadsomgangar. 8 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet ved søknadsomgangen 15.10.2014 og det kom inn i alt 9 søknader. Ved søknadsomgangen 13.3.2015 kom det inn til saman 32 søknader, derav fekk 9 prosjekt tilskot.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2014

    26 prosjekt fekk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet i 2014. Søknadsfristen var 15.2.2014 og det kom inn 50 søknader.

    Søknader og prosjekt som fekk tilskot 2013

    Klima- og miljøprogrammet mottek i alt 56 søknader i 2013. Av desse har 23 prosjekt fått tilskot. Det har vore mange søknader innafor tema som forureining og reduserte utslepp av klimagassar, nokre søknader innafor kulturlandskap og biomangfold og få søknader på temaet klimatilpassing.