Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Mjølkekvotar

Norsk rødt fe (NRF)

Hovudføremålet med kvoteordninga for mjølk er å tilpasse produksjonen av ku- og geitemjølk til behovet i marknaden. Kvoteordninga skal også ivareta distrikts- og strukturhensyn.

  • Dette er kvoteordninga for mjølk

    Kven kan bli mjølkebonde?

    Alle som har ein landbrukseigedom kan starte opp med mjølkeproduksjon. Dette kan gjerast ved å kjøpe kvote i omsetningsrunda, eller ved å leige kvote. For geitemjølk er det berre mogleg å starte opp med mjølkeproduksjon i kommunar der det er geitemjølkkvote frå før.

    Kva er kvote?

    Ein kvote er ein rett til å produsere ei gjeven mengde i løpet av ein bestemt periode. I kvoteordninga for mjølk skil vi mellom grunnkvote og disponibel kvote. 

    Grunnkvote

    Grunnkvote er den kvoten som er tildelt og kjøpt til ein eigedom. Grunnkvoten ligg til den enkelte landbrukseigedom, og det er eigar som til kvar tid har råderett over kvoten. Eigar av fleire landbrukseigedomar kan flytte grunnkvote mellom desse, så lenge eigedomane ligg innanfor same produksjonsregion.  

    Storleiken på grunnkvoten kan endrast ved at forholdstalet for grunnkvote endrast. Forholdstalet vert fastsett før kvart kvoteår av Landbruks- og matdepartementet, etter drøftingar med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Forholdstalet setjast som hovudregel for eit kvoteår av gongen. Kvoteåret går frå 1. januar til 31. desember.

    Dersom det ikkje vert levert mjølk frå ein mjølkekvote i løpet av ti kvoteår, opphøyrer kvoten.

    Frå 1. januar 2020 er det ikkje lenger tillat å konvertere frå geitemjølk- til kumjølkkvote.

    Sjå døme her

    Disponibel kvote

    Alle føretak som har råderett over grunnkvote kan få utrekna disponibel kvote som grunnlag for mjølkeproduksjon på ein eller fleire landbrukseigedomar. Disponibel kvote er den kvoten eit føretak kan produsere utan å bli ilagt overproduksjonsavgift. Det vil altså seie den kvoten som fastslår kor mykje mjølk ein mjølkeprodusent maksimalt kan levere i eit kvoteår.

    Disponibel kvote for eit enkelt føretak eller frå ein enkelt landbrukseigedom kan i 2020 ikkje overstige 945 000 liter. Den disponible kvoten kan vere satt saman av ein eller fleire grunnkvotar, og kan endrast ved at forholdstalet for grunnkvote og/eller disponibel kvote endrast. Forholdstala vert fastsett før kvart kvoteår av Landbruks- og matdepartementet, etter drøftingar med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

    Sjø døme her

    Produksjonsregion 

    Produksjonsregionane set ei geografisk ramme for kvar kvote kan flyttast. Dersom ein sel, kjøper eller leiger kvote, kan dette berre gjerast innan den produksjonsregionen kvoten tilhøyrar.

    I jordbruksoppgjeret 2017 ble det vedtatt å redusere frå 18 til 14 produksjonsregionar. Dette fekk verknad frå omsetningsrunden 2017.

    Produksjonsregionane er:

            Produksjonsregion
    1Oslo og tidligere Akershus fylke
    2Tidligere Østfold og Vestfold fylke
    3Tidligere Hedmark fylke
    4Tidligere Oppland fylke
    5Tidligere Buskerud fylke
    6Tidligere Telemark fylke
    7Agder
    8Rogaland
    9Vestland
    10Møre og Romsdal
    11Trøndelag 
    12Tidligere Nordland fylke
    13Tidligere Troms fylke
    14Tidligere Finnmark fylke

    For geitemjølk har vi to produksjonsregionar: Nord-Noreg og Sør-Noreg.      

    Produksjonstak

    Produksjonstaket set ei øvre grense for kor stor ein disponibel kvote kan bli. Produksjonstaket gjeld både for eit føretak, og for kvar enkelt landbrukseigedom.

