Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en økonomisk satsing og en arbeidsmåte for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og med regional landbruks-natur- og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak. På regionalt nivå har  fylkesmannens landbruksavdeling vært koordinator for arbeidet. Fra og med 2020 skal kommunene overta oppgaven fra fylkesmannen.

Satsingen på Utvalgte kulturlandskap er rettet mot målene om å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap og ivaretakelse av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer. Grunnleggende for valg av områder er at de i størst mulig grad omfatter jordbrukslandskap med både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. En forutsetning er også at det er realistisk å få til langsiktig drift i områdene. Videre er det en forutsetning at etablering av et område som utvalgt kulturlandskap i jordbruket er frivillig. Fylkene fremmer på oppdrag fra direktoratene forslag, etter å ha forsikret seg om at kommuner og grunneiere er positive og ønsker å være med. Det er frivillig om den enkelte grunneier/driver vil inkludere sin eiendom i det aktuelle området og om vedkommende vil forplikte seg til å gjøre tiltak.

Utvelgelsesprosessen startet i 2008. Bakgrunnen for satsingen var en oppfølging av det nasjonale målet om at spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og fått en særskilt forvaltning innen 2010 (LMDs St.prp. nr. 1 (2005-2006)). Vekten på å få med motiverte grunneiere, og erkjennelsen av at grunneierne var nøkkelaktørene representerte noe vesentlig nytt i forhold til tidligere arbeid med jordbrukets kulturlandskap.

Ved oppstart i 2009 var 20 områder med i ordningen, utvidet til 22 i 2010. I 2017-2020 ble ordningen utvidet med 23 nye områder. Samlet budsjett har de siste årene økt fra 12 mill. kroner i 2016 til om lag 37,3 mill. kroner i 2020.

I 2020 overtar kommunene ansvaret for forvaltning av tilskuddet. Ny forskrift ikraftsatt 1.1.2020.

Les mer om 10 år med utvalgte kulturlandskap i jordbruket  på regjeringens nettsider.

Se video laget i forbindelse med 10-årsjubileum for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket:

 Se video i større format (VIMEO)

Klikk på menypunktene til venstre for informasjon om, og bilder fra, de enkelte utvalgte kulturlandskapene.

• Akershus, Øya - Nordre Eik
• Aust-Agder, Furøya
• Aust-Agder, Rygnestad og Flateland
• Buskerud, Steinssletta
• Buskerud, Leveld
• Finnmark, Goarahat og Sandvikhalvøya
• Finnmark, Sää'msjidd/Skoltebyen/Kolttakylä
• Hedmark, Helgøya
• Hedmark, Vangrøftdalen - Kjurrudalen
• Hedmark, Finnskogen 
• Hordaland, Gjuvslandslia
• Hordaland, Havrå
• Møre og Romsdal, Fjellgardane i Sunndal
• Møre og Romsdal, Alnes
• Møre og Romsdal , Hjørundfjorden og Norangsdalen
• Nordland, Engan-Ørnes og Kjelvik
• Nordland, Blomsøy-Hestøy og Skålvær
• Nordland, Engeløya
• Nordland, Røst
• Oppland, Nordherad
• Oppland, Stølsvidda
• Oslo, Nordmarksplasser
• Oslo, Sørkedalen
• Rogaland, Rennesøy
• Rogaland, Suldal
• Sogn og Fjordane, Grinde og Engjasete
• Sogn og Fjordane, Stadlandet
• Sogn og Fjordane, Lærdal
• Sogn og Fjordane, Ormelid
• Telemark, Jomfruland og Stråholmen
• Telemark, Hjartdal og Svartdal
• Troms, Skárfvággi/Skardalen
• Troms, Skallan-Rå
• Trøndelag, Frostating
• Trøndelag, Klevgardan
• Trøndelag, Kvelia
• Trøndelag, Seterdalene i Budalen
• Trøndelag, Leka
• Trøndelag, Tarva
• Trøndelag, Austrått
• Vest-Agder, Vest-Lista
• Vestfold, Færder
• Østfold, Bøensætre med plasser
• Østfold, Rygge

Ullensvang i Vestland kom med i 2020 - Omtale mangler på nettsiden

Gran i Innlandet kom med i 2020 - Omtale mangler på nettsiden

(Oppdatering med nye fylkes-/kommunenavn kommer når Landbruksdirektoratet lansere nye nettsider januar 2021.

Ny Forskrift om tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap trådte i kraft 1.1.2020.   

I 2020 overtok kommunene ansvaret for forvaltning av tilskuddet.

Satsingen er tverrfaglig og er organisert som et spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Sentralt er samarbeidet mellom direktoratene Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, som utgjør sekretariatet for satsingen. Landbruksdirektoratet har koordineringsansvaret.

Det som er helt nytt i 2020 er at kommunene skal fatte vedtak om tilskudd og sørge for utbetaling av midler og generelt overta det forvaltningsansvaret som tidligere lå til fylkesmannen. Kommunen blir vedtaksmyndighet og fylkesmannen blir klageinstans.  

