Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag

Rein på Senja (Copyright: Landbruksdirektoratet)

Under finner du informasjon som kan være til hjelp når du skal fylle ut og levere søknad om tilskudd til siidandeler og tamreinlag. Søknadsfristen er 31.mai. Klikk på overskriftene for mer informasjon.

Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag skal bidra til å fremme en bærekraftig reindrift, kvalitet og produktivitet, samt heve inntekten i næringen.

Tilskuddet utbetales fra og med 1. juli, og deretter en gang per uke etter hvert som vedtakene fra fylkesmannen er ferdige.

Har du spørsmål du ikke finner svar på her, kan du kontakte fylkesmannen i ditt reinbeiteområde.

Vuollelis gávnnat dieđuid mat sáhttet leat veahkkingo galggat deavdit ja addit sisa doarjjaohcama siidaosiide ja boazoservviide. Ohcanáigemearri lea miessemánu 31.beaivvi.  Deaddil bajilčállagiidda jus dárbbašat eambbo dieđuid.

Doarjja siidaosiide ja boazoservviide galgá veahkehit ovddideame guoddinávccalaš boazodoalu, kvalitehta ja buvttadanmuni, ja buoridit ealáhusa sisaboađu.

Doarjja máksojuvvo suoidnemánu 1.beaivvi rájes, ja dasto oktii vahkkus dađi mieldego fylkkamánnii mearrádusat leat gárvásat.

Jus dus leat jearaldagat maidda it gávnna vástádusa dáppe, de sáhtát váldit oktavuođa fylkkamánniin iežat boazodoalloguovllus.

  • Hvordan søke og når?

    Siidaandeler kan søke om tilskudd elektronisk via Altinn. Søknadsfristen er 31. mai. Alle nødvendige vedlegg må følge med søknaden. Hvilke vedlegg som er nødvendige, fremgår av søknadsskjemaet. Det er også mulig å levere søknaden på papir.

    Det er de opplysninger og bilag som fremgår av søknaden, som legges til grunn for beregning av tilskuddet. Vedlegg og opplysninger som ettersendes etter søknadsfristen vil ikke bli tatt med i beregningsgrunnlaget for tilskudd.

    Detaljert informasjon om dette finnes i Landbruksdirektoratets Rundskriv til forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag for 2019/2020. Du kan kontakte fylkesmannen i ditt reinbeiteområde for veiledning om skjemaet og hjelp til utfylling.

  • Hvordan logger jeg inn via Altinn?

    Du må bruke enten BankID, MinID, Buypass, Commfides eller BankID på mobil for å logge deg inn i søknaden din via Altinn. Du finner mer informasjon om de ulike innloggingsmulighetene på nettsiden til Difi.

    Hvis du trenger mer informasjon, kan du lese veiledningen om hvordan du logger deg inn i søknaden om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag via Altinn.

  • Tilskudd til siidaandeler

    Siidaandelen må oppfylle følgende vilkår:

    • Leder av siidaandelen må ha levert melding om reindrift for tilskuddsåret.

    • Leder av siidaandelen må i det siste kalenderåret ha hatt avgiftspliktig salgsinntekt fra salg av kjøtt fra rein i eget merke på minimum kr 50 000 ekskl. mva. Reinen må være slaktet og omsatt i Norge. Dette dokumenteres ved slaktebilag, salgskvitteringer og opplysninger i næringsoppgave. Inntekter fra rein som omfattes av ordningen med utenlands bearbeiding inngår i beregningsgrunnlaget. Informasjon om ordningen med utenlands bearbeiding finner du her: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/internasjonal-handel/utenlands-bearbeiding/om-utenlands-bearbeiding.

    • Siidaandelsleder må heller ikke motta alderspensjon etter folketrygdens regler. Hvis siidaandelsleder oppnår pensjonsalder i løpet av driftsåret, har siidaandel likevel mulighet til å få tilskudd hvis siidaandelsleder velger å ikke motta pensjon fra folketrygden i det aktuelle driftsåret.

    • Reintallet i siidaen/distriktet må være i samsvar med reintallet som er fastsatt i godkjente bruksregler. Siidaandelen vil derfor ikke få tilskudd hvis reintallet i siidaen/distriktet ikke er i samsvar med øvre reintall, med mindre siidaandelen oppfyller krav i unntaksbestemmelsene i § 4 andre ledd bokstavene a-f.
  • Tilskudd til tamreinlag

    Tamreinlaget må oppfylle følgende vilkår:

    • Tamreinlaget må ha levert melding om reindrift for driftsåret.