    Disponibel kvote for eit enkelt føretak eller frå ein enkelt landbrukseigedom kan i 2020 ikkje bli større enn 945 000 liter.

    Overproduksjonsavgift

    Ved leveranse utover disponibel kvote eller lokalforedlingskvote ileggast ei overproduksjonsavgift på kr 4,90 per liter mjølk. Med ”leveranse” forståast som hovudregel den mjølka som produsenten har motteke oppgjer for av meieriet. Det er den ”ansvarlege” som blir ilagt overproduksjonsavgift. I dei fleste høve vil det vere føretaket som har fått utrekna den disponible kvoten.   

    Det blir også ilagt overproduksjonsavgift på leveranse frå dyr som føretaket ikkje disponerer på varig basis. At føretaket må disponere dyra inneber at føretaket må eige eller leige dyra, på varig basis. ”Varig basis” definerer vi som minimum ein laktasjon. I tillegg må føretaket ha det daglege ansvaret for dyra, som fôring og stell av dyra.  

    Dersom fleire føretak reelt sett inngår i ei felles verksemd, eller på annan måte oppnår skalafordelar (driftsfellesskap), skal den ansvarlege bli ilagt overproduksjonsavgift for det enkelte føretaket si leveranse utover kvote. I nokre høve vil  driftsfellesskap føre til at overproduksjonsavgifta blir utrekna for leveranse over produksjonstaket.

    For å vurdere kor vidt fleire føretak reelt sett inngår i ei felles verksemd, eller på annan måte oppnår skalafordelar, må det gjerast ei konkret vurdering der ei rekke moment må vurderast. Døme på moment er kven som eig dyra, kven som utfører arbeidet, kvar dyra vanlegvis står plassert eller kven som sit igjen med fortenesta.

    Sjå døme her

     

    Kvoteordninga for mjølk er regulert i forskrift 23.11.2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk.

     

    Planlegg du brukarskifte nær registreringsdato for søknad om produksjonstilskot?

    Dersom du planlegg brukarskifte rundt 1. mars eller 1. oktober, må du melde frå til ditt meieri i god tid. Føretaket som søkjer om produksjonstilskot skal vere same føretak som disponerer mjølkekvote på teljedato for søknadsomgangen.

     

  • Samarbeid i beitesesongen

    Regelverk

    Ordningen reguleres av Forskrift 23.12.2011 nr. 1502 om kvoteordningen for melk § 7 tredje ledd hvor det heter:

    «Dersom melken produseres på fellesbeite/-seter i beitesesongen, fordeles leveransen forholdsmessig, som om produksjonen fant sted i deltakernes egne fjøs»

    Hva er et beitesamarbeid?

    Et beitesamarbeid er et tilbud til aktive melkeproduksjonsforetak om felles melkeproduksjon fra beite i beitesesongen. Det gir åpning for at flere melkeprodusenter kan samarbeide om melkeproduksjonen i beitesesongen.

    Hvorfor trengs beitesamarbeid?

    Formålet med beitesamarbeid er å legge forholdene til rette for effektiv utnyttelse av fjellbeite og utmarksarealer. Samtidig skal slikt samarbeid bidra til å skape større muligheter for ferie og fritid for melkeprodusentene. Hensynet til god dyrevelferd skal ivaretas. 

    Når er beitesesongen?

    Beitesesongen er den delen av året når det er faktisk mulig å la kyrne beite. Det er geografiske og klimatiske forhold som er bestemmende for når beitesesongen begynner og slutter. Derfor vil beitesesongen variere rundt om i landet. Ved tvil er det fylkesmannen i hver region som avgjør når man kan komme i gang med beitingen eller avslutte den.

