Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Friluftsliv

Seter ved vann

Friluftsliv er ein del av norsk kulturarv med røter både i innhaustingstradisjonane i bygdene og turkulturen i byane. Allemannsretten, retten til fri ferdsel og opphald i utmark, utgjer fundamentet i norsk friluftslivstradisjon. Allemannsretten er tufta på respekt for naturen og omsynsfull framferd både i forhold til miljøverdiar, grunneigarar og andre brukarar.

  • Eit aktivt friluftsliv

    Gjennom eit aktivt friluftsliv aukar kunnskap og forståing av samspelet i naturen. Det er eit nasjonalt mål at alle skal ha moglegheit til å drive friluftsliv som helsefremmande, trivselskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles.

    I 2013 vart det utarbeida ein nasjonal strategi for eit aktivt friluftsliv, som legg opp til auka bruk av by- og tett­stads­nære land­bruks­område til friluftsliv, mellom anna gjennom frivillige avtalar med grunneigarane. Det er eit spesielt fokus på tilrettelegging for barn og unge. Vidare vil regjeringa halde fram med å sikre friluftsområde slik at alle kan få tilgang til dei. Ein ny handlingsplan for statleg sikring og tilrettelegging av friluftsområde legg opp til å prioritere område ved byar og tettstader i åra framover. Miljødirektoratet har overorda ansvar for å følge opp dei nasjonale målsettingane knytt til friluftsliv, og du kan finne meir informasjon om friluftsliv på deira nettstad.

  • Friuftsliv i jordbrukslandskapet

    St. meld. 9 (2011-2012) «Landbruks- og matpolitikken» legg opp til å auke samarbeidet mellom landbruket, kommunane og frivillege organisasjonar for å vidareutvikle tilbod om friluftsliv i kulturlandskap, skog og utmark. Vegane i landbruket er viktige ferdselsårer for friluftsliv, og det er eit mål at landbruket i større grad bidrar til at næringa sitt behov for veg vert kombinert med behova til friluftslivet. Landbruket har eit særskilt ansvar for å gjere eigne areal tilgjengeleg for ferdsel, og for å følge opp dei nasjonale måla for friluftsliv i jordbrukslandskapet.

    Opplevinga av den nære samanhengen mellom natur og kultur er verdifull for friluftslivet. I byar og tettbygde strøk utgjer kulturlandskapet på same tid ein del av grøntstrukturen og markaområda. Forutan å ha eigenverdi som friluftslivsområde, er kulturlandskapet derfor og eit viktig bindeledd mellom byen eller tettstaden, og skog- og fjell­områda rundt. Denne bruken av kulturlandskapet aukar forståinga for dei verdiane landbruket framstiller og tek vare på, til dømes dyrka mark. Det er derfor viktig at kulturlandskapet er tilgjeng-eleg for friluftslivet.

    Det er viktig å tilpasse landbruksdrifta slik at vi tek vare på verdien areala har som friluftslivs- og opp­levings­område for befolkinga. Det gjer ein blant anna ved å opne for ferdsel og auke tilkomsten i landskapet. Landbruket har fleire verkemiddel som rettar seg mot friluftsliv:

    • Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) har til føremål å fremme natur- og kulturminneverdiane i kultur­landskapet og redusere forureining frå jordbruket. Det kan blant anna søkast om midlar til å tilretteleggje for større tilgjengelegheit og oppleving i landskapet, og til å halde verdifulle område opne.
    • Friluftsliv er eit av områda innanfor Regionalt miljøprogram (RMP). Aktuelle tiltak det kan søkast om tilskot til er til dømes vedlikehald av turtrasèar og merking av stiar.
    • For skogbruket gjeld lov om skogbruk, med formål om blant anna å ta omsyn til landskapet, friluftslivet og kulturverdiane i skogen. Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) kan gi tilskot til tiltak for å vidareutvikle miljøverdiar knytt til biologisk mangfald, landskap, friluftsliv og kulturminne.

     

    Kompetansen og lokalkunnskapen til mange grunneigarar i landbruket er viktig, og grunneigarane bidrar til å fremme friluftsliv i lokalmiljøet, gjennom eit samarbeid med kommune og friluftsorganisasjonar om etablering av stiar, merking av løyper, etablering av parkeringsplassar, sal av jakt- og fiskekort osb.

  • Naturarven som verdiskaper

    "Naturarven som verdiskaper" var eit program som gjekk mellom 2010 og 2013, der hovudmålet var å bidra til at verneområde og andre verdifulle naturområde kan bli viktige ressursar i samfunnsutviklinga. Programmet skulle óg bidra til å betre samarbeidet på alle nivå knytt til verneområdet og lokalsamfunnet. Programmet var eit samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, der Miljødirektoratet hadde ansvaret for programmet, medan Landbruksdirektoratet sat i ressursgruppa i programmet.

    Du kan lese meir om programmet på Miljødirektoratet si nettside. Miljødirektoratet har utarbeida ein rettleiar for verdiskaping med utgangspunkt i naturarva. Rettleiaren er laga for dei som arbeidar med tilrettelegging for verdiskaping. Du finn rettleiaren under.

    Du kan óg lese meir om verdiskaping og naturbasert reiseliv på Miljødirektoratet si nettside.