Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Publisert: Oppdatert:
Ut mot havet. (Copyright: Leif Hauge)

I år er det 10 år siden de første Utvalgte kulturlandskapene i jordbruket ble valgt ut. Disse kulturlandskapene utgjør et eksklusivt nasjonalt utvalg. Å ta vare på vår natur- og kulturarv krever et aktivt jordbruk, lokalt engasjement og en statlig innsats.

I 2019 er det satt av nær 33 millioner kroner som skal brukes til å ta vare på områdene. Formålet med tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap er å bidra til å sikre verdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner og kulturmiljøer, herunder sikre langsiktig skjøtsel og drift. Satsingen er etablert gjennom et samarbeid mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter og er en stor suksess.

  • Hva er utvalgte kulturlandskap i jordbruket?

    Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en økonomisk satsing og en arbeidsmåte for å ivareta et representativt utvalg av verdifulle norske jordbrukslandskap. Landbruksdirektoratet koordinerer arbeidet, i nært samarbeid med Miljødirektoratet og Riksantikvaren og med regional landbruks-natur- og kulturminneforvaltning, kommunen, grunneiere og landbruksforetak. På regionalt nivå er fylkesmannens landbruksavdeling koordinator for arbeidet. Fra og med 2020 skal kommunene overta oppgaven fra fylkesmannen.

    Satsingen på Utvalgte kulturlandskap er rettet mot målene om å ta vare på variasjonen i jordbrukets kulturlandskap og ivaretakelse av biologisk mangfold og kulturminner og kulturmiljøer. Grunnleggende for valg av områder er at de i størst mulig grad omfatter jordbrukslandskap med både svært store biologiske verdier og kulturhistoriske verdier. En forutsetning er også at det er realistisk å få til langsiktig drift i områdene. Videre er det en forutsetning at etablering av et område som utvalgt kulturlandskap i jordbruket er frivillig. Fylkene fremmer på oppdrag fra direktoratene forslag, etter å ha forsikret seg om at kommuner og grunneiere er positive og ønsker å være med. Det er frivillig om den enkelte grunneier/driver vil inkludere sin eiendom i det aktuelle området og om vedkommende vil forplikte seg til å gjøre tiltak. Frivillige avtaler har vært et sentralt virkemiddel for å nå målene i satsingen. Avtalene skal sikre istandsetting, vedlikehold, drift og skjøtsel av områdene på lang sikt. En del av midlene brukes også til planlegging, prosessarbeid og kunnskapsinnhenting. En sentral pott holdes dessuten av til å gjennomføre overordnete oppgaver som samlinger, systematisk fotodokumentasjon og gjenfotografering, profilutforming og andre fellesoppgaver.

    Utvelgelsesprosessen startet i 2008. Bakgrunnen for satsingen var en oppfølging av det nasjonale målet om at spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og fått en særskilt forvaltning innen 2010 (LMDs St.prp. nr. 1 (2005-2006)). Vekten på å få med motiverte grunneiere, og erkjennelsen av at grunneierne var nøkkelaktørene representerte noe vesentlig nytt i forhold til tidligere arbeid med jordbrukets kulturlandskap.

    Ved oppstart i 2009 var 20 områder med i ordningen, utvidet til 22 i 2010. I 2017 og 2018 ble ordningen utvidet med ytterligere henholdsvis 10 og 9 nye områder. Samlet budsjett har de siste årene økt fra 12 mill. kroner i 2016 til om lag 32,7 mill. kroner i 2019.

    Les mer om  denne satsingen på regjeringens nettsider

  • De 44 utvalgte kulturlandskapene

    Klikk på menypunktene til venstre for informasjon om, og bilder fra, de enkelte utvalgte kulturlandskapene.