    Vilkår for beitesamarbeid 

    • Samarbeid er kun tillat i beitesesongen
    • Fordelingen av melkeleveranser i beitesamarbeidet skjer som om produksjonen fant sted i deltakernes egne fjøs. Melk som kommer fra dyr som tilhører et foretak skal også belastes kvoten som disponeres av dette foretaket. 
    • Det må produseres og leveres kumelk fra eiendommen jevnlig gjennom hele kvoteåret (fra 1.januar til 31.desember). Produsenter som fyller kvoten i løpet av en avgrenset periode, for eksempel i beitesesongen, for så å stanse produksjonen, vil handle i strid med regelverket. Opphold i leveranse på to-tre måneder på grunn av konsentrert kalving aksepteres som del av normal helårsproduksjon. Kravet om normal helårsproduksjon gjelder ikke for geitemelkproduksjon.
    • Et foretak i melkeproduksjon må selv eie sine dyr eller leie dem på varig basis.
    • Et foretak kan bare disponere en kvote i beitesamarbeidet. Der det hører flere kvoter til samme eiendom eller der et foretak disponerer flere kvoter, kan bare en av kvotene brukes.

    Hvordan administreres ordningen med beitesamarbeid?

    Forvaltningen av ordningen med beitesamarbeid er i all hovedsak overlatt til den enkelte produsent som avtaler alle praktiske forhold med meieriselskapet. Det er ingen krav om at landbruksforvaltningen blir orientert om inngåelse av beitesamarbeid.  For produsenten er det viktig å melde fra til meieriselskapet. Alle forhold av praktisk betydning for beitesamarbeidet registreres hos dem.

    Kontroll

    Landbruksdirektoratet vil i ettertid føre kontroll med at reglene om beitesamarbeide er oppfylt. Ved brudd på bestemmelsene kan det bli ilagt overproduksjonsavgift.

    Spørsmål

    Landbruksdirektoratet kan ved spørsmål om ordningen kontaktes på e-post; melkekvoter@landbruksdirektoratet.no

  • Geitemjølkkvotar

    Kvoteordninga handsamar somme gonger geitemjølk- og kumjølkkvotar ulikt. På desse sidene beskriv vi begge typane. Under finn du ei oppsummering ta dei viktigaste skilnadane for geitemjølkkvotane. 

    Produksjonsregion

    For geitemjølk har vi to produksjonsregionar: Nord-Noreg og Sør-Noreg.

    Produksjonstak

    Ein disponibel kvote for geitemjølk kan aldri verte større enn 900 000 liter.

    Flytting av kvote

    For å konsentrere geitemjølkproduksjonen til nokre delar av landet, har det blitt definert nokre satsingsområder for geitemjølk til industriell omarbeiding. Dette området er alle kommunar med geitemjølkkvote, bortsett frå kommunane Indre Fosen, Namsskogan, Røyrvik og Ås. Det er ikkje mogleg å flytte kvotar til kommunar utanfor satsingsområdet. Dette gjeld ved sal, kjøp, leige, felles mjølkeproduksjon og oppstart av geitemjølkproduksjon.

    Bakgrunnen for dette er at geitemjølkproduksjonen skal konsentrerast til satsingsområdet for industriell omarbeiding av geitemjølk. Dette området inkluderer alle kommunar med geitemjølkkvote, med unnatak av dei fire kommunane nemnd ovanfor.

  • Oppkjøpsordning for kumelkkvote 2020 - Veiledning

    Veiledning for å delta i oppkjøpsordningen for kumelkkvote

    Den midlertidige oppkjøpsordningen for kumelkkvote er todelt:

    1. Du må melde din interesse til Landbruksdirektoratet. Vi følger «først til mølla»-prinsippet.

    2. Når du har fått beskjed fra Landbruksdirektoratet må du sende inn søknad om salg av grunnkvote.

    Forutsetninger for å delta i oppkjøpsordningen

    • Du må eie en landbrukseiendom med grunnkvote kumelk.
    • Du må i perioden 2. januar 2020 kl. 12.00 til utgangen av 31. mars 2020 melde til Landbruksdirektoratet ønske om å selge grunnkvote.

     

    Hvor mye grunnkvote kan jeg selge?

