Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Reinbeitekonvensjonen mellom Norge og Sverige

Norge og Sverige har i lengere tid arbeidet med å få på plass en ny reinbeitekonvensjon siden konvensjonen fra 1972 sluttet å gjelde i 2005.

I 2009 ble det undertegnet en ny norsk-svensk reinbeitekonvensjon, men på grunn av motstand fra samisk hold spesielt på svensk side, har ratifiseringen ennå ikke skjedd. I 2014 ble det lagt frem et felles forslag fra en arbeidsgruppe til noen endringer i den undertegnede konvensjonen. Denne er ikke ratifisert per november 2016.

Helt siden 2005, da 1972-konvensjonen opphørte å gjelde, har man ikke hatt noen felles regler i de to landene for den grenseoverskridende reindriften. Norge videreførte 1972-konvensjonens bestemmelser i egen lov, mens Sverige valgte å legge lappekodisillen fra 1751 til grunn. I praksis har dette ført til at svensk reindrift også etter 2005 har kunnet fortsette å bruke de områdene i Norge som de kunne etter 1972-konvensjonen. Norsk reindrift har derimot i praksis vært utestengt fra utøvelse av vinterbeite etter 1972-konvensjonens områder på svensk side.

  • Lappekodisillen

    Reindriftens flyttinger mellom årstidsbeiter har pågått i århundrer og lenge uten hinder av nasjonalstatgrenser. Ved grensedragningen mellom Norge og Sverige i 1751 måtte forholdet til reindriften avklares. Dette resulterte i den såkalte Lappekodisillen, som var et tillegg til grensetraktaten mellom de to land, og som ga grunnlag for at reindriften fortsatt kunne foreta sesongmessige flyttinger. Den grenseoverskridende reindriften har siden vært regulert gjennom ulike konvensjoner, senest konvensjon av 9. februar 1972 om reinbeite mellom Norge og Sverige. 1972-konvensjonen opphørte å gjelde i 2005.