    • Akershus, Øya - Nordre Eik
    • Aust-Agder, Furøya
    • Aust-Agder, Rygnestad og Flateland
    • Buskerud, Steinssletta
    • Buskerud, Leveld
    • Finnmark, Goarahat og Sandvikhalvøya
    • Finnmark, Sää'msjidd/Skoltebyen/Kolttakylä
    • Hedmark, Helgøya
    • Hedmark, Vangrøftdalen - Kjurrudalen
    • Hedmark, Finnskogen 
    • Hordaland, Gjuvslandslia
    • Hordaland, Havrå
    • Møre og Romsdal, Fjellgardane i Sunndal
    • Møre og Romsdal, Alnes
    • Møre og Romsdal , Hjørundfjorden og Norangsdalen
    • Nordland, Engan-Ørnes og Kjelvik
    • Nordland, Blomsøy-Hestøy og Skålvær
    • Nordland, Engeløya
    • Nordland, Røst
    • Oppland, Nordherad
    • Oppland, Stølsvidda
    • Oslo, Nordmarksplasser
    • Oslo, Sørkedalen
    • Rogaland, Rennesøy
    • Rogaland, Suldal
    • Sogn og Fjordane, Grinde og Engjasete
    • Sogn og Fjordane, Stadlandet
    • Sogn og Fjordane, Lærdal
    • Sogn og Fjordane, Ormelid
    • Telemark, Jomfruland og Stråholmen
    • Telemark, Hjartdal og Svartdal
    • Troms, Skárfvággi/Skardalen
    • Troms, Skallan-Rå
    • Trøndelag, Frostating
    • Trøndelag, Klevgardan
    • Trøndelag, Kvelia
    • Trøndelag, Seterdalene i Budalen
    • Trøndelag, Leka
    • Trøndelag, Tarva
    • Trøndelag, Austrått
    • Vest-Agder, Vest-Lista
    • Vestfold, Færder
    • Østfold, Bøensætre med plasser
    • Østfold, Rygge

    Ullensvang i Hordaland kommer med i 2020.

  • Regelverk, organisering og forvaltning

    I 2017 ble forskrift for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvsatsingen over LUF til Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan fastsatt.  Du finner forskriften her.

    Satsingen er tverrfaglig og er organisert som et spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Sentralt er samarbeidet mellom direktoratene Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren, som utgjør sekretariatet for satsingen. Landbruksdirektoratet har koordineringsansvaret.

    På fylkesnivået er Fylkesmannens landbruksavdeling tillagt rollen som koordinator og er tilskuddsforvalter på vegne av staten. De samarbeider med Fylkesmannens miljøvernavdeling og regional kulturminneforvaltning (fylkeskommunen og Sametinget). Kommunen har også en sentral rolle som tilrettelegger og kontaktpunkt.

    I de fleste områdene er det dannet et samarbeidsorgan med representanter fra regional og lokal forvaltning, grunneiere, næringsorganisasjoner etc. Forvaltningen av områdene skal ha lokal forankring – det er blant annet ønskelig at kommunene ivaretar hensyn til områdene i kommuneplanens arealdel. Forvaltningen er videre basert på frivillige privatrettslige avtaler med grunneiere/brukere Innenfor denne rammen er det valgt ulike modeller i de utvalgte områdene, bl.a. når det gjelder hvem som er avtaleparter og samarbeidsparter.

  • Hvem kan søke om tilskudd?

    Fylkesmannen kan innvilge tilskudd i samsvar med formålet med tilskuddsordningen, målsettinger i gjeldende planer for området og eventuelle avtaler mellom søker og Fylkesmannen. Det må foreligge skriftlig tillatelse fra grunneier og eventuelt rettighetshaver.

    Tilskuddet gjelder for tiltak innenfor Utvalgte kulturlandskap i jordbruket slik disse er avgrenset i Naturbase

    Øvrige bestemmelser om hvem som  kan få tilskudd, hvilke tiltak som er berettiget tilskudd, samt om hvilke vilkår som må være oppfylt, finner du i  Forskrift for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

  • Hvordan søke tilskudd?

    Søknad om tilskudd skal sendes Fylkesmannen. Dersom søknaden bygger på inngåtte avtaler mellom Fylkesmannen og søker, skal innholdet i avtalen framgå av søknaden.

    Fylkesmannen kan sette krav om at det benyttes søknadsskjema og sette ytterligere krav til innhold i søknad.