    • Du kan selge hele eller deler av landbrukseiendommens grunnkvote.
    • Minst 80 prosent av grunnkvotemengden du selger må selges til staten for en allerede fastsatt pris, se tabell 1 nedenfor. Resten kan du selge til privat kjøper innenfor samme produksjonsregion.
    • Du kan også selge hele din grunnkvote til staten, for den fastsatte prisen, se tabell 1 nedenfor. 

            

    STEG 1: PÅMELDING

    Første steg for å delta er å melde fra om at du er interessert i å selge til staten, og hvor mye du ønsker å selge. Dette kan du gjøre fra 2. januar kl. 12.00.  

    Påmeldinger kan ikke sendes tidligere enn 2. januar kl. 12.00. Alle former for registrering av påmelding tidligere enn dette tidspunktet, vil ikke bli ansett som en gyldig påmelding.

    Landbruksdirektoratet godkjenner ikke andre former for registrering av påmelding enn de to alternativene under.

    Hvordan melder jeg meg på?

    Det finnes to muligheter:

    1)    Gjennom Landbruksdirektoratets elektroniske løsning for påmelding som åpner 2. januar kl. 12.00. Her finner du det elektroniske skjemaet for påmelding.

    2)    Har du ikke mulighet til å bruke den elektroniske løsningen må du benytte Landbruksdirektoratets påmeldingsskjema (skjema LDIR 813) og sende dette som rekommandert brev fra 2. januar kl. 12.00.

    Du kan ikke levere skjemaet som vedlegg til e-post til Landbruksdirektoratet.

    Påmeldingen bygger på «først til mølla»-prinsippet. De elektroniske påmeldingene registreres automatisk i riktig rekkefølge. Påmeldinger som sendes rekommandert i posten registreres av Landbruksdirektoratet via Postens sporingstjeneste.

    Siste frist for registrering av påmelding er 31. mars 2020.

    Dersom du ønsker å trekke en allerede registrert påmelding, må du umiddelbart gi skriftlig melding om dette til Landbruksdirektoratet.

     

    Veiledning for utfylling av påmeldingsskjema

    1. I påmeldingsskjemaet er det viktig at du fyller inn riktig kommunenummer (4 siffer), og gårds- og bruksnummer (ev. festenummer) for din landbrukseiendom. Fra 1.1.2020 er det mange eiendommer som får nye kommunenummer og gårds- og bruksnummer. Kjenner du ditt nye kommunenummer og gårds- og bruksnummer bør du bruke dette. Vi godtar også bruk av de gamle numrene.

    2. Når du skal oppgi hvor mye du ønsker å selge skal du oppgi den mengden du vil selge til staten. Nedenfor er ulike eksempler som viser hvilken mengde grunnkvote du skal oppgi i skjemaet ut fra hvor mye du ønsker å selge til staten.

    Eksempel med salg av hele grunnkvoten til staten: Grunnkvoten på eiendommen din er 150 000 liter. I skjemaet oppgir du 150 000 liter som ønsket salgsmengde til staten. 

    Eksempel med 80 prosent salg til staten: Grunnkvoten på eiendommen din er 150 000 liter. Du ønsker å selge 20 prosent av grunnkvoten til privat kjøper. I skjemaet oppgir du 120 000 liter som ønsket salgsmengde til staten (150 000*80/100=120 000). Du skal ikke oppgi hvor stor mengde du selger til privat kjøper.

     Eksempel med delsalg av grunnkvoten: Grunnkvoten på eiendommen din er 150 000 liter. Du ønsker å selge kun 50 000 liter, og beholde de resterende 100 000 liter. Dersom du ønsker å selge alt til staten, oppgir du 50 000 liter som ønsket salgsmengde i påmeldingsskjemaet. Dersom du ønsker å selge 20 prosent av 50 000 liter til privat kjøper, oppgir du 40 000 liter som ønsket salgsmengde til staten (50 000*80/100=40 000). Du skal ikke oppgi hvor stor mengde du selger til privat kjøper.

     

    Her finner du det elektroniske skjemaet for å melde fra om at du ønsker å selge kvote til staten.

     

    Her finner du papirskjemaet for å melde fra om at du ønsker å selge kvote til staten.

