Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Grønnsaklager pr 1. januar 2011

Det er i hovedsak kinakål, rødløk og rotpersille som har de relativt største lagrene. Disse har også en økning fra det gode avlingsåret 2008/2009.

Sammenlignet med i fjor har hvitkål, kepaløk, og kålrot også en stor økning, mens lagrene for gulrot har holdt seg stabile de siste årene. Siden forrige telling er lagrene av stangselleri tømt, og i løpet av kort tid vil det samme skje for rødkål, rosenkål og kruspersille.

Løk: I likhet med undersøkelsen utført den 1. november 2010, viser resultatet nå at det ligger mye løk på lager. Både kepaløk og rødløk har stor økning i lagrene fra 1. januar 2010. For kepaløk er lagrene på i overkant av 6 700 tonn, mens de for rødløk ligger på i overkant av 1 600 tonn. Sammenligner vi med tidligere gode år, er vi nå omtrent på nivå med tellingen 1. januar 2009. Dette tyder på at det vil være norsk løk på markedet til ut på sommeren.

Purre: Lagertallene for purre har vist seg å være de laveste på mange år, og med en lagerbeholdning på 148 tonn vil det sannsynligvis være slutt på norsk purre i løpet av januar måned, i god til før utløp av målprisperioden.

Hvitkål: Lagrene på drøye 2 500 tonn er 21 prosent større enn i fjor, noe som tilsier at det burde være en håndterbar mengde å omsette før neste sesong. Lagrene er 26 prosent lavere enn i 2009, da det var mye hvitkål. Med et normalt lagersvinn vil det være muligheter for tilgang på norsk kål helt til oppstart av ny sesong.

Kinakål: Det har vært en turbulent høst for kinakålen. Lagertallene ved forrige telling, per 1. november, ble i ettertid nedjustert med 220 000 stk. etter endrede innrapporteringer. Det viste seg likevel at lagrene var vesentlig høyere enn hva som har vært registrert i perioden 2005 - 2010. Tellingen per 1. januar bekrefter de høye lagertallene, som viser en økning på hele 83 prosent fra i fjor, og 48 prosent høyere enn i 2009. Det er uvisst hvor lenge vi har norsk kinakål på lager, men det kan bli vanskelig å få omsatt alt før kvaliteten blir for dårlig.

Kålrot: Lagrene er 17 prosent høyere enn i fjor, da det var knapt med kålrot utover våren, og 14 prosent lavere enn for to år siden. Det har vært et veldig godt salg av kålrot i den perioden som har vært vanlig salgstid for kålrot de siste sesongene, så man kan anta at lagermengden er godt tilpasset omsetningen.

Gulrot: Årets beholdning på i overkant av 14 900 tonn er omtrent på nivå med rekordåret 2009. Lagrene av gulrot viser en stabil tendens sammenlignet med de siste årene, og er på nivå med de to foregående årene. Kvaliteten er jevnt over god, og salget er stabilt på et høyt nivå. Det ser derfor ut til at lagrene av gulrot er godt tilpasset behovet i denne sesongen.

For rotpersille er det en økning på hele 75 prosent sammenlignet med i fjor, og vi ser også en økning sammenlignet med 2009. Lagrene for knollselleri er litt lavere enn de to foregående årene.

Grønnsakbeholdning per 1. januar 2011
Tonn eller angitt enhet

  2011 2010 2009 Endring fra 2010 (%) Endring fra 2009 (%)
Hvitkål 2 562              2 112              3 459 21 -26
Rødkål 9                    22                    41 -60 -79
Rosenkål 12                    13                    41 -8 -71
Kinakål, 1000 stk. 898                  491                  606 83 48
Kålrot 3 620              3 096              4 222 17 -14
Gulrot 14 917            14 564            15 124 2 -1
Kepaløk 6 733              5 102              7 280 32 -8
Rødløk 1 621                  766              1 485 112 9
Purre 148                  208                  231 -29 -36
Knollselleri 235                  241                  314 -2 -25
Rotpersille, 1000 stk. 435                  249                  339 75 28
Kruspersille, 1000 storbt. 24                    35                    25 -31 -6

Grønnsaklager per 1. januar 2011