Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Nasjonale tilretteleggingsmiddel

Steinsletta i Buskerud (Copyright: Fylkesmannen i Rogaland)

Ordninga skal støtte nasjonale eller fylkesoverskridande tilretteleggingstiltak innan næringsutvikling og kompetanseheving med mål om å styrke verdiskapinga i landbruket. Rammene for tilskotet vert årleg fastsatt i jordbruksoppgjeret og statsbudsjettet.

Årets ordinære utlysingsrunde er gjennomført, med innvilging av nye prosjekt i september 2020. I årets jordbruksoppgjer vart det i tillegg sett av ekstra middel til forprosjekt innan grøntsektoren og til opplæring av klimarådgjevarar. Sjå eigne utlysingar under.

  • Utlysning av midler til forprosjekter innen grøntsektoren

    Med bakgrunn i jordbruksavtalen 2020-2021 (jf. Prop. 118S) lyser Landbruksdirektoratet ut inntil 3 mill. kroner til forprosjekter innenfor grøntsektoren.

    Prosjektene bør involvere aktører på tvers av grøntsektoren, og skal resultere i rapporter som vil legges fram for avtalepartene. Med grøntsektoren menes produksjon, bearbeiding og omsetning av grønnsaker, frukt, bær, poteter, planteskole- og prydplanter. Det er ønskelig at prosjektene har rask oppstart.

    I jordbruksoppgjøret 2019 ble partene enige om en satsing på innovasjon og vekst i grøntsektoren, med mål om å øke norskandelen og møte etterspørselen med mest mulig norskprodusert vare. I mars leverte det rådgivende utvalget for innovasjon og vekst i grøntsektoren rapporten «Grøntsektoren mot 2035- sammen for økt konkurransekraft, økt etterspørsel og mer norsk», der det blant annet pekes på behovet for å etablere prosjekter innen grøntsektoren.

    Søknadsfrist: Onsdag 28.oktober 2020, kl. 13.00

    Prosjektvarighet: Se egne leveringsfrister for prosjektene.

    Total ramme: 3 mill. kroner

    Støttegrad: Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd på inntil 75 prosent av godkjente kostnader i prosjektet. Regelverket om offentlig støtte vil kunne sette begrensninger for støttegrad og tildeling. Se eget avsnitt om statsstøtte.

    Hvem kan søke?
    Organisasjoner og institusjoner registrert i Enhetsregisteret kan søke om midler. Foretak registrert i Enhetsregisteret kan også søke dersom tiltaket har som formål å fremme fellesgoder knyttet til næringsutvikling og kompetanseheving på tvers av fylkesgrenser eller med nasjonale mål.

    Midler til to temaer lyses ut:

    Økt etterspørsel etter norsk frukt og grønt

    Formålet med forprosjektet er å utvikle et hovedprosjekt som fastsetter mål og konkrete tiltak for å oppnå økt etterspørsel etter frukt og grønt både hos forbrukere og i markedskanalene. Matmerk bør være involvert i forprosjektet.

    Forprosjektet skal resultere i en rapport som inneholder en konkret prosjektbeskrivelse for et hovedprosjekt. Hovedprosjektet skal konkretisere satsing på felles kommunikasjon mot forbruker og mot omsetningskanalene, men også sikre systematisk oppbygging av kunnskap om norske forbrukeres preferanser samt hvordan denne kunnskapen kan nyttes til innovasjon i tråd med vekstambisjonene.

    Følgende bør skisseres i rapporten:

    • Finansieringsbehov- og plan, og fremdriftsplan for et flerårig hovedprosjekt, inkludert hvilken aktør(er) som bør lede prosjektet. Det bør synliggjøres hva de ulike aktørene i bransjen kan bidra med av ressurser, samt ulike alternativer for både finansiering og omfang for et slikt hovedprosjekt.
    • hvordan innsatsen kan forsterkes og målrettes for å få større innsikt i preferanser og kjøpsutløsende faktorer for norske produkter hos forbrukerne og i de ulike markedskanalene.
    • hvordan kommunikasjonsbudskap og måter å kommunisere bærekraft på kan utvikles som et sentralt konkurransefortrinn for norsk produksjon.


    Leveringsfrist:
    Innen 1. februar 2022. Det skal leveres en delrapport for prosjektet 1. september 2021.  

    Bærekraftstrategi for grøntsektoren

    Det ligger store muligheter i å utvikle bærekraft som et konkurransefortrinn for norsk grøntsektor. Grøntsektoren bør på lik linje med andre næringer ha FNs bærekraftmål som uttalt, strategisk fundament og ta større ansvar i pågående arbeid for å være klimanøytral innen 2030. Konkret handler dette om å etablere felles strategier, indikatorer og dokumentasjon av bærekraft i hele verdikjeden. En rekke faktorer må komme i betraktning knyttet til de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

    Det ønskes et forprosjekt i samarbeid med produsentorganisasjonene og faglagene som skal resultere i en anbefaling om hvordan det kan utvikles en bærekraftstrategi for grøntsektorens verdikjede, med vekt på produsentleddet. Strategien skal inneholde tiltak for å styrke bærekraftkompetanse for produsentleddet. Det er ønskelig at aktørene som bidrar inn i forprosjektet forplikter seg til det videre arbeidet med en bærekraftstrategi.