     

    Prioriteringene skjer etter tidspunkt for registrert påmelding

    • Påmeldingene gis prioritet etter det tidspunktet påmeldingen er registrert i Landbruksdirektoratets elektroniske påmeldingsløsning eller tidspunktet for registering av rekommandert sending hos postoperatøren.
    • Landbruksdirektoratet registrerer fortløpende påmeldt grunnkvote i hver produksjonsregion og vil gi informasjon på direktoratets hjemmeside om mengden grunnkvote som er registrert i hver enkelt region.
    • Påmeldinger som er registrert på samme tidspunkt blir gitt lik prioritet.
    • Når den fastsatte oppkjøpsmengden er nådd i en produksjonsregion, opplyser Landbruksdirektoratet om dette på sin hjemmeside.
    • Påmeldinger som er sendt etter at avsatt oppkjøpsmengde er nådd, vil stå på venteliste. De som har søkt vil få beskjed om dette.  

     

    STEG 2: INNSENDING AV SØKNAD OM SALG AV GRUNNKVOTE

    Når Landbruksdirektoratet har mottatt påmeldingen, og du er innenfor kvotemengden som er avsatt i produksjonsregionen, vil du få beskjed fra Landbruksdirektoratet om å sende inn selve søknaden om salg av grunnkvote. Du kan selge den påmeldte kvotemengden, eller en mindre mengde, til staten såfremt salget til staten utgjør minst 80 % av den samlede kvotemengden som selges.

    Dersom du ønsker å selge 20 prosent av kvotemengden du selger til en privat kjøper, må den private kjøperen tilhøre din produksjonsregion. Dersom kommunen din byttet fylkestilhørighet ved årsskiftet, må du i oppkjøpsordningen for kumelk finne privat kjøper innenfor ditt gamle fylke. Her finner du oversikt over produksjonsregionene i kvoteordningen for melk.

    Søknadsfristen for innsending av fullstendig søknad om salg av grunnkvote er 31. mars 2020.

    Fullstendig søknad om salg av grunnkvote skal inneholde:

    • Landbruksdirektoratets skjema for salg av grunnkvote (LDIR-803)
    • Skjema for privat omsetning av grunnkvote (LDIR-805)
    • Utskrift av grunnboken med opplysninger om hjemmel og pengeheftelser. Utskrift av grunnbok kan ikke være eldre enn 6 måneder
    • Samtykke fra panthavere som framgår av grunnboken (LDIR-804)
    • Hvis det er leieforhold med sluttår senere enn 2020 må erklæring om opphør av kvoteleie legges ved søknaden om salg (LDIR-810)
    • Hvis grunnkvoten inngår i felles melkeproduksjon, må søknad om utmelding av grunnkvote fra foretak eller søknad om oppløsning av felles melkeproduksjon legges ved søknaden om salg (LDIR-812 og LDIR-801)

     

    Dersom du ikke oppfyller vilkårene for salg av grunnkvote, får du ikke selge i oppkjøpsordningen og vil bli underrettet om dette.

    Dersom søknaden om salg av grunnkvoten blir godkjent, får dette virkning fra 1. januar 2021. Dette betyr at du kan produsere på kvoten din ut kvoteåret 2020, eller fortsette et leieforhold eller delta i et fellesforetak frem til 31.12.2020. 

    Utbetaling for kvotesalget

    Landbruksdirektoratet har planlagt utbetaling for den mengden grunnkvote du har solgt til staten, i januar 2021.

     

    OPPKJØPSMENGDE OG KVOTEPRIS

    I oktober 2019 ble partene i jordbruksoppgjøret enige om å gjennomføre en midlertidig oppkjøpsordning, hvor målet er å kjøpe ut 40 mill. liter grunnkvote fra 2021. Tabellen under viser hva partene ble enige om når det gjelder oppkjøpsmengde i hver enkelt produksjonsregion og prisen staten utbetaler per liter grunnkvote.