    Øvrige bestemmelser om hvem som  kan få tilskudd, hvilke tiltak som er berettiget tilskudd, samt om hvilke vilkår som må være oppfylt, finner du i  Forskrift for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket og verdensarvområdene Vegaøyan og Vestnorsk fjordlandskap.

  • Søknadsfrist og saksbehandling

    Det er fylkesmannen som  setter søknadsfrist.

    Det er fylkesmannen som behandler søknader, inngår eventuelle samarbeidsavtaler, fatter vedtak og utbetaler tilskudd.

  • Overføring av oppgaver til kommunene i 2020

    Stortinget har vedtatt at ansvaret for forvaltningen av tilskudd til Utvalgte kulturlandskap i jordbruket kan overføres til kommunene. Det betyr at det fom.  2020 blir en helt ny forvaltningsmodell for satsingen, hvor kommuner, fylkesmenn og regional kulturminneforvaltning får nye roller og ansvar.

    Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren har på oppdrag fra LMD/KLD foreslått endringer i gjeldende forskrift. Direktoratene har også utredet de ulike forvaltningsnivåenes (direktorater, fylkesmenn, regional kulturminneforvaltning og kommune) rolle og ansvar knyttet til forvaltningen av tilskuddet i dag og hvilke konsekvenser endringen vil medføre fra og med 2020.  Utredningen finner du her.

    Det er forventet at ny forskrift skal sendes på høring 1. april 2019. Ny forskrift skal tre i  kraft 1.1.2020.

    Mer informasjon kommer.

  • Publikasjoner og nyhetsbrev

    Her finner du publiserte rapporter og nyhetsbrev

  • Gjennomførte arrangementer

    Fagsamling for forvaltningen

    24.april 2019 i Oslo

    Referat fra samlingen

    Sammenstilling av gruppeoppgave

    Presentasjoner fra sekretariatet

    Presentasjon om profilering og jubileum

     

    Nettverkssamling i Bodø og Sørfold - 2018

    21. - 22. august 2018

    Program for samlingen 

    Presentasjoner

    Åpning ved direktør Ellen Hambro, Miljødirektoratet

    Orientering fra direktoratene

    Skjøtsel av kulturmark v/Ellen Svalheim, NIBIO

    Besøksforvaltning og merkevarebygging v/Hege Husby Talsnes, Miljødirektoratet

    Erfaringsutveksling - muligheter og utfordringer:

    Grinde-Engjasete, v/Roald Lunde

    Nordherad v/Ola Kaurstad

    Bøensætre med plasser v/Egil og Hedda Kortnes

    Hoddevik v/Grethe og Jan Ove Hoddevik

    Hjartdal og Svartdal v/Olav Tho  

     

    Fagsamling for forvaltningen

    25.april 2018 i Oslo

    Program for samlingen

    Referat fra samlingen

    Presentasjoner

    Nytt fra direktoratene - overføring av oppgaver til kommunene, erfaringer med ny forskrift, nye områder og jubileumsåret 2019

    Erfaringer med ny forskrift v/Anders Mona, Fylkesmannen i Trøndelag

    Røst v/Arne Farup, Fylkesmannen i Nordland

    Suldal v/Nono Dimby, Fylkesmannen i Rogaland

    Stølsvidda v/Stig Horsberg, Fylkesmannen i Oppland

    Norangsdalen og Hjørundfjorden v/Ragnhild Naug Aas, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

    Reiselivsstrategi og Grüne Woche v/Grete Gausemel, Landbruks- og matdepartementet

    Nettverkssamling i Nordland 2018 v/Arne Farup, Fylkesmannen i Nordland

     

    Fagsamling for forvaltningen
    5. april 2017 i Trondheim

    Program for samlingen

    Referat fra samlingen

    Presentasjoner

    Årsrapport, status mm v/direktoratene

    Intro - ny forskrift v/direktoratene

    Erfaringer med ny forskrift v/Arne Farup, Nordland

    Utvidelse, status og prosess v/direktoratene

    Skallan-Rå v/Cathrine Amundsen, Troms

    Ormelid v/Trude K. Knagenhjelm, Sogn og Fjordane

    Hjartdal og Svartdal v/Anne Aasmundsen, Telemark

    Leveld v/Per R. Hauge, Buskerud

    Værne kloster v/Kjersti Stenrød, Østfold

    Nettverkssamling på Øya - Nordre Eik 2016

    Den nasjonale nettverkssamlingen for utvalgte kulturlandskap i jordbruket ble arrangert på Nannestad i Akershus, 23.- og 24. august 2016.