I forbindelse med oppgaveoverføringen vil også kommunen få ansvar for å utarbeide/vedlikeholde forvaltningsplaner el for områdene. Disse planene bør utarbeides i dialog med regional landbruks-, natur- og kulturminneforvaltning.  

På regionalt nivå er Fylkesmannens landbruksavdeling tillagt rollen som koordinator . De samarbeider med Fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget). 

I de fleste områdene er det dannet et samarbeidsorgan med representanter fra regional og lokal forvaltning, grunneiere, næringsorganisasjoner etc.

Tilskuddet gjelder for tiltak innenfor Utvalgte kulturlandskap i jordbruket slik disse er avgrenset i Naturbase

Både privatpersoner og foretak kan søke tilskudd.

Øvrige bestemmelser om hvem som  kan få tilskudd, hvilke tiltak som er berettiget tilskudd, samt om hvilke vilkår som må være oppfylt, finner du i  Forskrift for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

Kommunen kan innvilge tilskudd i samsvar med formålet med tilskuddsordningen og målsettinger i eventuelle planer for området.

Tiltak som gis tilskudd kan f.eks være:

-              restaurering og skjøtsel av arealer

-              istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av bygninger og andre kulturminner

-              tilrettelegging for ferdsel og friluftsliv

-              formidling

-              nødvendig planlegging av tiltak

-              kartlegging og dokumentasjon av landskapsverdier

-              kartlegging og dokumentasjon av behov for skjøtsel og sikring av natur- og kulturminneverdier

-              andre tiltak som fremmer formålet med ordningen.

I vurderingen av hvilke søknader og tiltak som skal prioriteres skal kommunen legge vekt på i hvilken grad:

-              kostnadene står i forhold til tiltakets mål og antatte effekt

-              tiltaket inngår i et målrettet og langsiktig arbeid som fremmer formålet med tilskuddsordningen.

Det må foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier og eventuelle berørte rettighetshavere.

Det er kommunen som lyser ut tilskudd.

Søknader skal fra og med 2020 sendes inn digitalt med innlogging via ID-porten/Altinn. 

Det er kommunen som fastsetter søknadsfrist. Kommunen skal utlyse alle tildelte tilskuddsmidler. Søknad om tilskudd skal sendes til kommunen på digitalt søknadskjema fastsatt av Landbruksdirektoratet. 

Kommunen kan sette ytterligere krav til innhold i søknad.

Det er kommunen som behandler søknaden, skriver vedtaksbrev,  samt utbetaler tilskudd gjennom den elektroniske saksbehandlerløsningen Agros. Alle brev som gjelder søknaden vil bli sendt til søkerens innboks i Altinn.

Øvrige bestemmelser om hvem som  kan få tilskudd, hvilke tiltak som er berettiget tilskudd, samt om hvilke vilkår som må være oppfylt, finner du i  Forskrift for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

Før du starter å fylle ut den elektroniske søknaden er det lurt å ha en del opplysninger og dokumenter tilgjengelig.

Med tilskudd til engangs-/investeringstiltak menes tidsavgrensede tiltak, ofte med tre års arbeidsfrist.  Typiske eksempel: istandsetting av bygninger og andre kulturminner, restaurering og skjøtsel av gjengrodd areal, oppsetting av gjerder, tilrettelegging for ferdsel og friluftsliv og lignende. Utarbeiding av skjøtselsplaner, gjennomføring av kurs og slåttedager, planlegging av tiltak og lignende anses også som investeringstiltak. 

 Opplysninger som etterspørres i søknadskjemaet:

Beskrivelse av tiltaket:

• I hvilket utvalgt kulturlandskap skal tiltaket gjennomføres i?
• Søker du om tilskudd til drift/årlig tiltak eller engangs-/investeringstilskudd?
• Hvor skal tiltaket gjennomføres?
• Hva du har tenkt å gjøre?
• Beskriv området og tilstanden til bygningen/ arealet el. hvor tiltaket skal gjennomføres.
• Beskrive omfang av og formålet med tiltaket.
• Hvordan skal tiltaket gjennomføres (arbeidsmetoder, materialer etc.)?
• Hvem skal utføre tiltaket?
• Begrunn hvordan dette tiltaket er i tråd med formålet med ordningen.
• Beskriv nåværende bruk og hva du har tenkt å bruke bygningen/arealet/ objektet til etter at tiltaket er fullført.
• Fremdriftsplan for tiltaket

