Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Troms: Skallan-Rå

Skallan-Rå ligger i Kvæfjorden på den sørlige delen av Hinnøya. Kveøya ligger innerst i Kvæfjorden og deler fjorden i to sund. I hellinga på nordsiden av Bygdesundet ligger de fire gamle, sørvendte gårdene Indre og Ytre Gåra, Strand og Rå, som vokste frem ved tre elver. Kombinasjonen godt klima og godt jordsmonn, gjør dette til ett av de beste jordbruksområdene i Troms.

Skallan-Rå - foto Robert Nygård (Copyright: Robert Nygård)

Skallan-Rå strekker seg fra havet og opp til ca. 208 moh., og er pr. i dag på 4,6 km2. Det skråner oppover mot Kvæfjordeidet og et litt høyere fjellmassiv med fjell på rundt 600 m helt i nord.  I bakkant av selve det utvalgte området er det mange koller, åser og myrer. Flere driftsveger går opp fra gårdene til utmarka i nord.

Som helhet består området av en mosaikk av moderne drevet slåttemark, på begge sider av bygdevegen, særlig på nedsida mot sjøen. Videre finnes beitemark og slåttemark ovenfor vegen, naturlig løvskog og furuer, planta gran og myrområder. Naturverdiene er bare dels kartlagt, blant annet ved registrering av en lokalitet av naturbeitemark og et relativt høyt antall plantearter i ei gammel slåttemark i området. Flere rødlista fuglearter tilknyttet kulturmark, blant annet storspove og vipe, er registrert i området. Slåttemyrer finnes trolig, og ovenfor utmarksgjerdet kan det være rester av utmarksslåtter, skogslåtter og kanskje myrslåtter, samt torvmyrer.

Landskapet er et utpreget landbruksområde som har bevart de karakteristiske lange, smale teigene fra steinvorrene og naustene i fjæra til sommerfjøsene oppe i den slake lia. De bærende elementene i landskapet er de sammenhengende jordene i sørhellingene, organiseringen av bebyggelsen på rekke på strandterrassen et stykke opp fra sjøen, og sommerfjøsene øverst oppe i overgangen mellom innmark og utmark. Steingjerder, steinvorrer og store rydningsrøyser er markerte, visuelle innslag i landskapet. Graver fra ulike deler av jernalderen finnes i innmarka og på høydene over bygda, og på gårdene er det gårdshauger som trolig kan spores til jernalder. Jordbruk tilbake til bronsealder og førromersk jernalder er dokumentert, og funn av en rekke praktgjenstander tyder på rikdom langt tilbake i tid.

Den dominerende jordbruksdriften i området i dag er sauehold, men også økologisk melkeproduksjon med lokal foredlingskvote, boergeiter til landskapspleie, grønnsaker, poteter, jordbær og bringebær. Seks av totalt ca. 55 gårdbrukere i Kvæfjord holder til i det utvalgte kulturlandskapet. Melkeproduksjonen drives med den bevaringsverdige storferasen sidet trønder og nordlandsfe. Det er om lag 15-20 landbrukseiendommer inkludert de som ikke er i drift. Ellers er det mange flere som bor i området eller bruker det til bl.a. friluftsliv.

 

Kvæfjord kommune, Troms

Jordbruksregion
Fjordbygdene i Nordland og Troms

Områdetype
Fjordlandskap med intakt teigstruktur

4600 dekar