    Til sammen var det over 120 er grunneiere, bønder og forvaltning fra Norges 22 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som deltok på nettverkssamlingen. Også denne samlingen ble gjennomført i nydelig sommervær! Varaordfører i Nannestad, Karl Henrik Laache,  åpnet samlingen sammen med Fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland, statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Lars Andreas Lunde og statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Terje Halleland. Satsingen på utvalgte kulturlandskap blir beskrevet som en suksess og skal videreføres. Nå er målet å øke antall områder frem mot 2020. 

    Oskar Puschman, Nibio, kjent for sine endringsbilder, har også fotografert i de fleste utvalgte områdene. Han holdt et inspirerende innlegg som illustrerte godt resultater av arbeidet. Han minner alle om hvor viktig det er å ta bilder før og etter at tiltak er gjennomført.

    Øya- Nordre Eik er Akershus sitt utvalgte kulturlandskap. Resten av dagen ble deltagerne guidet rundt i området i buss og til fots. Underveis på bussen fikk vi av «bussvertene» Marit Sand og Eivind Engh, fra landbrukskontoret i Nannestad høre om landbruket som en viktig næring i kommunen, utfordringer knyttet til bratt terreng, bakkeplaneringer, drenering, gjengroing og nærhet til flyplassen Gardermoen.

    Første stopp var på Nordre Eik hos Eva Østrem Eik og Odd Lindstad. Her fikk vi høre om området og gårdens historie og om hvordan det er å skjøtte det bratte ravinelandskapet gjennom beiting, rydding og vedlikehold av kilometer lange gjerder.  Vi fikk også høre om hvordan det istandsatte baksterhuset på gården har blitt et viktig samlingspunkt for ulike generasjoner i bygda. Etter en ny kjøretur gikk vi til fots i området. Thorolf Holter og Lars Jahr fortalte underveis om historiske veier, stedsnavn og rydding av turstier. På Ukkestad gård fortalte Morten Lyshaug og Ole Audun Vassengen om utviklingen på gården og bruk og bevaring av bygninger. Mens vi så utover landskapet med kornåkre, bakker med beite og områder med skog, holdt Torgeir Tvedt et engasjerende innlegg om hvordan ulike landbrukspolitiske virkemidler har påvirket landskapet. Hos Bjørn og Barbro Vøien Aaby på Lyshaug fikk vi høre om livet som aktiv og moderne melkebonde i ravinelandskapet. Å slippe dyra ut på beite er en forutsetningen for å skjøtte verdiene i dette landskapet. Deretter gikk turen ned i  ravinene, området som også har status som landskapsvernområde. Liv Dervo fra Nannestad kommune fortalte om hvilke verdier som finnes i dette landskapet. Lars Jahr fortalte om det britiske flyet som styrtet her ved Sogna i maidagene i 1945. Det ble anlagt minnelund for britene som omkom i styrten. En engasjert historieforteller fortalte om bakgrunnen for minnelunden og hvilken betydning dette stedet  har for mange.  

     

    På dag to fikk deltagerne orientering fra sekretariatet. Cecilie Askhaven, Landbruksdirektoratet, fortalte  om den nye forskriften som skal tre i kraft fra 1.1.2017. Det ble også orientert om nettløsningen for formidling av endringsbilder som er under utarbeidelse sentralt.

    Einar Engen fra Kulturminnefondet og Margret Lie Wessel fra Akershus bygningsvernsenter kom med eksempler og råd om hvordan sikre og ta vare på kostnadskrevende bygningstiltak.