Obligatoriske vedlegg

• Søker du om tilskudd til drift/årlig tiltak må du laste opp et obligatorisk vedlegg hvor du skal fylle inn opplysninger om omfang av dyr på beite, areal som skal skjøttes, setring, gjerding, ferdselstiltak mm. Du trenger ikke legge ved kostnadsoverslag, finansieringsplan eller søknadsbeløp ved søknad om drift/årlig tiltak.
• Søker du om tilskudd til engangs-/investeringstilskudd må du laste opp et obligatorisk vedlegg hvor du skal fylle inn kostnadsoverslag, søknadsbeløp og finansieringsplan.
• Kostnadsoverslaget skal omfatte de totale kostnadene for tiltaket som det søkes om tilskudd til. Dette kan være både materialkostnader, kjøp av tjenester og arbeid. Oppgi beløp eksl. mva. dersom tiltaket er fradragsberettiget mva.
• Dersom du har fått et detaljert pristilbud fra eks håndverker/entreprenør kan dette legges med som vedlegg.
• I finansieringsplanen skal du oppgi hvordan du har tenkt å finansiere tiltaket du søker om å gjennomføre. Du må oppgi hvor mye du har tenkt å søke i tilskudd fra utvalgte kulturlandskap. Du må oppgi om du har egenandel, egenkapital eller har du tenkt å utføre noe arbeid selv (ved egeninnsats oppgi sats/antall timer). Du må også oppgi om du har søkt eller mottatt annen finansiering til dette tiltaket fra andre finansieringskilder (eks fra Kulturminnefondet, Sparebankstiftelsen, SMIL, miljøforvaltningens virkemidler el.).

Kommunen kan sette ytterligere krav til søknadens innhold. Ved utlysningen skal kommunen opplyse om hvilke satser og egenandeler som gjelder for ulike tiltak.

Mal for obligatorisk vedlegg til søknad om tilskudd til drift/årlig tiltak

Mal for obligatorisk vedlegg til søknad om tilskudd til investerings-/engangstiltak

 Andre vedlegg som er relevante: 

• kart som viser hvor tiltaket skal gjennomføres. Bruk gjerne Gårdkart på internett for å tegne og lage pdf-dokument som kan lastes opp
• bilder av arealet eller objektet før tiltaket settes i gang
• arbeidstegninger som beskriver materialer og metoder
• skriftlig tillatelse for gjennomføring av tiltaket fra eier og eventuelle rettighetshavere dersom du selv ikke er eier av eiendommen der tiltaket skal gjennomføres
• skriftlig avtale om gjennomføring av fellestiltak med flere andre aktører.
• uttalelser fra fagfolk om det planlagte tiltaket
• skjøtselsplaner og tilstandsregistreringer
• bekreftelse fra andre finansieringskilder

Trenger du hjelp?

• Det er kommunen som behandler søknader. Har du spørsmål om søknaden, ta kontakt med kommunen som har ansvaret for ordningen.
• Dersom det er tekniske problemer med søknadsskjemaet kan dette meldes til support@landbruksdirektoratet.no

Får du innvilget tilskudd, blir pengene først utbetalt etter en skriftlig anmodning. Nærmere krav til dokumentasjon og rapportering ved del- og sluttutbetaling er omtalt i tilskuddsbrevet.

For flerårige og større prosjekter kan det være aktuelt å be om utbetaling underveis i prosjektperioden. For ettårige- og mindre prosjekter skal anmodning om utbetaling fortrinnsvis skje etter at prosjektet er avsluttet. Deler at tilskudd kan utbetales etter hvert som du godtgjør framdrift i gjennomføringen av tiltaket og rapporteringen er godkjent. Minst 25 % av tilskuddet blir holdt tilbake til tiltaket er gjennomført og en sluttrapport og sluttregnskap er godkjent.

Hvis du får innvilget  tilskudd, skal du sende en rapport om måloppnåelse, og bruken av tilskuddet sammen med utbetalingsanmodningen.

Landbruksdirektoratet har laget rapporteringsskjema som er obligatoriske å legge ved utbetalingsanmodningen for del- og sluttutbetaling: 

-  mal rapporteringsskjema for tilskudd til engangs/- investeringstiltak

- mal rapporteringsskjema for tilskudd til drift-/årlig tiltak

Det kan være ulike krav til rapportering og dokumentasjon i gamle og nye saker. I nye vedtak etter 1. mai 2020 skal Landbruksdirektoratets rapporteringsskjema fylles ut og legges ved. For vedtak fattet før 1. mai 2020 er det ikke et vilkår, men det er anbefalt at alle benytter samme rapporteringsskjema.

Du kan sende utbetalingsanmodningen digitalt via Altinn.  Her er veiledning om hvordan du skal få registrert digital utbetalingsanmodning, slik at du kan få tilskuddet utbetalt til kontoen din.

Når saksbehandler har behandlet utbetalingsanmodningen din får du tilsendt svarbrevet i Altinn eller Digipost. Det sendes et varsel til kontaktinformasjonen som er oppgitt på søknaden.

