Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Forventer halverte kornavlinger

Norske Felleskjøps første kornprognoser for 2018–2019-sesongen viser en forventet produksjon av korn, erter og oljefrø på 658 000 tonn. Dette er på størrelse med halvparten av fjorårets produksjon.

Sommerens ekstremvær ser ut til å ha hatt stor innvirkning på årets kornavling, dette viser Norske Felleskjøp første kornprognose for 2018–2019. Det er ventet at årets produksjon av korn, erter og oljefrø vil bli på 658 000 tonn. Dette er omtrent halvparten av gjennomsnittsavlingen for de fem siste årene.

Det er foreløpig lite informasjon tilgjengelig for å anslå størrelsen på kornproduksjonen, og det er derfor knyttet usikkerhet til årets første prognose. Prognosen som publiseres i november vil i større grad være basert på hvor mye korn man ser har blitt levert til kornmottak, og er derfor sikrere enn august-prognosen.

Norsk kornproduksjon 2001–2018 Foto: Landbruksdirektoratet
Produksjon av fôrkorn, matkorn og erter, oljefrø og åkerbønner, 2001-2018. Målt i tusen tonn.
Kilde: Landbruksdirektoratet og Norske Felleskjøp

Lavt avlingsnivå
Det er anslått at det er hveteavlingene den tørre sommeren har vært tøffest for, og prognosen for 2018 viser at avlingen per dekar for hveteproduksjonen ligger på 56 prosent av gjennomsnittet for de ti siste årene. Prognosene baserer seg på at det gjennomsnittlige avlingsnivået for korn i år er på 260 kg per dekar. De siste årene har avlingsnivået ligget på over 450 kg per dekar, og gjennomsnittet for de ti siste årene er 410 kg per dekar.

Lite matkorn og lite fôrkorn
Enkelte år vil det enten være problem med for lite matkorn eller for lite fôrkorn, men med en så dramatisk reduksjon i den totale kornproduksjonen, ser det ut til at det både blir lite matkorn og fôrkorn i år. Årets matkornavlinger og fôrkornavlinger utgjør henholdsvis 42 og 44 prosent av gjennomsnittet for de siste fem årene. Behovet for matkorn er ventet å bli litt over tre ganger større enn årets matkornproduksjon. Men siden noe matkorn er overlagret fra forrige sesong, blir importbehovet litt mindre enn dette.

Dårlig grovfôrproduksjon forsterker importbehovet
En liten kornproduksjon bidrar til økt behov for import av karbohydratråvarer til kraftfôr. Samtidig har den dårlige grovfôrproduksjonen bidratt til at det er ventet større etterspørsel etter kraftfôr utover året, siden mange blir nødt til å bruke kraftfôr som grovfôrerstatter for å få de små mengdene med grovfôr til å vare fram til neste år. Med lav tilgang på korn og økt etterspørsel etter kraftfôr er det ventet at behovet for import av kraftfôrråvarer vil være rekordstort i 2018–2019.

Trolig uproblematisk å få tak i fôrkorn

De siste årene har store deler av fôrhveteimporten kommet fra Polen, Russland, Sverige og de baltiske statene, og disse landene har i likhet med Norge hatt tøffe værforhold i sommer. Nesten hele Nord-Europa har hatt tørt og varmt vær. De siste prognosene til det internasjonale kornrådet (IGC) viser en forventet nedgang i produksjonen i EU på 10,1 prosent og 21,1 prosent i Russland.

Import forhvete
Import av fôrhvete fordelt på opprinnelsesland.
Andel av importen målt i tonn i gjennomsnitt for 2014-2017

Kilde: Landbruksdirektoratet

De reduserte avlingene hos land vi vanligvis importerer fra kan medføre at vi må importere fra andre land enn det vi vanligvis gjør. Norge importerer et lite kvantum, sammenlignet med den totale tilgangen på verdensmarkedet, så det vil trolig bli uproblematisk å få tak fôrkorn til kraftfôrindustrien.

Dårlige kornavlinger i Nord-Europa gir høyere priser og lavere tollsatser

Det har vært store prisøkninger på korn i EU den siste tiden. Økningene kommer av dårlig tilgang på vare som følge av den tørre sommeren. Økte priser gir igjen lavere tollsatser for korn som handles innenfor kvoter. Landbruksdirektoratet satte nye tollsatser 24. august, men tollsatsen for rapsmel (varenr. 23.06.4110) ble korrigert 27. august. Nye tollsatser blir gjeldende fra 1. september:

Kontaktperson

Mer om temaet