    Tabell 1: Oppkjøpsmengde innenfor hver produksjonsregion og pris per liter grunnkvote solgt til staten

    ProduksjonsregionOppkjøp i liter       Kroner per liter   
    Tidligere Østfold og Vestfold fylke    1 335 40012,50
    Oslo og tidligere Akershus fylke     750 47412,50
    Tidligere Hedmark fylke  2 300 69115,50
    Tidligere Oppland fylke  4 468 14014,00
    Tidligere Buskerud fylke     876 78010,00
    Tidligere Telemark fylke     366 34410,00
    Agder  1 256 13615,50
    Rogaland  7 139 07315,50
    Vestland  4 892 49812,50
    Møre og Romsdal  3 667 11514,00
    Trøndelag  8 687 13914,00
    Nordland  2 779 21012,50
    Tidligere Troms fylke     915 55110,00
    Tidligere Finnmark fylke     565 44710,00
    Totalt40 000 000 


     

    Her finner du flere spørsmål og svar om oppkjøpsordningen for kumelkkvote

     

    Her finner du forskriftsreglene som vil gjelde for oppkjøpsordningen 

  • Sal av geitemjølkkvote

    For geitemjølkkvote gjeld dei ordinære reglane for sal av grunnkvote. Eigar av landbrukseigedom med geitemjølkkvote kan selje heile eller delar av eigedomens grunnkvote. Inntil 80 prosent av kvotemengda som ein ynskjer å selje, kan seljast til kjøparar som eig landbrukseigedom innanfor same produksjonsregion. Resten skal seljast til staten for kr 2,50 per liter.

    For geitemjølk er produksjonsregionane Nord-Noreg (Nordland, tidligare Troms fylke og tidligare Finnmark fylke) og Sør-Noreg.

    Søknadsfristen for sal av geitemjølkkvote er 1. august, med verknad frå 1.1.2021.

  • Kjøp av mjølkekvote frå staten

    Ingen kjøp av grunnkvote frå staten i 2019

    Det ble vedtatt i jordbruksoppgjeret 2019 at ku- og geitemjølkkvote som vert selt gjennom den statlege omsetningsordninga ikkje skulle seljast ut att i 2019.

  • Mjølkeproduksjonsføretak

    Alle former for føretak er likestilte

    Særreglane for samdrifter vart avvikla i kvoteregelverket og i produksjonstilskotsregelverket frå 1. januar 2015. Dette inneber at samdriftsføretak og andre typar mjølkeproduksjonsføretak no er likestilte i kvoteregelverket. Korleis eit føretak disponerer grunnkvote vil berre avgrensast av produksjonsregion og produksjonstak.

    Landbruksdirektoratet går i kvoteordninga bort frå bruken av omgrepet samdrift. Heretter vil vi i staden nytte føretak for felles mjølkeproduksjon.

    Uavhengig av føretaksform kan eit mjølkeproduksjonsføretak leige inn kvote, sjå meir under leige av mjølkekvote.

    Dersom eit føretak for felles mjølkeproduksjon vil endre føretaksform til enkeltpersonføretak med kvoteleige, må føretaket søke om oppløysing, og utleigarane må sende søknader om kvoteleige.

    Fristar

    Søknad om endringar i føretak for felles mjølkeproduksjon må sendast til Landbruksdirektoratet innan 1. oktober. For alle endringar blir det gitt verknad frå følgjande kvoteår.

    • Skjemaer

      • LDIR-800Søknad om felles melkeproduksjon

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
      • LDIR-801Søknad om oppløsning av felles melkeproduksjon

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
      • LDIR-811Søknad om innmelding av grunnkvote i foretak

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
      • LDIR-812Søknad om utmelding av grunnkvote fra foretak

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
  • Utleige av grunnkvote

    Vilkår ved kvoteleige
    Kvoteleige er i lita grad regulert i kvoteforskrifta som trådde i kraft 1. januar 2012. Det er likevel nokre aspekt som framleis er regulert. Reglane gjeld også for vederlagsfri leige (utlån) av mjølkekvote.