Presentasjon om ny forskrift og overføring av oppgaver til kommunene ved Vibeke Godal og Kari Stuberg, Landbruksdirektoratet 23.01.2020

Presentasjon om Utvalgte kulturlandskap og verdensarv i Agros ved Turid Trötcher og Kari Stuberg, Landbruksdirektoratet 23.01.2020

Skjermbilder av søknads- og saksbehandlerskjema i Agros

Mal for obligatorisk vedlegg til søknad om tilskudd til drift/årlig tiltak

Mal for obligatorisk vedlegg til søknad om tilskudd til investerings-/engangstiltak

Veiledningstekster for saksbehandler i Agros, Miljøtema og tiltaksgrupper

Brukerveiledning for saksbehandler i Agros - behandle digital utbetalingsanmodning og etterrapportering

Brukerveiledning for søker i Altinn - digital utbetalingsanmodning

• Publikasjoner

  • Mal for forvaltningsplan, sjekkliste - Utvalgte kulturlandskap

    År: 2017 | Publisert dato: 27.10.09 | Type: Veiledning

Som en del av kommunereformen og i tråd med Stortingets vedtak, vil kommunene få overført ansvaret fra fylkesmannen for forvaltningen av tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap, jf. Meld. St. 14 (2014-2015) og Prop. 91 L (2016-2017).

Forslag til ny forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap ble sendt på høring i 2019.  For mer informasjon om høringen og alle høringsinnspillene finner du her.

Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren utredet i 2018 de ulike forvaltningsnivåenes rolle og ansvar knyttet til forvaltningen av tilskuddet, og konsekvenser av å flytte forvaltningsoppgaver til kommunene. Utredningen finner du her.

Her finner du publiserte rapporter, utredninger og nyhetsbrev mm

• Publikasjoner

  • Årspport for utvalgte kulturlandskap 2019

    År: 2019 | Publisert dato: 03.04.20 | Type: Årsmelding

  • Utvalgte kulturlandskap. Natur, kulturarv og levebrød

    År: 2019 | Publisert dato: 14.08.19 | Type: Brosjyre

  • Årsrrapport Utvalgte kulturlandskap i jordbruket 2018

    År: 2019 | Publisert dato: 04.04.19 | Type: Rapport

  • Årsrapport Utvalgte kulturlandskap i jordbruket 2017

    År: 2018 | Publisert dato: 04.04.19 | Type: Rapport

  • Utredning overføring av oppgaver til kommunene. Utvalgte kulturlandskap og verdensarv. 1.11.2018

    År: 2018 | Publisert dato: 28.02.19 | Type: Rapport

  • Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - nye områder 2018-2020

    År: 2018 | Publisert dato: 19.06.18 | Type: Rapport

  • Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - nye områder 2017 - 2020

    År: 2017 | Publisert dato: 30.06.17 | Type: Rapport

  • Årsrapport 2016 utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    År: 2016 | Publisert dato: 28.04.17 | Type: Rapport

  • Årsrapport 2015 - Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    År: 2015 | Publisert dato: 18.04.16 | Type: Årsmelding

  • Årsrapport 2014 - Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    År: 2014 | Publisert dato: 18.04.16 | Type: Årsmelding

  • Utvalgte kulturlandskap- oppsummering og anbefalinger fra sekretariatet til LMD og KLD 2014

    År: 2014 | Publisert dato: 09.04.14 | Type: Rapport

  • Årsrapport 2013 - Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    År: 2013 | Publisert dato: 09.04.14 | Type: Rapport

  • Evalueringsrapporten fra Østlandsforskning 2013 - Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    År: 2013 | Publisert dato: 09.04.14 | Type: Rapport

  • Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    År: 2009 | Publisert dato: 26.06.09 | Type: Brosjyre

  • Utvalgte kulturlandskap i jordbruket - tilråding til LMD og MD

    År: 2008 | Publisert dato: 12.01.09 | Type: Rapport

  • Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

    År: 2007 | Publisert dato: 15.11.07 | Type: Rapport

• Annet

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap i jodbruket desember 2018

    Publisert dato: 17.12.18

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap i jordbruket juni 2018

    Publisert dato: 26.06.18

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap i jordbruket juli 2017

    Publisert dato: 06.07.17

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap desember 2016

    Publisert dato: 22.12.16

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap juni 2016

    Publisert dato: 01.07.16

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap desember 2015

    Publisert dato: 06.01.16

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap juli 2015

    Publisert dato: 03.07.15

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap november 2014

    Publisert dato: 07.11.14

  • Navn på fotografer til fotocollagen utvalgte kulturlandskap

    Publisert dato: 23.06.14

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap juni 2014

    Publisert dato: 23.06.14

  • Nyhetsbrev Utvalgte kulturlandskap 2013

    Publisert dato: 23.06.14

Bakgrunn for satsingen
Jordbrukslandskapet er skapt av mennesker i samspill med naturen. Bygninger, steingjerder, gravhauger og ferdselsveier er bygget, og slåttenger, lyngheier, beitemarker og lauvingslier er blitt til gjennom bruk av arealer gjennom lang tid, mange steder flere tusen år. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er resultat av den samlete aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes.