    • Tamreinlaget må i det siste kalenderåret ha hatt avgiftspliktig salgsinntekt fra salg av kjøtt fra rein i eget merke på minimum kr 50 000 ekskl. mva. Reinen må være slaktet og omsatt i Norge. Dette dokumenteres ved slaktebilag, salgskvitteringer og opplysninger i næringsoppgave.
  • Hvilke tilskudd kan jeg ha rett til?

    Produksjonspremie.
    Beregnes med inntil 34 prosent av avgiftspliktig salgsinntekt fra salg av reinkjøtt og andre avgiftspliktige salgsinntekter fra rein (skinn, horn mv) tilhørende alle reineiere i siidaandelen det siste kalenderåret. Reinen må være slaktet og omsatt i Norge. Dette dokumenteres ved slaktebilag, salgskvitteringer og opplysninger i næringsoppgave. Inntekter fra rein som omfattes av ordningen med utenlands bearbeiding inngår i beregningsgrunnlaget. Informasjon om ordningen med utenlands bearbeiding finner du her.

    Både slakting ved godkjent slakteri og privat slakt av rein inngår i beregningsgrunnlaget. Slakting ved godkjent slakteri dokumenteres ved slaktebilag, som fylkesmannen ved behandling av søknaden om tilskudd sammenligner med slakterapporter fra slakteriet. Privat slakt dokumenteres ved salgskvitteringer/slaktebilag eller lignende.

    Grunnlaget for beregningen er inntekter eks mva. Det beregnes ikke produksjonspremie fra inntekter som overstiger kr 600 000 per siidaandel og kr 1 000 000 per tamreinlag.

    Kalveslaktetilskudd.
    Utgjør inntil 500 kroner per kalv som er slaktet og innrapportert til Landbruksdirektoratet av godkjent slakteri mellom 15. august og 31. mars i driftsåret. Det er et krav at kalvene er slaktet ved et slakteri som har tatt i bruk optisk lengdemåling av reinslakt. Tilskudd kan også gis for kasserte kalver og kalver som tapes som følge av radioaktivitetstiltak.

    Særskilt driftstilskudd til ungdom.
    Denne delen av tilskuddet utbetales til siidaandeler der leder er under 30 år per 1. januar i driftsåret. Tilskuddet utgjør inntil 40 000 kroner.

    Særskilt driftstilskudd til kvinner.
    Denne delen av tilskuddet utbetales til siidaandeler der kvinner står alene som siidaandelsleder og som har reindrift som hovednæring. Med hovednæring menes at minst 75 prosent av siidaandelsleders inntekt stammer fra avgiftspliktig salgsinntekt fra salg av kjøtt fra rein i eget merke. Tilskuddet utgjør inntil 25 000 kroner.

    Etableringstilskudd.
    Tilskuddet utbetales til ledere av siidaandeler som var under 35 år da de fikk overdratt siidaandelen til seg. Du kan få etableringstilskudd i maksimalt tre år. Etableringstilskuddet utgjør inntil 80 000 kroner det første året etter overdragelsen, videre inntil 65 000 kroner per år de to neste årene. Krav til minsteinntekt på 50 000 kroner gjelder ikke for å få innvilget etableringstilskudd.

    Ektefelle-/samboertillegg.
    Tilskuddet utbetales til siidaandeler der begge ektefeller/samboere utøver aktiv reindrift i samme siidaandel og eier rein i samme siidaandel. Dere vil ikke få tilskudd hvis en av dere ved siste ligningsoppgjør hadde inntekt utenfor reindriften på mer enn 200 000 kroner. Godtgjørelse for verv i reindriftsnæringen regnes i denne sammenheng som inntekt fra reindrift. Tilskuddet utgjør inntil 30 000 kroner.

    Satsene for de forskjellige tilskuddene kan settes ned hvis reindriftsmyndighetene på bakgrunn av alle innkomne søknader ser at den økonomiske rammen vil bli overskredet.

  • Hvordan behandles søknaden?

    Fylkesmannen avgjør og treffer vedtak etter forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag. Fylkesmannens vedtak kan påklages til Landbruksdirektoratet.

    Hvis du mener å ha grunnlag for å få dispensasjon fra forskriftens bestemmelser, må søknad om dette sendes til Landbruksdirektoratet. Landbruksdirektoratets vedtak om dispensasjon kan påklages til Landbruks- og matdepartementet. Søknad om dispensasjon fra søknadsfristen skal sendes til fylkesmannen.

  • Movt ohcat ja goas?

    Siidaoasit sáhttet elektrovnnalaččat ohcat Altinn bokte . Ohcanáigemearri lea miessemánu 31.beaivvi. Buot dárbbašlaš mildosat fertejit čuovvut ohcama.  Ohcanskovis bohtet ovdán makkár mildosat leat dárbbašlaččat.  Lea maiddai vejolaš sáddet ohcama báberhámis.

