Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Store muligheter for utslippskutt

Norge kan halvere utslippene av klimagasser fra jordbruk, veitransport, sjøfart og andre ikke-kvotepliktige utslippskilder dersom virkemidler innføres raskt.

Klimakur 674x279

Foto: Pixabay/Lars Erik Tveit, Kolumbus

Det går frem av utredningen Klimakur 2030 som ble presentert fredag 31. januar. Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Statistisk sentralbyrå, Enova, Vegdirektoratet, Kystverket, og Norges vassdrag- og energidirektorat har levert utredningen på oppdrag fra regjeringen.


Et bredt kunnskapsgrunnlag
Mandatet har vært å analysere mulige tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon av ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Med ikke-kvotepliktig menes utslippskilder som ikke er dekket av kvotehandel-systemet i EU. Tiltak og virkemidler for skog og arealbruk inngår også i utredningen.

Utredningen kommer ikke med konkrete anbefalinger om hva som bør gjøres, men gir politikerne et bredt kunnskapsgrunnlag for å ta stilling til hvilke klimatiltak de ønsker å prioritere fremover.

De 60 tiltakene som er utredet kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode. Gjennom økonomiske analyser belyses kostnadene for den som skal gjennomføre tiltaket og for samfunnet. Det er også gjort vurderinger av andre mulige hinder for gjennomføring.

Utslippsreduksjon i jordbrukssektoren
I jordbrukssektoren er 16 tiltak utredet. Det største reduksjonspotensialet ligger i kostholdsendring og redusert matsvinn. Kostholdstiltaket går ut på at forbrukeren gradvis spiser mindre rødt kjøtt og mer plantebasert kost og fisk, i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Mindre matsvinn krever også endringer hos industrien og i dagligvarehandelen.

Jørn Rolfsen pressebilde 14 Foto: LandbruksdirektoratetJordbruket må tilpasse produksjonen til endringer i etterspørselen og øke produksjonen av matkorn, frukt, bær og grønt så langt det lar seg gjøre.
– Store utslippskutt vil kunne medføre omfattende endringer i jordbruket. Som utredningen peker på, er det behov for mer forskning for å forbedre dyrking og lagring utenom de tradisjonelle sesongene, og utvikling av nye produkter basert på norske planter, sier Jørn Rolfsen, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet.

Bonden kan også bidra til reduserte utslipp ved å forbedre planteproduksjonen og husdyrholdet. Tiltak innen planteproduksjon kan bl.a. være gjødsling, drenering og dyrking av fangvekster. I husdyrholdet er tiltak som gjelder fôring, avl, dyrehelse og fruktbarhet sentrale for å få redusert klimagassutslippene pr produsert enhet. Jordbruket kan også gi viktige bidrag til utslippskutt gjennom at husdyrgjødsel nyttes til biogassproduksjon og tiltak for økt karbonbinding.

Den største barrieren er at mange av disse tiltakene ikke er lønnsomme med dagens støtteordninger. Tilskudd, informasjon og veiledning er aktuelle virkemidler.


Skog- og arealbrukssektoren
Sektoren skog og annen arealbruk er en egen pilar i EUs klimarammeverk med en egen forpliktelse som betyr at utslippene ikke skal overstige CO2-opptaket. Klimakur 2030 har vurdert tiltak som øker opptaket og reduserer utslippet i arealbrukssektoren.

Noen få skogtiltak gir effekt innen 2030, mens de fleste tiltakene vil ha full effekt først på lang sikt. For å oppnå den langsiktige effekten må tiltakene gjennomføres raskt. Eksempler på tiltak som kan settes raskt i gang, er skogplanteforedling, planting av skog på nye arealer, planting med riktige treslag og høy tetthet, ungskogpleie, nitrogengjødsling og riktig hogsttidspunkt.

– Bedre informasjon til skognæringen og mer målrettet virkemiddelbruk på utvalgte områder, som planting av skog på nye arealer og riktig hogsttidspunkt, må til for å utløse tiltakene. Det vil være behov for at virkemidlene utformes slik at de sikrer klimaeffekt og ivaretar hensynet til naturmangfold og andre miljøverdier, sier administrerende direktør Jørn Rolfsen i Landbruksdirektoratet.

Vil du vite mer om Klimakur 2030?
Her er hele rapporten

Foto på forsiden: Pixabay/Lars Erik Tveit, Kolumbus

Kontaktperson