Høsten 2004 ble det arrangert en nasjonal konferanse om kulturlandskap og arealbruk i Stavanger. Her lanserte daværende landbruksminister Lars Sponheim for første gang et nytt nasjonalt mål om at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». Han framhevet samtidig kulturlandskap som et eget politikkområde. I 2006 ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene SLF, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og RA et oppdrag basert på dette miljømålet, som da lå inne i LMDs St.prp. nr. 1 (2005-2006). Samtidig ble det vist til det nasjonale resultatmålet i St. meld. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand om at «kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes». Satsingen var også forankret i oppfølging av Den europeiske landskapskonvensjonen, 2010-målet for biologisk mangfold og andre nasjonale mål for landskap, kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner. Etter forarbeid i 2007 og 2008 startet satsingen i 2009.

Formål
Formålet med satsingen er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg landskapsområder med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene er det grunnleggende at:

• de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med svært store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie
• det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold 

Områdene er videre valgt ut fra følgende kriterier: helhetlige landskap, kontinuitet og tidsdybde, representativitet eller særpreg og formidlingsverdi. Det er lagt vekt på at områdene skal gi en best mulig nasjonal representativitet med hensyn til landskapstyper, driftstilpasninger og geografisk spredning. De store variasjonene i det norske landskapet gjør dette til en utfordring. Et sentralt prinsipp ved utvelgelsen av områder har vært at grunneierne i området selv skal ønske at området blir utvalgt – det skal m.a.o. være frivillig å bli et Utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

Utvalgte kulturlandskap skal også gi kunnskap og opplevelser og være en ressurs for framtiden. De skal ivaretas for å gi allmennheten kunnskap og opplevelser om vår jordbrukshistorie, være en ressurs for verdiskaping for eier/bruker og referanseområder for forvaltning og forskning knyttet til tradisjonelle jordbrukslandskap. 

Fagsamling for forvaltningen

24.april 2019 i Oslo

Referat fra samlingen

Sammenstilling av gruppeoppgave

Presentasjoner fra sekretariatet

Presentasjon om profilering og jubileum

Nettverkssamling i Bodø og Sørfold - 2018

21. - 22. august 2018

Program for samlingen 

Presentasjoner

Åpning ved direktør Ellen Hambro, Miljødirektoratet

Orientering fra direktoratene

Skjøtsel av kulturmark v/Ellen Svalheim, NIBIO

Besøksforvaltning og merkevarebygging v/Hege Husby Talsnes, Miljødirektoratet

Erfaringsutveksling - muligheter og utfordringer:

Grinde-Engjasete, v/Roald Lunde

Nordherad v/Ola Kaurstad

Bøensætre med plasser v/Egil og Hedda Kortnes

Hoddevik v/Grethe og Jan Ove Hoddevik

Hjartdal og Svartdal v/Olav Tho  

Fagsamling for forvaltningen

25.april 2018 i Oslo

Program for samlingen

Referat fra samlingen

Presentasjoner

Nytt fra direktoratene - overføring av oppgaver til kommunene, erfaringer med ny forskrift, nye områder og jubileumsåret 2019

Erfaringer med ny forskrift v/Anders Mona, Fylkesmannen i Trøndelag

Røst v/Arne Farup, Fylkesmannen i Nordland

Suldal v/Nono Dimby, Fylkesmannen i Rogaland

Stølsvidda v/Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland

Norangsdalen og Hjørundfjorden v/Ragnhild Naug Aas, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Reiselivsstrategi og Grüne Woche v/Grete Gausemel, Landbruks- og matdepartementet

Nettverkssamling i Nordland 2018 v/Arne Farup, Fylkesmannen i Nordland

Fagsamling for forvaltningen
5. april 2017 i Trondheim

Program for samlingen

Referat fra samlingen

Presentasjoner

Årsrapport, status mm v/direktoratene

Intro - ny forskrift v/direktoratene

Erfaringer med ny forskrift v/Arne Farup, Nordland

Utvidelse, status og prosess v/direktoratene

Skallan-Rå v/Cathrine Amundsen, Troms

Ormelid v/Trude K. Knagenhjelm, Sogn og Fjordane

Hjartdal og Svartdal v/Anne Aasmundsen, Telemark

Leveld v/Per R. Hauge, Buskerud

Værne kloster v/Kjersti Stenrød, Østfold

Nettverkssamling på Øya - Nordre Eik 2016

Den nasjonale nettverkssamlingen for utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble arrangert på Nannestad i Akershus, 23.- og 24. august 2016.

Til sammen var det over 120 er grunneiere, bønder og forvaltning fra Norges 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som deltok på nettverkssamlingen. Også denne samlingen ble gjennomført i nydelig sommervær! Varaordfører i Nannestad, Karl Henrik Laache,  åpnet samlingen sammen med Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde og statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Terje Halleland. Satsingen på utvalgte kulturlandskap blir beskrevet som en suksess og skal videreføres. Nå er målet å øke antall områder frem mot 2020. 

Oskar Puschman, Nibio, kjent for sine endringsbilder, har også fotografert i de fleste utvalgte områdene. Han holdt et inspirerende innlegg som illustrerte godt resultater av arbeidet. Han minner alle om hvor viktig det er å ta bilder før og etter at tiltak er gjennomført.

