Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Reindriftens historie

Rein tåke (Copyright: Landbruksdirektoratet)

Reindriften som næring har utviklet seg fra en samisk veidemannskultur. I eldre tid var samene et veidefolk som levde av det som naturen ga dem til de forskjellige årstidene gjennom jakt, fangst og fiske. Villrein var det viktigste fangstobjektet. Det er vanskelig å tidsfeste når overgangen fra villreinjakt til dagens mer intensive tamreindrift skjedde. Overgangen har trolig foregått gradvis over lang tid, og trolig til ulik tid i ulike deler av Sápmi.

Flere tusen år gamle helleristninger viser at reinen har vært et ettertraktet matdyr for steinaldermenneskene. Reinen ga også materialer til klær og redskaper. De titusener av fangsgraver i det nordlige Skandinavia vitner om storstilt fangst av villrein og viser hvilken stor betydning villreinfangsten må ha hatt.

De eldste skriftlige beskrivelsene av samer i europeisk historie er trolig nedtegnet av den romerske historieskriveren Tacitus, som i ca 98 e.kr. skriver om ”fenni”.  Mer kjent er den nordnorsk vikinghøvdingen Ottars beretninger til Kong Alfred på slutten av 800-tallet. Ottar fortalte at han hadde ca. 600 rein, deriblant 6 lokkerein som var svært verdifulle blant ”finnene”, fordi de ble benyttet til villreinjakt. Det er sannsynlig at han hadde samer som passet disse dyrene for seg. I tillegg til slike lokkerein finnes det senere beskrivelser av at samene brukte tamrein som kjørerein, kløvdyr og melkedyr.

Boazodoalu ealáhusa álgu lea ovdánan sámi johtalankultuvrras. Dološáiggi ledje sápmelaččat johtalanolbmot geat elle dainna maid luondu attii sidjiide iešguđetge jahkodagain bivdduin, bivdosállašiin ja guolástemiin. Goddi lei deháleamos bivdosálašobjeakta. Lea váttis áiggi dáfus juste diehtit goas goddebivdu šattai otná eambbo intensiiva boazodoallun. Jáhkkimis lea dát sirdašupmi dáhpáhuvvan dađi mielde guhkit áiggi badjel, ja jáhkkimis dat lea dáhpáhuvvan iešguđet áiggis iešguđetge osiin Sámis.

Máŋga duhát jagi boares báktesárgosat čájehit ahte boazu lea leamaš bivnnuhis biebmu geađgeáigeolbmuide. Boazu ožžo maiddai bivttas ja reaidduid materiálaid. Davvi Skandinavia logenar duháha bivdorokkit duođaštit ahte lea leamaš mearehis ollu goddebivdu ja čájehit makkár mearkkašupmi goddebivddus lea leamaš.

Boarráseamos čálalaš govvádusaid sápmelaččain Eurohpá historjjás lea jáhkkimis čállán romalaš historjáčálli Tacitus, čálii su. 98 m.kr. “fenni” birra.   Eambbo dovddus leat davvi-Norgga vikiŋgaoaivámuša Ottara muitalusat Gonagas Alfredii loahpas 800-logus. Ottar muitalii ahte sus ledje su. 600 bohcco, dain ledje 6 vuođgŋinbohcco main lei alla árvu “finneniid” gaskkas, go dat ledje geavahuvvon goddebivddus. Jáhkehahtti ahte sus ledje sápmelaččat geat fuolahedje sus daid elliid. Lassin vuođgŋinbohccuide gávdnojit maŋit áiggi govvádusat dasa ahte sápmelaččat geavahedje herggiid, guorbmeherggiid ja áldduid maid bohče. 

  • Tamrein

    Tamrein
    På 15-1600 tallet minket villreinflokkene sterkt som følge av økt handel og skattlegging av samene, kombinert med mer effektive fangst- og jaktmetoder. Tamreinflokkene økte på samme tid, og reinvokterne flyttet tamreinflokkene sine mellom ulike årstidsbeiter omtrent slik villreinen naturlig hadde flyttet. Reindriftssamene fortsatte å arbeide sammen i siidaer, et arbeidsfelleskap hvor flere familier flyttet sammen mellom faste sesongboplasser, slik forfedrene hadde samarbeidet. Reinvokterne ble reindriftsnomader.

  • Reindriften i dag

    I etterkrigstiden, og spesielt etter 1960, har reindriftssamene blitt sterkere integrert i de norske samfunnet gjennom skoleplikt for barna og tilbud om boligstøtte fra myndighetene. Fremdeles flytter reindriftssamene mellom ulike årstidsbeiter, men nomadismen er erstattet av en mer bofast form. Presset på beitearealene er økende, og stadige arealinngrep utgjør i dag den største trusselen mot tamreindriften. Reindriften er i dag en modernisert næring med stor grad av mekanisering og bruk av teknologiske nyvinninger. I den daglige driften er reineierne fremdeles avhengig av tradisjonskunnskapen som er magasinert gjennom generasjoner om bl.a. samspillet i naturen og bruken av beiteområdene under skiftende klimatiske værforhold.

  • Boazu

    15-1600 logus njidje goddeealut hui ollu lassi gávppašeami ja sápmelaččaid vearuheami geažil, seammásgo šadde eambbo beaktilis sálaš- ja bivdovuogit. Seamma áiggis sturro ealut, ja boazogeahččit johte ealuiguin gaskkal iešguđetge jahkodatguohtumiid gaskkas, sullii nu movt gottit lunddolaččat leat johttán. Boazosápmelaččat jotke ovttas bargat siiddain, bargosearvevuohta mas máŋga bearraša fárrejedje oktii gaskkal bistevaš áigodatorohagain, seamma ládje movt máttut ledje ovttasbargan. Boazogeahččit šadde boazodoallojohtaleaddjin.

  • Otná boazodoallu

    Soahteáiggi maŋŋel, ja erenoamážit maŋŋel 1960, leat boazosápmelaččat ovttaidahtton nannosit norgga servodahkii mánáid skuvlageatnegasvuođa ja eiseválddiid viessodoarjjafálaldaga geažil. Boazosápmelaččat johtet ain gaskkal iešguđetge jahkodatguohtumiid, muhto johtaleami sadjái lea šaddan eambbo bistevaš orrunmálle.  Guohtunareálaide lea deaddu lassánan, ja dađistaga areálasisabahkkemat leat stuorimus áittan otná boazodollui. Otná boazodoallu lea ođđaáigásaš ealáhus mii lea mekaniserejuvvon ja mas leat váldán atnui ođđaáigásaš teknologiija. Beaivválaš doalus dárbbašit boazosápmelaččat ain árbevirolašmáhtu mii lea mannan buolvvas bulvii, earret eará luonddu ovttasdoaibmama ja guohtunguovlluid geavaheami birra molsašuddi klimáhtalaš dálkedilálašvuođain.  

Kontakt