    En sentral bolk på disse nettverkssamlingene er erfaringsutveksling mellom representanter fra områdene. Erling Tingstad fra Vanggrøftdalen – Kjurrudalen, satte oss inn i hvilke gleder og utfordringer det er ved å drive moderne seterdrift.  Arne Marton Reianes, fra det utvalgte området Hodne- Vikevåg, Helleland- Bø og Førsvoll fortalte om samarbeidet blant grunneierne med skjøtting av kystlyngheia, brenning, rydding av barskog og gjerding. Han fortalte også om utfordringer med turstier, løshunder og flått i området. Torstein Kiil representerte Jomfruland og Stråholmen. Han ga gode og praktiske råde råd om hvordan få dugnadsarbeidet til å fungere. Einar Hårstad, Nordherad, fortalte blant annet i sitt innlegg om attåtnæringer i området. Dagen ble avsluttet med et kåseri fra Erling Krogh, Jomfruland- Stråholmen om ulike oppfattelser av landskap og om hvordan forskere og forvaltning og de som bor på stedet ser ulike verdier i det samme landskapet.

    Satsingen på utvalgte kulturlandskap er et spleiselag mellom Landbruks- og matdepartementet og klima- og miljødepartementet. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren arrangerte samlingen i tett  samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Nannestad kommune.

    Her finner du innleggene fra samlingen:

    Cecilie Askhaven - Landbruksdirektoratet

    Einar Engen  - Kulturminnefondet

    Margret Lie Wessel - Akershus bygningsvernsenter

    Torstein Kiil - Jomfruland og Stråholmen

    Einar Hårstad - Nordherad

    Erling Krogh - Jomfruland og Stråholmen

     Fagsamling for forvaltningen 2016

    Program for samlingen
    Referat fra samlingen

    Presentasjoner
    Nytt fra direktoratene v/Kari Stuberg
    Overordna planer for områdene - behov for oppdatering v/Kari Engmark
    Forvaltningsplaner og andre planer v/Ellen Marie Winther
    Mål og indikatorer v/Lise Hatten
    UKL og naturbase v/Lise Hatten
    Ny forskrift og nytt forvaltningsopplegg v/Guro Bolstad og Henriette Evensen
    Skei UKL og ny forskrift v/Anders Mona
    Forskrift UKL og verdensarv v/Arne Farup
    Grafisk profil og skilt v/Lise Hatten

    LIsta 2015

    Den nasjonale nettverkssamlinga for utvalde kulturlandskap i jordbruket vart arrangert på Vest-Lista i Farsund kommune 26.-28. august.

    I nydeleg seinsommarvêr ønskte arbeidsgruppa for Vest-Lista representantar frå dei andre utvalde kulturlandskapa velkomen til nettverkssamling. Grunneigarar, forvaltning regionalt og sentralt og politisk leiing frå departementa deltok. Statssekretærane Lars Andreas Lunde frå Klima- og miljødepartementet og Hanne Maren Blåfjelldal frå Landbruks- og matdepartementet, samt direktør Jørn Rolfsen frå Landbruksdirektoratet, avdelingsdirektør Berit Lein frå Miljødirektoratet og riksantikvar Jørn Holme bidrog på ulike vis gjennom samlinga.

    Dei fleste av dei rundt 140 kom tysdag kveld og fekk ei vakker kveldsstund ved Lista fyr, med tonefølgje frå den lokale gruppa Fyrlyd. Opninga på Nordberg fort neste dag var ved ordførar i Farsund kommune Richard Ivar Buch og fylkesmann i Vest-Agder Ann Kristin Olsen. Midt på dagen held statssekretærane helsingar. Den nye kulturlandskapsutstillinga på Nordberg fort vart opna som nytt formidlingstilbod ved museet der. To vandringar i Lista-landskapet fylte elles dagen. Den eine, leia av Ole Steffen Gusdal frå landbruksavdelinga, synte oss den gamle mølla på Hervoll, steingjerde og biologisk mangfald i Jølleheia. Kystlynghei, vindmøllepark og hyttebygging var òg tema. På andre turen losa grunneigar Reinert Kjølleberg oss til Pennefeltet, Sausebakk og Jøllestø, langs universelt utforma tursti, til helleristningsfelta og dei typiske Lista-langhusa. Kvelden vart runda av med ein god middag, der kulturlandskapsprisen for Vest- Agder vart delt ut til Lista-gardbrukarane Tore og Astrid Mikalsen.