Øya- Nordre Eik er Akershus sitt utvalgte kulturlandskap. Resten av dagen ble deltagerne guidet rundt i området i buss og til fots. Underveis på bussen fikk vi av «bussvertene» Marit Sand og Eivind Engh, fra landbrukskontoret i Nannestad høre om landbruket som en viktig næring i kommunen, utfordringer knyttet til bratt terreng, bakkeplaneringer, drenering, gjengroing og nærhet til flyplassen Gardermoen.

Første stopp var på Nordre Eik hos Eva Østrem Eik og Odd Lindstad. Her fikk vi høre om området og gårdens historie og om hvordan det er å skjøtte det bratte ravinelandskapet gjennom beiting, rydding og vedlikehold av kilometer lange gjerder.  Vi fikk også høre om hvordan det istandsatte baksterhuset på gården har blitt et viktig samlingspunkt for ulike generasjoner i bygda. Etter en ny kjøretur gikk vi til fots i området. Thorolf Holter og Lars Jahr fortalte underveis om historiske veier, stedsnavn og rydding av turstier. På Ukkestad gård fortalte Morten Lyshaug og Ole Audun Vassengen om utviklingen på gården og bruk og bevaring av bygninger. Mens vi så utover landskapet med kornåkre, bakker med beite og områder med skog, holdt Torgeir Tvedt et engasjerende innlegg om hvordan ulike landbrukspolitiske virkemidler har påvirket landskapet. Hos Bjørn og Barbro Vøien Aaby på Lyshaug fikk vi høre om livet som aktiv og moderne melkebonde i ravinelandskapet. Å slippe dyra ut på beite er en forutsetningen for å skjøtte verdiene i dette landskapet. Deretter gikk turen ned i  ravinene, området som også har status som landskapsvernområde. Liv Dervo fra Nannestad kommune fortalte om hvilke verdier som finnes i dette landskapet. Lars Jahr fortalte om det britiske flyet som styrtet her ved Sogna i maidagene i 1945. Det ble anlagt minnelund for britene som omkom i styrten. En engasjert historieforteller fortalte om bakgrunnen for minnelunden og hvilken betydning dette stedet  har for mange.  

På dag to fikk deltagerne orientering fra sekretariatet. Cecilie Askhaven, Landbruksdirektoratet, fortalte  om den nye forskriften som skal tre i kraft fra 1.1.2017. Det ble også orientert om nettløsningen for formidling av endringsbilder som er under utarbeidelse sentralt.

Einar Engen fra Kulturminnefondet og Margret Lie Wessel fra Akershus bygningsvernsenter kom med eksempler og råd om hvordan sikre og ta vare på kostnadskrevende bygningstiltak.

En sentral bolk på disse nettverkssamlingene er erfaringsutveksling mellom representanter fra områdene. Erling Tingstad fra Vanggrøftdalen – Kjurrudalen, satte oss inn i hvilke gleder og utfordringer det er ved å drive moderne seterdrift.  Arne Marton Reianes, fra det utvalgte området Hodne- Vikevåg, Helleland- Bø og Førsvoll fortalte om samarbeidet blant grunneierne med skjøtting av kystlyngheia, brenning, rydding av barskog og gjerding. Han fortalte også om utfordringer med turstier, løshunder og flått i området. Torstein Kiil representerte Jomfruland og Stråholmen. Han ga gode og praktiske råde råd om hvordan få dugnadsarbeidet til å fungere. Einar Hårstad, Nordherad, fortalte blant annet i sitt innlegg om attåtnæringer i området. Dagen ble avsluttet med et kåseri fra Erling Krogh, Jomfruland- Stråholmen om ulike oppfattelser av landskap og om hvordan forskere og forvaltning og de som bor på stedet ser ulike verdier i det samme landskapet.

Satsingen på utvalgte kulturlandskap er et spleiselag mellom Landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren arrangerte samlingen i tett  samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Nannestad kommune.

Her finner du innleggene fra samlingen:

Cecilie Askhaven - Landbruksdirektoratet

Einar Engen  - Kulturminnefondet

Margret Lie Wessel - Akershus bygningsvernsenter

Torstein Kiil - Jomfruland og Stråholmen

Einar Hårstad - Nordherad

Erling Krogh - Jomfruland og Stråholmen

 Fagsamling for forvaltningen 2016

Program for samlingen
Referat fra samlingen

Presentasjoner
Nytt fra direktoratene v/Kari Stuberg
Overordna planer for områdene - behov for oppdatering v/Kari Engmark
Forvaltningsplaner og andre planer v/Ellen Marie Winther
Mål og indikatorer v/Lise Hatten
UKL og naturbase v/Lise Hatten
Ny forskrift og nytt forvaltningsopplegg v/Guro Bolstad og Henriette Evensen
Skei UKL og ny forskrift v/Anders Mona
Forskrift UKL og verdensarv v/Arne Farup
Grafisk profil og skilt v/Lise Hatten

LIsta 2015

Den nasjonale nettverkssamlinga for utvalde kulturlandskap i jordbruket vart arrangert på Vest-Lista i Farsund kommune 26.-28. august.

