Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Markedsrapporter fra Landbruksdirektoratet

Leveransene av melk gikk ned med 40 millioner liter i Norge i 2019. Den norske kornproduksjonen er nå omtrent like stor som i årene før tørken i 2018. Dette går fram av Landbruksdirektoratets rapporter om landbruksmarkedene i 2019.

Bonde i fjøset, melkekyr som fôres med grovfôr (Copyright: Landbruksdirektoratet)

Nedskalering av melkeproduksjonen er utfordrende for norske melkebønder.

 

Rapportene utarbeides i tilknytning til Landbruksdirektoratets innspill til Landbruks- og matdepartementet foran jordbruksforhandlingene:

Nedskalering av melkeproduksjonen
Det ble levert vel 1 480 mill. liter kumelk i Norge i 2019, en nedgang på 40 mill. liter fra året før.

2018 var et spesielt år med økt melkemengde på grunn av økte melkekvoter etter tørkesommeren. I de første månedene i 2019 var produksjonen fortsatt høy sammenlignet med de to foregående årene. Dette medførte at volumene måtte reduseres senere på året for at melkeprodusentene skulle holde seg innenfor årets kvoter.

Harald Weie Foto: Landbruksdirektoratet

– Norsk jordbrukseksport er avhengig av nye
produkter for å kunne bli lønnsom, sier seksjons-
sjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirekotratet.

Redusert forbruk av drikkemelk har vært en trend i flere år. I 2019 gikk forbruket ned med 1,7 prosent i volum. Året før var nedgangen på 1,3 prosent.
– Det er bekymringsfullt for den norske melkeproduksjonen at man ikke fullt ut klarer å kompensere for denne nedgangen med salg av andre melkeprodukter til norske forbrukere, sier seksjonssjef Harald Moksnes Weie i Landbruksdirektoratet.

Fra 2021 er det ikke lenger lov til å eksportere landbruksvarer med eksportstøtte. En effekt av dette er at 40 millioner liter melk skal ut av markedet med virkning fra 2021, da det ikke lenger kan eksporteres f.eks. Jarlsberg med eksportstøtte. Reduksjonen skjer gjennom et ekstraordinært oppkjøp av melkekvoter.

– Bøndene må nå produsere mindre melk og får lavere inntekt. I tillegg må de bidra økonomisk ved å kjøpe ut melkekvoter fra markedet gjennom omsetningsavgiften, sier Weie. – Norsk landbruk og næringsmiddelindustri må utvikle nye produkter, og videreutvikle eksisterende, dersom lønnsom eksport skal bli mulig.

Mer korn – mindre grønt – mer egg
Norsk kornproduksjonen er nå omtrent like stor som i årene før tørken i 2018. God tilgang på norsk fôrkorn ga en liten importkvote for fôrråvarer i sesongen 2019/2020. Importen av kraftfôrråvarer var spesielt høy i 2019 som følge av tørken året før. Tilgangen på norsk matkorn er også større enn de siste to årene, men det er fortsatt behov for noe suppleringsimport. Kornproduksjonen tok seg også opp igjen i fjor i flere av landene som Norge importerer fra. Dette førte til lavere priser på det internasjonale markedet.

Tørken i 2018 medførte at mengden grønnsaker på lager var mindre enn normalt ved årsskiftet 2018–2019. Frost og regn i vekstsesongen 2019 påvirket kvalitet og avlinger av både poteter, grønnsaker, frukt og bær. Lagringskvaliteten inn mot ny lagringssesong er derfor usikker.

I 2019 økte tilførselen og engrossalget av egg med henholdsvis 3,6 og 3,5 prosent. Den samme trenden viser seg internasjonalt, der veksten i produksjonen har vært drevet av en økning i produksjonen i Asia. Den estimerte totalproduksjonen av egg til konsum i EU økte fra 6,9 mill. tonn i 2018 til 7,1 mill. tonn i 2019.

Økt import av landbruksvarer
I 2019 importerte vi jordbruksvarer for 70,9 milliarder kroner, en økning på 6,6 prosent fra året før
– Store deler av importen er styrt gjennom internasjonalt avtaleverk eller nasjonale tollnedsettelser for å supplere det norske markedet, sier Harald Moksnes Weie.

Omtrent halvparten av importen skjer tollfritt på grunnlag av forpliktelser gjennom WTO-avtalen eller på grunnlag av stortingsvedtak. I all hovedsak gjelder dette varer som ikke produseres i Norge, eksempelvis kaffe og avokado.

Omtrent 30 prosent av den totale importen av landbruksvarer i 2019 var import av såkalte RÅK-varer, det vil si industrielt bearbeidede varer som sjokolade og iskrem. Norsk næringsmiddelindustri er konkurranseutsatt gjennom import av slike bearbeidede landbruksvarer til reduserte tollsatser.

Varer importert gjennom kvoter eller tollnedsettelser utgjorde litt over 15 prosent, eksempelvis råvarer til fiskefôr.

 

Foto på forsiden: Colourbox

Mer om temaet