Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Finland

Reinsdyr (Copyright: Tormod Birkely)

Det er ved lov bestemt at det kan bygges reingjerde mellom Norge og Finland for å hindre at rein kommer over grensen.

Lea lága bokte mearriduvvon ahte sáhttá huksejuvvot boazoáidi Norgga ja Suoma gaskkas mii hehtte bohccuid rasttildit ráji.

  • Litt om bakgrunnen for denne konvensjonen

    Etter at Finland kom under russisk herredømme på begynnelsen av 1800-tallet, ble grensen mot Norge sperret i 1852. Dette førte ikke umiddelbart til endring av reindriftas bruk av beiter på begge sider av grensen. Det ble heller ikke satt i verk tiltak med bygging av gjerder for fysisk sperring av grensestrekningene.

  • Reinbeitekonvensjoner i 1922 og 1935

    Etter at Finland ble egen stat i 1920, ble spørsmålet om å inngå en konvensjon for å regulere dette forholdet, raskt tatt opp. Det ble nedsatt en kommisjon som fremmet forslag til konvensjon som ble undertegnet 3. mars 1922. Konvensjonen fastslo plikten til å vokte rein slik at den ikke kom over grensen, og også reaksjonsformer ved ulovlig beiting i det annet land.

    Grenseoverskridelsene av rein tiltok likevel i omfang, og det ble 18. oktober 1935 inngått ny konvensjon mellom de to land. Denne konvensjonen innebar at det skulle oppføres sperregjerder langs grensen over en strekning på ca 390 km2. Forutsetningen var at Finland skulle oppføre og vedlikeholde gjerdene, men utgiftene skulle deles likt. Dette arbeidet ble ikke igangsatt, sannsynligvis på grunn av den politiske situasjonen i den perioden.

  • Reinbeitekonvensjoner i 1948, 1952 og 1981

    Etter andre verdenskrig ble en ny konvensjon om forholdsregler mot at rein kommer over grensen mellom de to riker´ inngått mellom Finland og Norge i 1948. Denne inneholdt m.a. bestemmelser om oppføring av skillegjerder, og også at det ble tatt hensyn ved registrering av reinmerker.

    Konvensjonen av 1948 var midlertidig, og ble i 1952 erstattet av en ny konvensjon. Denne fastsatte at det skulle bygges sperregjerde fra treriksrøysa Norge - Finland - Sverige (riksrøys 294) og til sammenløpet av Anarjohka og Siltajohka ved Angeli, og videre fra Tanaelv ved riksrøys 343 til treriksrøysen Norge - Finland - Sovjet (Russland). Byggingen av disse gjerdene var gjennomført til 1957.

    Erfaringene med denne konvensjonen og gjerdebyggingen tilsa at det var behov for endringer. Dette for å kunne bygge gjerder etter mer hensiktsmessige traseer, med adgang til i større grad kunne avvike fra grenselinja hvor det var nødvendig.

    Det ble på denne bakgrunn inngått ny konvensjon i 1981 som skulle imøtekomme disse hensyn. Reglene for tilbakehenting av rein som var kommet over gresen ble også forenklet. Konvensjonen ble gjort gjeldende i 10 år, og fornyes automatisk dersom ingen av partene sier den opp.

  • Oanehaččat dán konvenšuvnna duogáža birra

    Maŋŋelgo Suopma šattai ruošša ráđđejumi vuollái álggus 1800 - logus, de giddejuvvui Norgga rádji 1852:s. Dat ii ovttatmanu rievdadan boazodoalu guohtungeavaheami goappaš bealde rájiid. Eai biddjon áidehuksendoaimmatge johtui mat fysalaččat livčče gidden rádjegaskkaid.

  • Boazoguohtunkonvenšuvnnat 1922 ja 1935

    Maŋŋelgo Suopma šattai sierra stáhta 1920:s, váldui jođánit bajás soahpat ođđa konvenšuvnna, mii mudde dán dilálašvuođa.  Ceggejuvvui kommišuvdna mii ovddidii evttohusaid konvenšuvdnii mii vuolláičállui njukčamánu 3.beaivvi 1922. Konvenšuvdna nannii ahte lea geatnegasvuohta guođohit bohccuid vai dat eai maná ráji badjel, ja maiddai reagerenvugiid jus lea lobiheames guohtun nuppi riikkas.

    Rádjerasttildeaddji bohccuid lohku lassánii, ja golggotmánu 18.beaivvi 1935 dahkkui ođđa konvenšuvdna dán guovtti riikka gaskkas.  Konvenšuvdna mielddisbuvttii ahte galge ceggejuvvot cagganáiddit ráji mielde su. 390 km2 gaskii.  Eaktu lei ahte Suopma galggai cegget ja divodit áiddiid, muhto goluid galggai juogadit seamma stuorisin. Dat bargu ii álggahuvvon, jáhkkimis dán áigodaga politihkalaš dilálašvuođa dihte.

  • Boazoguohtunkonvenšuvnnat 1948, 1952 ja 1981

    Maŋŋel nuppi máilmmisoađi dahkkui ođđa konvenšuvdna 1948 gaskkal Suoma ja Norgga, `dilálašvuođanjuolggadusat movt hehttet ahte bohccot mannet dan guovtti riikka ráji rastá`. Das ledje j.e. njuolggadusat cegget rátkkagárddiid, ja das maiddai váldui vuhtii boazomearkkaid registreren. 

    1948 konvenšuvdna lei gaskaboddosaš, ja 1952:s bođii dan sadjái ođđa konvenšuvdna.  Das bođii mearrádus ahte galget ceggejuvvot ruossaáiddit Norgga - Suoma - Ruoŧa golmmariikarádjemerkii (riikarádjemearka 294) ja gokko Anárjohka ja Siltajohka Áŋŋelis oktii golgagoahtiba, ja viidáset Deanu riikarádjemerkii 343 Norgga - Suoma - Sovjeta (Ruošša) golmmariikarádjemerkii.  Áideceggemat čađahuvvojedje 1957:s.

    Dán konvenšuvnna ja áideceggema vásáhusat muitaledje ahte lei dárbu rievdadusaide. Vai sáhttá cegget áiddiid main leat eambbo heivvolaš geinnodagat, mas lei vejolašvuohta eambbo spiehkastit rádjelinjjás gokko dat lei dárbbašlaš.  

    Dat atnui vuođđun go ođđa konvenšuvdna bođii 1981:s mii galggai dustet daid dárbbuid. Ruovttoluotta máhcahit bohccuid mat leat rasttildan ráji njuolggadusat maiddai álkidahttojuvvojedje.  Konvenšuvdna gusto 10 jagi, ja ođastuvvo automáhtalaččat jus šiehtadallanbealit eai cealkke dan eret.

Kontakt