I nydeleg seinsommarvêr ønskte arbeidsgruppa for Vest-Lista representantar frå dei andre utvalde kulturlandskapa velkomen til nettverkssamling. Grunneigarar, forvaltning regionalt og sentralt og politisk leiing frå departementa deltok. Statssekretærane Lars Andreas Lunde frå Klima- og miljødepartementet og Hanne Maren Blåfjelldal frå Landbruks- og matdepartementet, samt direktør Jørn Rolfsen frå Landbruksdirektoratet, avdelingsdirektør Berit Lein frå Miljødirektoratet og riksantikvar Jørn Holme bidrog på ulike vis gjennom samlinga.

Dei fleste av dei rundt 140 kom tysdag kveld og fekk ei vakker kveldsstund ved Lista fyr, med tonefølgje frå den lokale gruppa Fyrlyd. Opninga på Nordberg fort neste dag var ved ordførar i Farsund kommune Richard Ivar Buch og fylkesmann i Vest-Agder Ann Kristin Olsen. Midt på dagen held statssekretærane helsingar. Den nye kulturlandskapsutstillinga på Nordberg fort vart opna som nytt formidlingstilbod ved museet der. To vandringar i Lista-landskapet fylte elles dagen. Den eine, leia av Ole Steffen Gusdal frå landbruksavdelinga, synte oss den gamle mølla på Hervoll, steingjerde og biologisk mangfald i Jølleheia. Kystlynghei, vindmøllepark og hyttebygging var òg tema. På andre turen losa grunneigar Reinert Kjølleberg oss til Pennefeltet, Sausebakk og Jøllestø, langs universelt utforma tursti, til helleristningsfelta og dei typiske Lista-langhusa. Kvelden vart runda av med ein god middag, der kulturlandskapsprisen for Vest- Agder vart delt ut til Lista-gardbrukarane Tore og Astrid Mikalsen.

 Møtedagen på torsdag opna med orienteringar frå direktorata, nytt frå Oskar Puschmann om refotograferinga og Naturarven-prosjektet «Sørnorsk kystnatur». Ein sentral bolk var erfaringsutveksling. Kari Marie Jenstad sette forsamlinga inn i driftsform, satsing og utfordringar med utmarksbasert husdyrdrift ved fjellgardane i Øvre Sunndal, Møre og Romsdal. Hilde Lind Jørgensen og Tom Eric Cristiansen ved Bjerkø gard på Nøtterøy, Vestfold, fortalde om kva det å vere eit utvald kulturlandskap har tydd for ei allsidig drift basert på husdyrdrift og reiselivstilbod. Jan Fredrik Horneman fortalde om tiltak og organisering av arbeidet på Steinssletta i Buskerud. Per og Ruth Larsen gav ein levande presentasjon av mangfaldige aktivitetar - frå istandsetting av bygningar, bygging av gammer og lokale ungdomar på markaslått, til samarbeid med Universitetet i Tromsø og spennande menneskemøte mellom urfolkskulturar frå alle kantar av verda – alt saman i bygda Skardalen i Troms. Reinert Kjølleberg fortalde om nytten av å ha eit godt lokalt og regionalt samarbeid på Vest- Lista. Årlege grunneigarmøter gir moglegheit til dialog og økt kunnskap om historiske tema. Innmeldingsskjema gir alle høve til å melde inn behov.

Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren arrangerte samlinga i tett samarbeid med Fylkesmannen i Vest-Agder,Vest-Agder Fylkeskommune og Farsund kommune.

Her er talen til statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal, Landbruks og Matdepartementet

Program for samlinga finn du her

Her er presentasjonar som ble haldne på samlinga torsdag 28.august:

Dagssamling for forvaltningen 2015
21. april 2015 hos Landbruksdirektoratet

Referat fra samlingen

Presentasjoner fra samlingen
Nytt fra direktoratene v/Cecilie Askhaven
Avtalebasert forvaltningsmodell v/Lars Petter Mauseth
Forvaltningsmodellen i Vest-Agder v/Ole Steffen Gusdal
Forvaltningsmodellen i Oppland v/Stig Horsberg
Forvaltningsmodellen i Sør-Trøndelag v/Laila Marie Sorte
Mål i Møre og Romsdal v/Byrgje Fitje
Mål i Aust-Agder v/Lisbeth Kismul
Mål og indikatorer i områdene v/Lise Hatten
Refotografering v/Oskar Puschmann
Webløsning v/Ragnhild Hoel
Skilting og profilering v/Lise Hatten
Skilting og profilering i Troms v/Cathrine Amundsen