    Leat dieđut ja mildosat mat bohtet ovdán ohcamis mat biddjojit vuođđun doarjaga meroštallamii.  Mildosat ja dieđut mat sáddejuvvojit maŋŋel ohcanáigemeari eai váldo mielde doarjaga meroštallanvuđđui.

    Bienalaš dieđuid dan birra gávnnat Eanadoallodirektoráhta Láhkaásahusa johtočállosis doarjaga birra siidaosiide ja boazoservviide 2019/2020. Sáhtát váldit oktavuođa iežat boazodoalloguovllu fylkkamánniin jus dárbbašat bagadallama skovi birra ja veahki deavdit dan.

  • Movt logget sisa Altinn bokte?

    Fertet geavahit juogo BankID, MinID, Buypass, Commfides dahje BankID mobiillas go galggat logget ohcamii Altinn bokte. Eambbo dieđuid daid iešguđetge sisaloggenvejolašvuođaid birra gávnnat Difi neahttasiiddus.

    Jus dárbbašat eambbo dieđuid, sáhtát lohkat bagadusa movt logget siiddaosiid ja boazoservviid doarjjaohcamii Altinn bokte.

  • Doarjja siiddaosiide

    Siidaoassi ferte deavdit čuovvovaš eavttuid:

    • Siidaoasi jođiheaddji ferte addán sisa boazodoallodieđáhusa doarjjajagi ovddas.

    • Siidaoasi jođiheaddjis galgá maŋemus kaleanddarjagis leamaš divatgeatnegas ealáhusdienas iežas mearkka bohccuid biergovuovdimis unnimustá 50.000 ruvnno ovddas ekskl lassiárvodivvaga. Bohccot galget leat njuvvojuvvon ja vuvdojuvvon Norggas. Dat duođaštuvvo njuovvanmildosiiguin, vuovdinguittiiguin ja ealáhusdieđáhusa dieđuiguin.  Sisaboađut bohccuin mat gullet olgoriikka reidenortnegii lohkkojit mielde meroštallanvuđđui.  Dáppe gávnnat dieđuid olgoriikka reidenortnega birra:  https://www.landbruksdirektoratet.no/no/internasjonal-handel/utenlands-bearbeiding/om-utenlands-bearbeiding.

    • Siidaoasi jođiheaddji ii galgga vuostáiváldit ahkepenšuvnna álbmotoaju njuolggadusaid mielde.  Jus siidaoasi jođiheaddji olle ealáhatahkái doallojagis, de lea goitge siidaoasis vejolašvuohta oažžut doarjaga jus siidaoasi jođiheaddji vállje nu ahte ii ii oaččo penšuvnna álbmotoajus dan doallojagis.

    • Siidda/orohaga boazolohku ferte oktiivástidit boazologuin mii lea mearriduvvon dohkkehuvvon doallonjuolggadusain.  Siiddaoasus ii oaččo doarjaga jus siidda/orohaga boazolohku ii oktiivástit bajimus boazologuin, jus siiddaoassi fal ii deavdde spiehkastatmearrádusaid gáibádusaid § 4 nuppi lađđasis bustávat a - f.
  • Doarjja boazoservviide

    Boazosearvi ferte deavdán čuovvovaš eavttuid:

    • Boazosearvi ferte addán sisa boazodoallodieđáhusa doallojagi ovddas.

    • Boazosearvvis ferte maŋemus kaleandarjagis leamaš divatgeatnegas vuovdindietnasa bohccobierggus mii lea iežas mearkkas unnimusat 50 000 ru divada haga. Boazu ferte njuvvojuvvon ja vuvdojuvvo Norggas. Dat duođaštuvvo njuovvanmildosiiguin, vuovdinguittiiguin ja ealáhusdieđáhusa dieđuiguin.
  • Makkár doarjaga mus sáhttá vuoigatvuohta oažžut?

    Buvttadanvuoitu
    Buvttadusvuoitu lea gitta 34 proseantta buot divatgeatnegahtton biergovuovdimis ja eará divatgeatnegahtton vuovdinsisaboađuin bohccos (duollji, čoarvi jna) mii boahtá buot  siidaoasi boazoeaiggádiid bohccuin dan maŋemus kaleandarjagis.  Boazu ferte njuvvon ja vuvdon Norggas. Dat duođaštuvvo njuovvanmildosiiguin, vuovdinguittiiguin ja ealáhusdieđáhusa dieđuiguin. Sisaboađut bohccos mat gullet olgoriika reidenortnegii lohkkojit mielde meroštallanvuođus. Dieđuid olgoriikka reidenortnega birra gávnnat dáppe.

