Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Anbefaler ny organisering av økologiske utviklingstiltak

Satsingen på foregangsfylker innen økologisk landbruk har bidratt positivt til utviklingen av økologisk landbruk. Men i fremtiden bør dette arbeidet organiseres annerledes. Det er anbefalingen i en evaluering som Landbruksdirektoratet har levert til avtalepartene i jordbruksoppgjøret.

Ferske grønnsaker (Copyright: Gartnerhallen)

 

Satsingen på foregangsfylker startet opp i 2010

Fylkesmannen i noen utvalgte embeter fikk et særlig ansvar for å bidra til målet om økt produksjon og omsetning av norske økologiske produkter innen fagfeltene jord/jordkultur, storhusholdning, frukt og bær, grønnsaker, melk og storfekjøtt, og korn.

Og dette har virket, konkluderer evalueringen fra Vista Analyse AS som er utført på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Modellen med foregangsfylker har i hovedsak fungert godt, men andre enn fylkesmennene bør ha oppfølgingsansvaret på lengre sikt. Foregangsfylkeprosjektene foreslås derfor i hovedsak avviklet fra 2018.

Gode resultater på flere områder

De positive bidragene viser seg både i form av kompetanseoppbygging, formidling av kunnskap og koordinering av aktiviteter.

Det er behov for å øke produktiviteten og sikre effektive verdikjeder i ulike økologiske produksjoner. Det er derfor viktig å sørge for overføring av kompetanse og videreføring av relevante tiltak fra foregangsfylkene.

Innspill til jordbruksoppgjøret

Landbruksdirektoratet støtter i hovedsak konklusjonene i evalueringen. Som innspill til jordbruksoppgjøret 2017 foreslår Landbruksdirektoratet ytterligere konkretisering av anbefalinger fra evalueringen. De viktigste forslagene for å målrette og effektivisere satsingen videre er:

  • Etablere et nytt prosjekt som samler og styrker en pådriver- og koordineringsrolle for faglige nettverk innenfor økologiske produksjoner og jord fra 2018-2020. Ansvaret for oppfølging bør gå til Norsk landbruksrådgivning i samarbeid med flere.
  • Videreføre foregangsfylket «Levende Matjord» i 2018, men vurdere å videreutvikle og styrke satsingen på jord i form av et eget «Jordprogram» på tvers av miljø, klima og økologi fra 2019. Ansvaret for å utvikle et slikt program bør gå til Landbruksdirektoratet i samarbeid med flere.
  • Videreføre og videreutvikle prosjektet «Landbrukets ØKOLØFT» fra 2018-2020. Ansvaret for dette mobiliseringsprosjektet innenfor økologisk produksjon bør følges opp av Oikos i samarbeid med flere.
  • Videreføre og videreutvikle prosjektet «Matvalget» fra 2018-2020. Ansvaret for   dette nettverks- og veiledningsprosjektet innenfor storhusholdninger bør følges opp av DebioInfo i samarbeid med flere.
  • Videreutvikle tiltak knyttet til markedskoordinering og statistikk innenfor norsk økologisk frukt, bær og grønnsaker. Ansvaret  for å lage en plan for markedskoordinering på lengre sikt og bedre statistikk bør følges opp av Landbruksdirektoratet i samarbeid med flere.
  • For utviklingstiltak innen økologisk landbruk kan det etableres et «Økologiprogram» med tydeligere faglige føringer som grunnlag for årlige utlysninger. En del flerårige prosjekter bør evalueres. Ansvaret for oppfølging bør gå til Landbruksdirektoratet i samarbeid med flere.

Satsingen er i hovedsak finansiert fra Landbruksdirektoratet med midler til utviklingstiltak innen økologisk landbruk. Mandatet for evalueringen ble gitt av avtalepartene i Jordbruksoppgjøret 2016. Landbruksdirektoratet har i dag sendt over evalueringen og direktoratets anbefalinger til avtalepartene.

Ved jordbruksoppgjøret 2016 ble foregangsfylket for frukt og bær og foregangsfylket for grønnsaker gitt i oppdrag å undersøke flaskehalser og tiltak som kan fremme produksjon og omsetning. Rapportene fra disse foregangsfylkene og Landbruksdirektoratets vurderinger er også omtalt i utredningen.

Les hele utredningen her