DAGSSAMLING  FOR FORVALTNINGEN 2014
23.april 2014 hos Miljødirektoratet

Referat fra samlingen
Foredrag fra samlingen:
Evaluering UKL- v/Ragnhild Hoel
Kommentarer Evalueringen v/Arne Farup
Nytt fra sekretariatet v/Kari Stuberg
Mål og rapportering UKL v /Dordi Kjersti Mogstad
Næringsutvikling og verdiskaping v/Bente Rønning og Jostein Løvdal
Næringsutvikling Steinsletta v/Per Morten Skullerud
Næringsutvikling Vestfold v/ Hilde Marianne Lien
Skilting Hedmark v/ Karoline Finstad Vold

TARVA
14.-15. august 2012
Årets samlingen fant sted på Tarva i Sør-Trøndelag. Rundt 140 deltakere fikk innblikk i dette kystkulturlandskapet som holdes i hevn med husdyrhold og med kystlynghei som den dominerende vegetasjonstypen. Deltakerne var på vandring i kystlandskapet på Husøya, og fikk møte de tre gårdbrukerne som skjøtter kulturlandskapet på øyværet gjennom blant annet beitedrift med utgangersau og lyngbrenning. I tillegg ble det satt av tid til erfaringsutveksling mellom eiere og drivere av utvalgte kulturlandskap.

DAGSSAMLING I SLF FOR FORVALTNINGEN
19. april 2012
Foredragene fra dagen:
Fylkesmannen i Hedmark: Avtalebasert tilskudd
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Kommunen som tilrettelegger
Fylkesmannen i Troms: Lokal organisering
Statens landbruksforvaltning: Miljørapportering
Norsk kulturminnefond
Fylkesmannen i Aust-Agder: Refotofrafering
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Samfinansiering
Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Synfaring

STEINSSLETTA
16. - 17. august 2011
Rundt 120 personer var deltakere på nettverkssamling for Utvalgte kulturlandskap på Steinssletta i august 2011. Deltakerne besøkte Stein gård, Mo gård og Bjørke gård, alle med lang og interessant historie fra konger i vikingtiden til kjente eventyrsamlere.

Temaer på årets samling var:

• Skjøtsel av gammel kulturmark i Steinsvika
• Fangdammer - våtmarker som fanger opp jordpartikler og næringsstoffer
• Botaniske kvaliteter og utfordringer
• Geologien på Steinssletta
• Dokumentasjon og formidling av landskapsendringer

I tillegg holdt Hilde Charlotte Solheim fra HSH Reise et foredrag om kulturlandskapet som grunnlag for verdiskaping, og forutsetninger for å lykkes med reiselivsutvikling. Det ble også holdt en paneldebatt med leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke, direktør Hilde Charlotte Solheim, riksantikvar Jørn Holme, direktør i DN Janne Sollie og adm direktør i SLF Ola Chr. Rygh. Paneldebatten ble ledet av journalist og kåsør Andreas Hompland.

Presentasjon av Hilde Charlotte Solheim, HSH Reiseliv 
Kåseri av Andreas Hompland

GRINDE-ENGJASETE I LEIKANGER I SOGN OG FJORDANE
17. – 18. august 2010 
Nettverksamling for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Representanter for alle områdene møttes på Grinde-Engjasete. Her er foredragene:

• Stig Nordrumshaugen, Sogn og Fjordane fylkeskommune
• Akse Østebrøt, Direktoratet for naturforvaltning
• Berit Gjerland, Sogn og Fjordane fylkeskommune
• Ingvild Austad, Høgskulen i Sogn og Fjordane
• Matias Øvsteng, Norsk Kulturarv

Grafisk profil

Den grafiske profilen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er klar. Profilen består av skrifttype, fargebruk, hovedlogo, logo for hvert enkelt område og maler for tre ulike typer skilt. Nødvendige dokumenter er oversendt fylkesmennene.

Miljødirektoratet har koordineringsansvar for den grafiske profilen. Kontaktpersoner er Dordi Mogstad og Hege Husby Talsnes.

I 2019 har den grafiske profilen blitt oppdatert. Nytt profildokument vil bli lagt ut her og i profilbanken hos Miljødirektoratet. Ta kontakt med Miljødirektoratet for mer informasjon.

Agricultural landscapes are shaped by people interacting with nature. Buildings, stone walls, grave-mounds, roads and paths have been built by the fruits of hard labour. Meadows, coastal heather-clad hills, pastures, hillside coppice for winter feed, and grazing fields have been formed by different land-use regimes over a long period of time. In some places this has been a long process over many thousands of years.

On 13. July, 2006, the Ministry of Agriculture and Food and Ministry of the Environment gave an assignment to the Norwegian Agricultural Authority, Norwegian Directorate for Nature Management, and the Directorate for Cultural Heritage. The mandate was based on the Ministry of Agriculture and Food's, Parliamentary Paper no: 1 (2005-2006). It stated "Cultural landscapes of special historical and biological value are to be registered, and a plan for their management effected before the end of 2010".

Read more about the Selected Agricultural Landscapes in the brochure listed below.

• Publikasjoner

  • Selected Agricultural Landscapes

    År: 2010 | Publisert dato: 18.10.10 | Type: Brosjyre