Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Om statens fjellstuer

Snøhetta, Dovre_436x174 (Copyright: Kjetil Kjernsmo, Wikimedia Commons)

Statens fjellstuer er enkle overnattingssteder med betjening. Fjellstuene har som hovedoppgave å være sikringsstasjon for folk som ferdes i fjellet.

Fjellstuene i Norge har sin opprinnelse tilbake til 1100-tallet. Fjellstuene i sin nåværende form har eksistert i Finnmark siden ca. 1840. Infrastrukturen i Nord-Norge var på den tiden svært mangelfull, samtidig som behovet for husly i fjellet var stort. Bygging av sikringsbuer, kvarterer og fjellstuer var et ledd i å bedre infrastrukturen i fjellet.

Etter brenningen av Finnmark i 1944 var fortsatt mye av behovet for husly i fjellet til stede, derfor omfattet gjenoppbyggingen av Finnmark også fjellstuene. Da veibyggingen skjøt fart på 1960-tallet ble mange av fjellstuene overflødige. De fleste av Statens fjellstuer ble solgt til private, og drives i dag som private fjellstuer med reiseliv og turisme. I dag har Staten tre fjellstuer, som ligger mellom Alta og Karasjok. Ved siden av oppgaven som sikringsstasjoner, bærer fjellstuene med seg kulturminner fra en tid da kommunikasjonsforholdene var helt annerledes enn i dag. Fjellstuene huser også reineiere som har behov for husly når deres rein beiter i området.

Fjellstuene ligger utenfor bilvei på Finnmarksvidda. For å komme til fjellstuene må man derfor bruke alternativ transport, slik som snøscooter, båt, ATV, sykkel eller hundeslede. Fjellstuene tilbyr enkel overnatting i gjestestuer som har rom med 2-6 køyer. Det er også mulig å få matservering på fjellstuene.

Landbruksdirektoratet betaler ut årlig tilskudd til drift av disse.

Stáda duottarstobut leat álkis idjadanbáikkit gos fállojit bálvalusat. Duottarstobuid váldobargu lea leahkit sihkkarastinstašuvdnan olbmuide geat vánddardit mehciin.

Norgga duottarstobuid álgu álggii 1100 - logus. Finnmárkkus leat dálá hámi duottarstobut leamaš su. 1840 rájes. Davvi - Norgga infrastruktuvra lei dan áiggi hui váilevaš, seammásgo lei stuora dárbu ahte mehciin gávdnui viessosuodji. Sihkkarastinbáikkiid, orrunbáikkiid ja duottarstobuid huksen lei oassin meahci infrastruktuvrra buorideamis.

Maŋŋel Finnmárkku boaldima 1944:s lei ain dárbu ahte mehciin gávdnui viessosuodji, dan dihte fátmmastii ođđasithuksen Finnmárkkus maiddai duottarstobuid.  Go geaidnohuksen ovdánii 1960 - logus, de šadde ollu duottarstobut dárbbašmeahttumat.  Eanas Stáhta duottarstobuid vuvde priváhta olbmuide, ja dat doaimmahuvvojit odne priváhta duottarstohpun mátkeealáhus- ja turismadoaimmaiguin. Odne leat Stáhtas golbma duottarstobu, mat leat Álttá ja Kárášjoga gaskkas. Sihkkarastinstašuvdna barggu lassin leat duottarstobuin kulturmuittut dan áiggisgo kommunikašuvdnadilálašvuođat ledje áibbas earáláganat go odne. Duottarstobuid geavahit maiddai boazodoallit geain lea dárbu viessosuodjái go sin ealut guhtot guovllus.

Duottarstobuide eai leat biilaluottat ja dat leat Finnmárku-duoddaris. Dan dihte ferte geavahit eará fievrruid, nugo muohtaskutera, fatnasa, ATV, sihkkela dahje beanaráiddu go galgá beassat duottarstobuide. Duottarstobut fállet álkis ijastallama guosseviesuin main leat lanjat gos leat 2-6 geardeseaŋgga. Duottarstobuin lea maiddai vejolaš oastit biepmu.

Eanadoallodirektoráhtta máksá jahkásaš doarjaga daid doaimmaheapmái.

  • .

Kontakt