     Møtedagen på torsdag opna med orienteringar frå direktorata, nytt frå Oskar Puschmann om refotograferinga og Naturarven-prosjektet «Sørnorsk kystnatur». Ein sentral bolk var erfaringsutveksling. Kari Marie Jenstad sette forsamlinga inn i driftsform, satsing og utfordringar med utmarksbasert husdyrdrift ved fjellgardane i Øvre Sunndal, Møre og Romsdal. Hilde Lind Jørgensen og Tom Eric Cristiansen ved Bjerkø gard på Nøtterøy, Vestfold, fortalde om kva det å vere eit utvald kulturlandskap har tydd for ei allsidig drift basert på husdyrdrift og reiselivstilbod. Jan Fredrik Horneman fortalde om tiltak og organisering av arbeidet på Steinssletta i Buskerud. Per og Ruth Larsen gav ein levande presentasjon av mangfaldige aktivitetar - frå istandsetting av bygningar, bygging av gammer og lokale ungdomar på markaslått, til samarbeid med Universitetet i Tromsø og spennande menneskemøte mellom urfolkskulturar frå alle kantar av verda – alt saman i bygda Skardalen i Troms. Reinert Kjølleberg fortalde om nytten av å ha eit godt lokalt og regionalt samarbeid på Vest- Lista. Årlege grunneigarmøter gir moglegheit til dialog og økt kunnskap om historiske tema. Innmeldingsskjema gir alle høve til å melde inn behov.

    Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren arrangerte samlinga i tett samarbeid med Fylkesmannen i Vest-Agder,Vest-Agder Fylkeskommune og Farsund kommune.

    Her er talen til statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal, Landbruks og Matdepartementet

    Program for samlinga finn du her

    Her er presentasjonar som ble haldne på samlinga torsdag 28.august:

    Dagssamling for forvaltningen 2015
    21. april 2015 hos Landbruksdirektoratet

    Referat fra samlingen

    Presentasjoner fra samlingen
    Nytt fra direktoratene v/Cecilie Askhaven
    Avtalebasert forvaltningsmodell v/Lars Petter Mauseth
    Forvaltningsmodellen i Vest-Agder v/Ole Steffen Gusdal
    Forvaltningsmodellen i Oppland v/Stig Horsberg
    Forvaltningsmodellen i Sør-Trøndelag v/Laila Marie Sorte
    Mål i Møre og Romsdal v/Byrgje Fitje
    Mål i Aust-Agder v/Lisbeth Kismul
    Mål og indikatorer i områdene v/Lise Hatten
    Refotografering v/Oskar Puschmann
    Webløsning v/Ragnhild Hoel
    Skilting og profilering v/Lise Hatten
    Skilting og profilering i Troms v/Cathrine Amundsen

    DAGSSAMLING  FOR FORVALTNINGEN 2014
    23.april 2014 hos Miljødirektoratet

    Referat fra samlingen
    Foredrag fra samlingen:
    Evaluering UKL- v/Ragnhild Hoel
    Kommentarer Evalueringen v/Arne Farup
    Nytt fra sekretariatet v/Kari Stuberg
    Mål og rapportering UKL v /Dordi Kjersti Mogstad
    Næringsutvikling og verdiskaping v/Bente Rønning og Jostein Løvdal
    Næringsutvikling Steinsletta v/Per Morten Skullerud
    Næringsutvikling Vestfold v/ Hilde Marianne Lien
    Skilting Hedmark v/ Karoline Finstad Vold

     

    TARVA
    14.-15. august 2012
    Årets samlingen fant sted på Tarva i Sør-Trøndelag. Rundt 140 deltakere fikk innblikk i dette kystkulturlandskapet som holdes i hevn med husdyrhold og med kystlynghei som den dominerende vegetasjonstypen. Deltakerne var på vandring i kystlandskapet på Husøya, og fikk møte de tre gårdbrukerne som skjøtter kulturlandskapet på øyværet gjennom blant annet beitedrift med utgangersau og lyngbrenning. I tillegg ble det satt av tid til erfaringsutveksling mellom eiere og drivere av utvalgte kulturlandskap.