    Rapporten fra forprosjektet skal skissere mulighetene for å utvikle en bærekraftstrategi, samt hvordan et slikt arbeid kan innrettes og hvilke aktører som bør involveres. Anbefalingen må også omfatte en finansieringsplan. Anbefalingen skal ligge klar i forkant av jordbruksoppgjøret 2021.

    Leveringsfrist: 1. mars 2021

  • Søk om midler til forprosjekter innen grøntsektoren

    Korleis søkje?
    Bruk søknadsskjema LDIR-487. Send inn søknaden elektronisk via Altinn. Før innlogging, må søkjar ha fått delegert riktig rettighet i Altinn av eigen organisasjon for å kunne fylle ut og sende inn søknad.

    I tillegg må søkjar fylle ut ein prosjektomtale og laste den opp som vedlegg til den elektroniske søknadan. Bruk vår mal for prosjektbeskrivelse (bokmål) eller mal for prosjektomtale (nynorsk). 

    Fyll ut eigenerklæring for bagatellmessig støtte og last opp denne som eit vedlegg til søknaden. Bruk vår mal for eigenerklæring.

    Malane for prosjektbeskrivelse og eigenerklæring finn du under skjema LDIR-487. Malane for prosjektomtale er òg tilgjengelege i den digitale løysinga.

    Statsstøtte
    Statsstøtteregelverket kan ha relevans for tildeling av prosjektstøtte. Vi ber difor alle søkjarar om å fylle ut ei eigenerklæring om såkalla bagatellmessig støtte, og leggje denne ved søknaden. Bruk vår mal for eigenerklæring.

    Om bagatellmessig støtte
    Bagatellmessig støtte er støtte som er unnateke EØS-avtalen sitt generelle forbod mot statsstøtte. Grunngjevnaden for unntaket er at mindre støttebeløp ikkje er eigna til å vri konkurransen eller påverke samhandelen i strid med EØS-avtalen. Bagatellmessig støtte kan difor gjevast utan at den vert førehandsgodkjend av eller meldast til ESA (Efta sitt overvåkingsorgan). Føresetnaden er at støtta fyller alle kriteria fastsett i EU/ESA sine reglar for slik støtte. Kriteria er nærmare skildra i Kommisjonen si forordning nr. 1407/2013 (Forordningen) som er gjort til norsk lov gjennom forskrift av 14.11.2008 nr. 1213 § 2.

    Tilskotsmottakarar som vert vurdert til å vere føretak i tråd med regelverket om offentleg støtte vil kunne få tildelt støtta som bagatellmessig støtte. Føretak i denne samanhengen tyder einkvar aktør som driv økonomisk aktivitet ved å tilby varer og/eller tenestar i ein marknad.

    Ei verksemd kan ikkje motta meir enn 200 000 EUR i bagatellmessig støtte over ei periode på tre rekneskapsår. Dette er bakgrunnen for at alle søkjarar skal leggje ved eit eigenerklæringsskjema om tidlegare tildelt bagatellmessig støtte til søknaden.

    Beløpsgrensa gjeld all støtte som samla er tildelt verksemda di, og ikkje per støttegjevar eller per prosjekt. Det vil seie at dersom verksemda di har motteke bagatellmessig støtte frå andre instansar dei siste tre rekneskapsåra, vil maksimal støtte frå Landbruksdirektoratet verte avgrensa tilsvarande. Vi gjer i denne samanhengen merksam på at alle verksemder i same konsern vert sett på som ein del av same føretak.

    Du kan lese meir om kva som vert rekna som bagatellmessig støtte og som eit føretak på Nærings- og fiskeridepartementet sine nettsider.

    Krav til søknaden
    Det vert ikkje gjeve tilskot til forskingsprosjekt, ordinære driftskostnadar eller innkjøp av varig utstyr. Andre krav til søknaden går fram av søknadsskjemaet.

    Signert intensjons- eller samarbeidsavtale mellom søkjar og eventuelle samarbeidspartnarar skal lastast opp som vedlegg til søknaden. Dersom endeleg samarbeidsavtale ikkje er inngått på dette tidspunktet skal den ettersendast til Landbruksdirektoratet dersom prosjektet vert innvilga.

    Søkjar er ansvarleg for å sende inn fullstendig søknad med relevante vedlegg innan fastsett frist.

    Prioritering av søknadar 
    Søknadar av god kvalitet som svarar til utlysinga og formålet til tilskotsordninga vil bli prioritert.

    Behandling av søknadar
    Svar på søknaden får du vanlegvis 4-6 veker etter søknadsfristen.

    Merk: I Altinn kan berre éin søknad opprettast per føretak om gongen
    På vegne av same føretak er det berre éin søkjar om gongen som kan opprette og sende inn søknad i Altinn. For føretak som ønskjer å sende inn fleire søknadar, kan denne avgrensinga skape problem dersom fleire ventar med å sende inn søknad til siste dag før fristen går ut.  Ein søkjar frå same føretak vil kome inn i ein allereie lagra søknad, dersom den ikkje er sendt inn. Vi tilrår difor å sende inn søknaden rett etter at den er oppretta i staden for å nytte seg av funksjonen med å lagre søknaden førebels, for å sende den på eit seinare tidspunkt.