    • Det er berre eigar av landbrukseigedom med kvote som kan leige ut kvote
    • Avgrensa av produksjonsregion (grunnkvote kan ikkje flyttast ut av produksjonsregionen)

    Du kan leige ut og leige inn kvote samtidig. Dersom du skal leige ut kvote du sjølv har leigd inn, treng vi samtykke frå eigaren av kvoten. Vi gjer merksam på at Landbruksdirektoratet ikkje held greie på mellomledd i kvoteleige. Vi registrerar leige berre mellom eigar av grunnkvoten og føretaket som skal leige grunnkvoten.

    Fristar
    Dersom du ynskjer å leige ut kvoten din, må du søkje om dette til Landbruksdirektoratet. Fristen for å søkje er 1. oktober for geitemjølk og kumjølk, dersom leigeforholdet skal få verknad frå følgjande kvoteår.

    Du kan seie opp leigeforholdet når du vil, så lenge begge partar er samde om dette. Landbruksdirektoratet må ha beskjed om oppsiginga innan 1.oktober for geitemjølk og kumjølk for at leigeforholdet skal opphevast frå følgjande kvoteår.

    Skjema
    Elektronisk søknadsskjema for kvoteleige finn du her. Ut over dette treng ikkje Landbruksdirektoratet ytterlegare dokumentasjon. Avtale og betaling knytt til leigeforholdet er noko utleigar og leigetakar ordnar seg i mellom.

    Handsaming av søknader
    Søknadar om leige av grunnkvote blir ikkje handsama før etter jordbruksforhandlingane er sluttførte. Dette av omsyn til eventuelle endringar som følgje av forhandlingane.

    • Skjemaer

      • LDIR-507Søknad om utleie av grunnkvote i melkeproduksjon

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
      • LDIR-810Erklæring om opphør av kvoteleie

        Bokmål:
        PDF ikon
        Nynorsk:
        PDF ikon
  • Leveransekravet

    Det har tidlegare vore eit krav om leveranse for å kunne selje kvote, leige ut kvote, ved samdrift, og ved samanslåing av kvote. Dette kravet er no avvikla.

    Unnataket er dei som avslutta mjølkeproduksjonen før 1. januar 2011. Dei som avslutta produksjonen før denne datoen må starte opp produksjonen på landbrukseigedomen kvoten tilhøyrar. Dersom dei ynskjer å flytte kvoten frå denne landbrukseigedomen, må dei levere mjølk frå eigedomen samanhengande i to år.

    Dersom det ikkje vert levert mjølk frå ein kvote i 10 kvoteår, fell den vekk. For å unngå dette må ein levere mjølk på kvoten på eigen eigedom, altså må det vere ein aktivitet på kvoten i løpet av 10 kvoteår for å unngå at den fell vekk.

  • Fristar

    Alle andre endringar i kvoteforhold må det søkjast om innan 1. oktober. Søknadsfristane gjeld både for geitemjølk og kumjølk.

    ”Andre endringar” i kvoteforhold omfattar opphøyr av kvoteleige og endringar i føretak for felles mjølkeproduksjon. Det kan søkjast fortløpande om konvertering og flytting av grunnkvote.

    Her er alle fristane i kvoteordninga for ku- og geitemjølkprodusentar: 

    Kva det gjeld?

    Frist

    Korleis?

    Sal av kumjølkkvote

     31. marsEige skjema

    Sal av geitemjølkkvote

    1. augustEige skjema 

    Utleige av kvote

    1. oktober

    Søk elektronisk her

    Opphøyr av kvoteleige

    1. oktober

    Eige skjema

    Andre endringar i kvoteforhold

    1. oktober

    Eigne skjema

     Konvertering og flytting av grunnkvote

    Ingen frist 

    Ikkje eige skjema

    Handsaming av søknader
    Søknadar om sal av geitemjølkkvote, utleige, opphøyr og andre endringar blir ikkje handsama før etter jordbruksforhandlingane er sluttførte. Dette av omsyn til eventuelle endringar som følgje av forhandlingane.

  • Klageadgang

    Alle vedtak som Landbruksdirektoratet fattar i medhald av kvoteforskrifta kan ein klage på til Landbruks- og matdepartementet.