     

    DAGSSAMLING I SLF FOR FORVALTNINGEN
    19. april 2012
    Foredragene fra dagen:
    Fylkesmannen i Hedmark: Avtalebasert tilskudd
    Fylkesmannen i Sør-Trøndelag: Kommunen som tilrettelegger
    Fylkesmannen i Troms: Lokal organisering
    Statens landbruksforvaltning: Miljørapportering
    Norsk kulturminnefond
    Fylkesmannen i Aust-Agder: Refotofrafering
    Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Samfinansiering
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal: Synfaring


    STEINSSLETTA
    16. - 17. august 2011
    Rundt 120 personer var deltakere på nettverkssamling for Utvalgte kulturlandskap på Steinssletta i august 2011. Deltakerne besøkte Stein gård, Mo gård og Bjørke gård, alle med lang og interessant historie fra konger i vikingtiden til kjente eventyrsamlere.

    Temaer på årets samling var:

    • Skjøtsel av gammel kulturmark i Steinsvika
    • Fangdammer - våtmarker som fanger opp jordpartikler og næringsstoffer
    • Botaniske kvaliteter og utfordringer
    • Geologien på Steinssletta
    • Dokumentasjon og formidling av landskapsendringer

    I tillegg holdt Hilde Charlotte Solheim fra HSH Reise et foredrag om kulturlandskapet som grunnlag for verdiskaping, og forutsetninger for å lykkes med reiselivsutvikling. Det ble også holdt en paneldebatt med leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke, direktør Hilde Charlotte Solheim, riksantikvar Jørn Holme, direktør i DN Janne Sollie og adm direktør i SLF Ola Chr. Rygh. Paneldebatten ble ledet av journalist og kåsør Andreas Hompland.

    Presentasjon av Hilde Charlotte Solheim, HSH Reiseliv 
    Kåseri av Andreas Hompland

     

    GRINDE-ENGJASETE I LEIKANGER I SOGN OG FJORDANE
    17. – 18. august 2010 
    Nettverksamling for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Representanter for alle områdene møttes på Grinde-Engjasete. Her er foredragene:

  • Veiledning - ulike tilskudd/praktiske råd for å ivareta kult...

    Kulturminnefondet har sammen med Landbruksdirektoratet utarbeidet informasjonsmateriell for de som ønsker å søke om tilskudd til å ivareta verneverdige bygninger. Veiledningen gjelder både for Kulturminnefondets tilskuddsordning og for ordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL.

    Informasjonsmateriellet er rettet mot grunneiere/kommuner som eier/forvalter kulturminner. Veiledningsmateriellet skal:

    • gi søkere av tilskudd bedre oversikt over hvilke ordninger som finnes
    • praktiske råd i forbindelse med søknadsprosedyrer
    • faglige råd knyttet til istandsetting og vedlikehold av kulturminner.

    Resultatet av samarbeidet har blitt en rekke faktaark fordelt over ulike tema. Arkene kan åpnes på nett og de kan enkelt skrives ut. De vil bli jevnlig oppdatert, og flere informasjonsark vil komme til etterhvert som de produseres. Faktaarkene er lagret som PDF-filer, som du finner ved å gå inn på Kulturminnefondets nettsider.

  • For saksbehandler

    Avtalemal og sjekklister til bruk for grunneiere og forvaltningen.

  • Grafisk profil

    Grafisk profil
    Logo Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Foto: Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
    Den grafiske profilen for Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er klar. Profilen består av skrifttype, fargebruk, hovedlogo, logo for hvert enkelt område og maler for tre ulike typer skilt. Nødvendige dokumenter er oversendt fylkesmennene. De som ønsker det kan nå starte produksjon av informasjonskilt. 

    Dersom det er behov for bruk av profilelementer som ikke dekkes av den utarbeidede profilen vil vi gjerne få vite om det. Miljødirektoratet har koordineringsansvar for den grafiske profilen. Kontaktpersoner er Dordi Mogstad og Hege Husby Talsnes.