    Vi oppfordrar føretak som skal sende inn fleire søknadar om å koordinere oppretting og innsending av søknadar. De kan arbeide med prosjektomtale og andre vedlegg som skal følgje søknaden utanfor Altinn, og laste desse opp i den elektroniske søknadan når den skal sendast inn.

    Ver merksam på at alle brev i saka vil gå til føretaket sin Altinn-innboks, med varsel på e-post/tlf. til kontaktperson for prosjektet.

  • Utlysning av midler til opplæring av klimarådgivere

    Med bakgrunn i jordbruksavtalen 2020-2021 (jf. Prop. 118S) lyser Landbruksdirektoratet ut inntil 3 mill. kroner til prosjekter som har som mål å utvikle et program for opplæring og kursing av klimarådgivere. Det er ønskelig at prosjektene har rask oppstart.

    Med klimarådgiving menes det her rådgiving som retter seg mot bønder for at de skal se muligheter for en mer klimasmart drift på gårdsnivå. Dette kan gjelde rådgiving knyttet både til reduksjon av klimagassutslipp, økt opptak av karbon i jord, og tilpasning til endrede klimatiske forhold og ekstremvær.

    Det er åpent for å støtte flere prosjekter og flere former for klimarådgiving, både når det gjelder ulike produksjoner og type rådgiving. Det er ønskelig å støtte opplæring som legger til rette for at det kan gis helhetlig klimarådgiving der hele gårdsdriften ses under ett.

    Søknadsfrist: 28.oktober 2020, kl. 13.00.

    Prosjektvarighet: Inntil tre år.

    Total ramme for utlysningen: 3 mill. kroner.

    Støttegrad: Landbruksdirektoratet kan gi tilskudd på inntil 75 prosent av godkjente kostnader i prosjektet.

    Hvem kan søke?
    Organisasjoner og institusjoner registrert i Enhetsregisteret kan søke om prosjektmidler. Foretak registrert i Enhetsregisteret kan også søke dersom tiltaket har som formål å fremme fellesgoder knyttet til nasjonal næringsutvikling og kompetanseheving.

  • Søk om midler til opplæring av klimarådgivere

    Korleis søkje?
    Bruk søknadsskjema LDIR-487. Send inn søknaden elektronisk via Altinn. Før innlogging, må søkjar ha fått delegert riktig rettighet i Altinn av eigen organisasjon for å kunne fylle ut og sende inn søknad.

    I tillegg må søkjar fylle ut ein prosjektomtale og laste den opp som vedlegg til den elektroniske søknadan. Bruk malen for prosjektbeskrivelse (bokmål) eller malen for prosjektomtale (nynorsk) som du finn under skjema LDIR-487. Malane for prosjektomtale er òg tilgjengelege i den digitale løysinga.

    Krav til søknaden
    Det vert ikkje gjeve tilskot til forskingsprosjekt, ordinære driftskostnadar eller innkjøp av varig utstyr. Andre krav til søknaden går fram av søknadsskjemaet.

    Signert intensjons- eller samarbeidsavtale mellom søkjar og eventuelle samarbeidspartnarar skal lastast opp som vedlegg til søknaden. Dersom endeleg samarbeidsavtale ikkje er inngått på dette tidspunktet skal den ettersendast til Landbruksdirektoratet dersom prosjektet vert innvilga.

    Søkjar er ansvarleg for å sende inn fullstendig søknad med relevante vedlegg innan fastsett frist.

    Prioritering av søknader
    Søknader av god kvalitet som svarar til utlysinga og formålet til tilskotsordninga vil bli prioriterte.

    Behandling av søknader
    Svar på søknaden får du vanlegvis 4-6 veker etter søknadsfristen.

    Merk: I Altinn kan berre éin søknad opprettast per føretak om gongen
    På vegne av same føretak er det berre éin søkjar om gongen som kan opprette og sende inn søknad i Altinn. For føretak som ønskjer å sende inn fleire søknadar, kan denne avgrensinga skape problem dersom fleire ventar med å sende inn søknad til siste dag før fristen går ut. Ein søkjar frå same føretak vil kome inn i ein allereie lagra søknad, dersom den ikkje er sendt inn. Vi tilrår difor å sende inn søknaden rett etter at den er oppretta i staden for å nytte seg av funksjonen med å lagre søknaden førebels, for å sende den på eit seinare tidspunkt.

    Vi oppfordrar føretak som skal sende inn fleire søknadar om å koordinere oppretting og innsending av søknadar. De kan arbeide med prosjektomtale og andre vedlegg som skal følgje søknaden utanfor Altinn, og laste desse opp i den elektroniske søknadan når den skal sendast inn.

    Ver merksam på at alle brev i saka vil gå til føretaket sin Altinn-innboks, med varsel på e-post/tlf. til kontaktperson for prosjektet.

  • Innvilgete prosjekter 2020