Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Mindre økologisk produksjon i 2019

Produksjonen av de fleste økologiske jordbruksvarer gikk ned i 2019. Samtidig økte omsetning i noen salgskanaler, særlig storhusholdning og bakerier. Landbruksdirektoratet har offentliggjort ny rapport.

I rapporten Produksjon og forbruk av økologiske jordbruksvarer 2019 finner du detaljert informasjon om utviklingen i 2019 sammenlignet med tidligere år. Den tar for seg økologisk areal, hvordan ulike produksjoner utvikler seg og litt om omsetningen av varene i enkelte salgskanaler. Rapporten har denne gangen ikke med tall for omsetning i dagligvare. SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) bidrar med omtale av utviklingen i forbruket av økologisk mat.

Mindre økologisk jordbruksareal

4,2 prosent av jordbruksarealet i Norge var økologisk i 2019. Arealet økte fram til 2012, men har    siden gått ned årlig. I 2019 lå den på samme andel som året før. Til sammenligning er det økologiske arealet på nesten 20 prosent i Sverige.

Utvikling økologisk areal 2000 - 2019 Foto: Landbruksdirektoratet

Figuren viser utvikling i økologisk areal 2000 – 2019, fordelt mellom ulike produksjoner og karensareal, og antall driftsenheter med økologisk sertifisering.

Produksjonen gikk ned

I 2019 så vi en nedgang i flere produksjoner, både for kjøtt, melk, frukt og grønt. Produksjonen av økologisk kjøtt var rekordhøy i 2017, men har gått ned de siste to årene. Redusert bestand av drøvtyggere som følge av tørken året før, bidro til nedgangen. Mengden av det produserte kjøttet som ble videresolgt som økologisk gikk ned fra 61 prosent i 2018 til 49 prosent i 2019.

Mengden melk omsatt med økologisk merking har vært relativt stabil siden 2016, samtidig som produksjonen har gått ned. I 2019 ble om lag 58 prosent av den innveide mengden med økologisk melk solgt videre som økologisk. Melk fra Rørosmeieriet har økt og utgjorde omkring halvparten av all omsatt økologisk melk i 2019.

Produksjonen av økologisk korn gikk opp sammenlignet med tørkeåret 2018, men kornmengden ser ut til å bli lavere enn i de to årene før tørken. Den norske produksjonen av både fôrkorn og matkorn er for lav til å dekke behovet, slik at importandelen er høy.

Landbruksdirektoratet har ikke produksjonstall for poteter, grønnsaker og frukt, men registrerer omsetningen fra grossist, som gir et bilde av produksjonen. Omsetningen av norsk økologisk frukt, grønnsaker og poteter fra grossist gikk ned med 3 prosent sammenlignet med 2018. Gulrøtter er grønnsaken med størst mengde økologisk, men med en liten nedgang i 2019 utgjorde omsetningen 4,5 prosent av den totale gulrotomsetningen.

Økologiske egg skiller seg positivt ut fra andre produkter – produksjonen økte med 4,9 prosent i 2019 og utgjør 7,5 prosent av total eggproduksjon. Over 90 prosent av de økologiske eggene blir videresolgt som økologiske.

Det ble utbetalt 115,9 mill. kroner i tilskudd til økologisk primærproduksjon i 2019. Dette var en økning på rundt 7 mill. kroner fra året før.

Positiv salgsutvikling utenfor dagligvarehandel

I rapporten for 2019 har vi ikke med omsetningstall fra dagligvarehandel. I de fleste andre salgskanaler økte omsetningen av økologisk mat og drikke. I storhusholdning og bakerier var veksten rundt ni prosent. Alternative omsetningskanaler som REKO-ringer og andelslandbruk har økt mye de siste årene, mens omsetningen gjennom spesialbutikker har flatet ut.

Stor variasjon mellom skandinaviske land

Rapporten har i år en utvidet omtale av det skandinaviske markedet. Danmark ble det første landet i verden til å passere 10 prosent markedsandel for omsetning av økologiske næringsmidler målt i verdi. Så langt er det ingen andre land som har klart å passere den terskelen. I Sverige var andelen økologisk på 9,6 prosent i 2018. Denne andelen sank til ni prosent i 2019. Til sammenligning utgjør økologisk mat rundt to prosent av matvareomsetningen i Norge.

Danske forbrukere blir omtalt som de mest økovennlige i verden, og mer enn halvparten av dem kjøper økologiske produkter hver uke. Forbrukernes etterspørsel fremheves som den mest sentrale driveren for økt produksjon i de skandinaviske landene. I tillegg har politisk oppmerksomhet og offentlige innkjøp vært viktige drivere. Det forventes at fortsatt etterspørselsvekst vil føre til økt omlegging til økologisk areal i alle de nordiske landene fram mot 2030, men da særlig i Danmark fulgt av Sverige og Finland.  

 

Du finner rapporten i høyre marg, sammen med lenke til fagsider om økologisk landbruk.

Kontaktperson

Mer om temaet