    Her kan du lese profildokumentet og informasjon om bruk

    I profilbanken finner du de ulike visuelle profilene, disse forvaltes av Miljødirektoratet.



     

     

  • Bakgrunn for satsingen

    Bakgrunn for satsingen
    Jordbrukslandskapet er skapt av mennesker i samspill med naturen. Bygninger, steingjerder, gravhauger og ferdselsveier er bygget, og slåttenger, lyngheier, beitemarker og lauvingslier er blitt til gjennom bruk av arealer gjennom lang tid, mange steder flere tusen år. Helheten av gårdstun og inn- og utmark i åpne og varierte jordbrukslandskap er resultat av den samlete aktiviteten. Disse verdiene er avhengig av fortsatt bruk, skjøtsel og vedlikehold for å opprettholdes.

    Høsten 2004 ble det arrangert en nasjonal konferanse om kulturlandskap og arealbruk i Stavanger. Her lanserte daværende landbruksminister Lars Sponheim for første gang et nytt nasjonalt mål om at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». Han framhevet samtidig kulturlandskap som et eget politikkområde. I 2006 ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene SLF, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og RA et oppdrag basert på dette miljømålet, som da lå inne i LMDs St.prp. nr. 1 (2005-2006). Samtidig ble det vist til det nasjonale resultatmålet i St. meld. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand om at «kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes». Satsingen var også forankret i oppfølging av Den europeiske landskapskonvensjonen, 2010-målet for biologisk mangfold og andre nasjonale mål for landskap, kulturlandskap, biologisk mangfold og kulturminner. Etter forarbeid i 2007 og 2008 startet satsingen i 2009.

    Formål
    Formålet med satsingen er å sikre langsiktig forvaltning av et utvalg landskapsområder med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier som er formet av langvarig og kontinuerlig tradisjonell bruk. I utvelgelsen av områdene er det grunnleggende at:

    • de i størst mulig grad skal omfatte kulturlandskap i jordbruket med svært store verdier knyttet til både biologi/naturmangfold og kulturhistorie
    • det skal være realistisk å få til langsiktig drift, skjøtsel og vedlikehold 

    Områdene er videre valgt ut fra følgende kriterier: helhetlige landskap, kontinuitet og tidsdybde, representativitet eller særpreg og formidlingsverdi. Det er lagt vekt på at områdene skal gi en best mulig nasjonal representativitet med hensyn til landskapstyper, driftstilpasninger og geografisk spredning. De store variasjonene i det norske landskapet gjør dette til en utfordring. Et sentralt prinsipp ved utvelgelsen av områder har vært at grunneierne i området selv skal ønske at området blir utvalgt – det skal m.a.o. være frivillig å bli et Utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

    Utvalgte kulturlandskap skal også gi kunnskap og opplevelser og være en ressurs for framtiden. De skal ivaretas for å gi allmennheten kunnskap og opplevelser om vår jordbrukshistorie, være en ressurs for verdiskaping for eier/bruker og referanseområder for forvaltning og forskning knyttet til tradisjonelle jordbrukslandskap. 

  • English

    Agricultural landscapes are shaped by people interacting with nature. Buildings, stone walls, grave-mounds, roads and paths have been built by the fruits of hard labour. Meadows, coastal heather-clad hills, pastures, hillside coppice for winter feed, and grazing fields have been formed by different land-use regimes over a long period of time. In some places this has been a long process over many thousands of years.

    On 13. July, 2006, the Ministry of Agriculture and Food and Ministry of the Environment gave an assignment to the Norwegian Agricultural Authority, Norwegian Directorate for Nature Management, and the Directorate for Cultural Heritage. The mandate was based on the Ministry of Agriculture and Food's, Parliamentary Paper no: 1 (2005-2006). It stated "Cultural landscapes of special historical and biological value are to be registered, and a plan for their management effected before the end of 2010".

    Read more about the Selected Agricultural Landscapes in the brochure listed below.

Kontakt

Siste nyheter

Lenker