Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Koronasituasjonen gir underskudd på norsk svinekjøtt

Vi lager mer mat hjemme og grensehandelen er minimal. Det er nå økt etterspørsel etter både svinekjøtt, egg og meieriprodukter.

Svineskrotter i slakteri (Copyright: Colourbox.com)

 

Landbruksdirektoratet overvåker forsyningene av landbruksvarer i Norge og inn til landet. Vi rapporterer regelmessig til Landbruks- og matdepartementet.

 

Harald Moksnes Weie Foto: Landbruksdirektoratet


 

Kombinasjonen av at mange nordmenn ferierte i Norge og begrenset grensehandel er grunnen til at et overskudd av norsk svin er snudd til underskudd, mener seksjonssjef Harald Weie i Landbruksdirektoratet.

– Det mest påtagelige trekket ved forsyningssituasjonen i månedsskiftet august/september, er underskuddet på norskprodusert svinekjøtt, sier seksjonssjef Harald Weie i Landbruksdirektoratet. – På mindre enn ett år er overskudd snudd til underskudd. Produksjonsnedgangen var i utgangspunktet ønsket og planlagt. Det ble etablert en utkjøpsordning for å redusere overskuddet, og markedsregulator oppfordret til reduksjon. Så kom koronautbruddet, og etterspørselen økte markant. Langt flere av oss var i Norge i grillsesongen enn det som er vanlig, og grensehandelen ble sterkt begrenset.

Fra mai og frem til nå i år, er det solgt rundt fire prosent mer svinekjøtt enn i samme periode i fjor. Det er tatt ut mye svinekjøtt fra reguleringslager, og per i dag ligger det ikke en eneste hel gris på lager. Dette gir et underskudd som må dekkes av import.

Dersom det blir for lite norsk produksjon til å dekke etterspørselen, kan generelle tollnedsettelser gis for for å imøtekomme både forbrukernes og næringens behov. Norge har årlig en tollfri importkvote på fersk og fryst svinekjøtt fra EU på 600 tonn, og en kvote med redusert tollsats på fryst svinekjøtt på 1 381 tonn.

– Fordi vi kan supplere med import, er det nok svinekjøtt til å dekke etterspørselen hos norske forbrukere, understreker Weie.

Økt etterspørsel etter meieriprodukter og egg
Det var små lagre av ost og smør ved inngangen til 2020. Økt etterspørsel etter meieriprodukter utover våren og sommeren kan delvis forklares med koronaepidemi og mer hjemmeliv. Sterkt begrenset svenskehandel gir seg særlig utslag i økt omsetning av norsk ost i dagligvarehandelen. Etterspørselen etter melk er også større enn forventet fordi oppstarten av Jarlsbergysteriet i Irland er forsinket. Det innebærer at det fortsatt er behov for melk i Norge til produksjon av ost for eksport.

Det såkalte forholdstallet for melkekvoten var 0,96 ved starten av 2020. Det vil si at kvoteeierne kan produsere 96 prosent av kvoten. Landbruks- og matdepartementet hevet i juni forholdstallet til 1,05, slik at melkeprodusentene kan møte den økte etterspørselen med økt norsk produksjon. 

– Det er for tidlig å mene noe om hvordan melkemarkedet vil utvikle seg utover høsten. Men det er selvsagt svært spennende å følge utviklingen, sier Harald Weie.

Det har de senere årene vært et betydelig overskudd av egg her i landet. Utover våren og sommeren har mengden egg på reguleringslager avtatt gradvis. Selv om etterspørselen øker, advarer markedsregulator Nortura mot nyetableringer i eggsektoren.

Lavere produksjon av storfekjøtt
Nortura melder om betydelig lavere produksjon av storfekjøtt i år enn i fjor. Dette skyldes i stor grad økt etterspørsel etter melkeprodukter, noe som gir færre melkekyr til kjøttproduksjon. Foreløpige tall viser at den samlede etterspørselen etter storfekjøtt så langt i år er noe lavere enn i samme periode i fjor. Men gitt at flere land nå etter sommeren er merket «røde», og grensehandelen mot Sverige er begrenset, kan dette bety økt salg av storfekjøtt fremover.

Den lave tilførselen av storfekjøtt har bidratt til et større underskudd i markedsbalansen enn tidligere forventet. Reguleringslageret var tomt allerede i april. Med bakgrunn i relativt lav tilførsel og høy kvoteutnyttelse, ble det vedtatt nedsatt generell tollsats på storfe gjennom sommeren. Denne har blitt forlenget, og gjelder ut august.

Lam og kylling
Det er fortsatt overskudd av lam i markedet, og produksjonen er så langt omtrent på samme nivå som i fjor. Salget av lam har hittil i år vært høyere enn på samme tid i fjor, og er dekket opp av uttak fra reguleringslager de siste ukene. Mye av dette er tatt ut for å brukes i produksjon av pinnekjøtt.
Det er økende etterspørsel etter kyllingkjøtt. Norge er så godt som selvforsynt med kylling og produksjonen øker for å dekke etterspørselsveksten.

Frukt og grønnsaker
Produsentene har gjort sitt beste for å opprettholde produksjonen i en utfordrende og uforutsigbar periode. Både mangel på arbeidskraft og utfordringer med været har påvirket sesongen så langt. Etterspørselen etter nye norske grønnsaker og poteter har vært god gjennom sommeren, men har variert med været. På fine, varme sommerdager spiser den norske forbruker mindre poteter, kålrot og blomkål enn når været er kjølig og grått. Som vanlig har det vært god etterspørsel etter norske gulrøtter av god kvalitet. Norske agurker er svært populære hos forbrukerne, og produsentene har tidvis ikke klart å dekke etterspørselen helt.

Markedssituasjonen for korn
Innhøsting av norsk korn og oljefrø foregår nå og i ukene framover. Ifølge Norske Felleskjøps siste prognose, forventer man at både produksjon og forbruk av matkorn i 2020/2021-sesongen vil bli omtrent det samme som i 2019/2020. Basert på prognosen, vil andelen norsk matkorn i norskforedlet matmel utgjøre 72 prosent. Andelen av norskprodusert karbohydratråvare i kraftfôr er prognosert til 71 prosent.

Kontaktperson

Mer om temaet

Ordforklaringer