Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Reindriftens historie

Reindriften som næring har utviklet seg fra en samisk veidemannskultur. I eldre tid var samene et veidefolk som levde av det som naturen ga dem til de forskjellige årstidene gjennom jakt, fangst og fiske. Villrein var det viktigste fangstobjektet. Det er vanskelig å tidsfeste når overgangen fra villreinjakt til dagens mer intensive tamreindrift skjedde. Overgangen har trolig foregått gradvis over lang tid, og trolig til ulik tid i ulike deler av Sápmi.

Flere tusen år gamle helleristninger viser at reinen har vært et ettertraktet matdyr for steinaldermenneskene. Reinen ga også materialer til klær og redskaper. De titusener av fangsgraver i det nordlige Skandinavia vitner om storstilt fangst av villrein og viser hvilken stor betydning villreinfangsten må ha hatt.

De eldste skriftlige beskrivelsene av samer i europeisk historie er trolig nedtegnet av den romerske historieskriveren Tacitus, som i ca 98 e.kr. skriver om ”fenni”.  Mer kjent er den nordnorsk vikinghøvdingen Ottars beretninger til Kong Alfred på slutten av 800-tallet. Ottar fortalte at han hadde ca. 600 rein, deriblant 6 lokkerein som var svært verdifulle blant ”finnene”, fordi de ble benyttet til villreinjakt. Det er sannsynlig at han hadde samer som passet disse dyrene for seg. I tillegg til slike lokkerein finnes det senere beskrivelser av at samene brukte tamrein som kjørerein, kløvdyr og melkedyr.

På 15-1600 tallet minket villreinflokkene sterkt som følge av økt handel og skattlegging av samene, kombinert med mer effektive fangst- og jaktmetoder. Tamreinflokkene økte på samme tid, og reinvokterne flyttet tamreinflokkene sine mellom ulike årstidsbeiter omtrent slik villreinen naturlig hadde flyttet. Reindriftssamene fortsatte å arbeide sammen i siidaer, et arbeidsfelleskap hvor flere familier flyttet sammen mellom faste sesongboplasser, slik forfedrene hadde samarbeidet. Reinvokterne ble reindriftsnomader.

I etterkrigstiden, og spesielt etter 1960, har reindriftssamene blitt sterkere integrert i de norske samfunnet gjennom skoleplikt for barna og tilbud om boligstøtte fra myndighetene. Fremdeles flytter reindriftssamene mellom ulike årstidsbeiter, men nomadismen er erstattet av en mer bofast form. Presset på beitearealene er økende, og stadige arealinngrep utgjør i dag den største trusselen mot tamreindriften. Reindriften er i dag en modernisert næring med stor grad av mekanisering og bruk av teknologiske nyvinninger. I den daglige driften er reineierne fremdeles avhengig av tradisjonskunnskapen som er magasinert gjennom generasjoner om bl.a. samspillet i naturen og bruken av beiteområdene under skiftende klimatiske værforhold.