    Sihke njuovvan dohkkehuvvon njuovahagas ja priváhta njuovvan leat mielde meroštallanvuođus.  Dohkkehuvvon njuovahagaid njuovvan duođaštuvvo njuovvanduođaštusain, maid fylkkamánnii doarjjaohcama meannudeamis buohtastahttá njuovahaga njuovvanraporttaiguin.  Priváhta njuovvan duođaštuvvo vuovdinguittiiguin/njuovvanduođaštusaiguin dahje sullasaččain.

    Meroštallama vuođđun leat sisaboađut momssa haga.  Ii meroštallojuvvo buvttadusvuoitu sisaboađuin mat leat badjel 600 000 ru juohke siidaoasi nammii ja 1 000 000 ru juohke boazosearvvi nammii.

    Miessenjuovvandoarjja
    Lea gitta 500 ruvnno juohke miesis man dohkkehuvvon njuovahat lea njuovvan ja sisaraporteren Eanandoallodirektoráhttii gaskkal borgemánu 15.beaivvi ja njukčamánu 31.beaivvi doallojagis.  Lea gáibádus ahte miesit leat njuvvojuvvon njuovahagas mii lea váldán atnui optihkalaš guhkkodatmihtideami njuovvanbohccuin.  Doarjja sáhttá maiddai addot bálkestuvvon misiid ja misiid ovddas mat láhppojit rádioaktivitehtadoaimmaid geažil.

    Sierra doallodoarjja nuoraide.
    Dát oassi doarjagis máksojuvvo siidaosiide main jođiheaddjit leat vuollel 30 jagi doallojagi ođđajagimánu 1.beaivvi. Doarjja lea gitta 40 000 ruvnno.

    Sierra doallodoarjja nissoniidda.
    Dát oassi doarjagis máksojuvvo siidaoasi nissoniidda geat jođihit okto siidaoasi ja geain boazodoallu lea váldoealáhus. Váldoealáhusas oaivvilduvvo ahte unnimusat 75% siidaoasi jođiheaddji sisaboađus boahtá vearrogeatnegas vuovdinsisaboađus maid lea ožžon go lea vuovdán bohccobierggu iežas mearkkas. Doarjja lea gitta 25 000 ruvnno.

    Álggahandoarjja.
    Doarjja máksojuvvo siidaosiid jođiheddjiide geat ledje vuollel 35 jagi dalle go eaiggátsirdin dahkkui. Sáhtát oažžut álggahandoarjaga eanemusat golmma jahkái.  Álggahandoarjja lea gitta 80 000 ruvnno dan vuosttaš jagi maŋŋel eaiggátsirdima, dasto lea gitta 65 000 ruvnno juohke jagi dan guokte boahttevaš jagi.  Gáibádus unnimussisabohtui mii lea 50 000 ruvnno ii gusto go galgá oažžut álggahandoarjaga.

    Náittosguoibme-/ássanguoibmelasáhus
    Doarjja máksojuvvo siidaosiide gos goappaš náittosguoimmi/ássanguoimmi bargaba aktiivvalaččat boazodoalus seamma siidaoasis ja eaiggádeaba bohccuid seamma siidaoasis.  Doai eahppi oaččo doarjaga jus dutno maŋemus litnetloahpparehket čájeha ahte dudnos lei sisaboahtu olggobealde boazodoalu mii lea badjel 200 000 ruvnno.  Buhtadus boazoealáhusa luohttámušdoaimmaid ovddas lohkko dán oktavuođas mielde boazodoalu sisaboahtun. Doarjja lea gitta 30 000 ruvnno.

    Iešguđetge doarjagiid máksomearit sáhttet biddjot vulos jus boazodoalloeiseválddiid oidnet ohcamiin mat leat boahtán sisa ahte ekonomalaš rámma rihkkojuvvo.

  • Movt meannuduvvo ohcan?

    Fylkkamánni mearrida ja dahká mearrádusaid siidaosiid ja boazoservviid doarjagiid njuolggadusaid mielde. Fylkkamánnii mearrádusa sáhttá váidit Eanandoallodirektoráhttii.

    Jus oaivvildat ahte dus lea vuođđu oažžut sierralobi láhkaásahusa mearrádusain, de ferte ohcan sáddejuvvot Eanandoallodirektoráhttii.  Eanandoallodirektoráhta sierralobi mearrádusa sáhttá váidit Eanandoallo- ja biebmodepartementii.  Sierralobi ohcama ohcanáigemearis galgá sáddet fylkkamánnái.