Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Støtte til utviklings- og investeringstiltak - Reindriftens utviklingsfond

Rein i gjerdet (Copyright: Landbruksdirektoratet)

Reindriftens utviklingsfond (RUF) gir støtte til tiltak som bidrar til utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de reindriftspolitiske mål.

Gjennom RUF kan det blant annet søkes om tilskudd:

  • ved omfattende tap av rein i ulykker
  • til reindriftsanlegg
  • til refusjon av kursutgifter
  • til feltbarnehage
  • til sikring av reindriftens beiterett
  • til faglige tiltak til fremme for reindriften
  • til kvinnerettede tiltak
  • til forskning
  • ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap

For at det skal kunne innvilges økonomisk støtte fra RUF må tiltaket som støttes fremme reindriften i distriktet og området. Det betyr at tiltaket som skal iverksettes må ha et visst omfang og få betydning for en større krets av reindriftsutøvere i distriktet og området. Det er viktig at du begrunner i søknaden hvorfor du mener at tiltaket fremmer reindriften i  ditt reinbeitedistrikt/reinbeiteområde.

Det er et krav at tiltaket som du søker tilskudd til er i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter.

I listen nedenfor finner du mer om noen av ordningene du kan søke om støtte til gjennom RUF. Nærmere om vilkår fremgår av forskrift for Reindriftens Utviklingsfond.

Boazodoalu ovdánahttinfoanda (BOF) juolluda doarjaga  doaimmaide mat ovdánahttet boazoealáhusa  boazodoallopolitihkalaš oktiivástideaddji mihttuiguin.

BOF bokte sáhttá earret eará ohcat doarjagiid:

  • go massá ollu bohccuid lihkuhisvuođain
  • boazodoallorusttegiidda
  • kursadivadiid goluidbuhtadussii
  • meahccemánáidgárdái
  • boazodoalu guohtunvuoigatvuođaid sihkkarastimii
  • fágalaš doaimmaide mat ovddidit boazodoalu
  • doaimmaide mat gullet nissoniidda
  • dutkamii
  • liigedoarjaga roassogearggusvuhtii

Jus galgá sáhttit juolludit ekonomalaš doarjaga BOF:s, de ferte doaibma masa doarjja ohccojuvvo, ovddidit boazodoalu orohagas ja dan guovllus. Dat mearkkaša ahte doaimmas mii galgá álggahuvvot ferte leat vissis viidodat ja dat ferte leat mearkkašahtti eanet boazodolliide orohagas ja guovllus.  Lea dehálaš ahte ákkastalat ohcamis manne don oaivvildat ahte doaibma ovddida boazodoalu du boazodoalu orohagas/boazodoalloguovllus.

Lea gáibádus ahte doaibma masa ozat doarjaga oktiivástida iešguđet áiggi gustovaš lágaiguin ja láhkaásahusaiguin.

Listtus vuollelis gávnnat eambbo dieđuid muhtun ortnegiid birra maidda sáhtát ohcat doarjaga BOF bokte.  Eambbo eavttut čužžot Boazodoalu Ovdánahttinfoandda láhkaásahusas.

  • Tilskudd til reindriftsanlegg

    Hvem kan søke om reindriftsanlegg?

    Følgende grupper kan søke om tilskudd til reindriftsanlegg:

    • siidaandeler som oppfyller vilkårene i forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag §§ 3 og 4
    • siidaer (sommersiidaer og vintersiidaer)
    • reinbeitedistrikter og tamreinlag som oppfyller vilkårene i forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag § 1-2


    Hvilke anlegg omfattes av ordningen?

    Følgende anlegg omfattes av ordningen:

    • permanente gjerder og anlegg. For å kunne regnes som permanent, må anlegget ha blitt godkjent av Landbruks- og matdepartementet etter reindriftsloven § 24 andre ledd
    • slakteanlegg. Slike anlegg kan unntas fra kravet om å være permanent, slik at feltslakteri og slaktebuss er omfattet av ordningen


    For at anleggene som er nevnt over skal omfattes av ordningen, må de høre under ett av følgende kategorier:

    • oppføring av nytt reindriftsanlegg
    • utvidelse eller større ombygginger av eksisterende reindriftsanlegg
    • endring av eksisterende reindriftsanlegg som er nødvendige for bruk av avlesning av elektroniske individmerker
    • riving av reindriftsanlegg hvor eier- og ansvarsforholdet er ukjent


    Det gis ikke tilskudd til følgende:

    • reindriftsanlegg som er påbegynt før søknad om tilskudd er sendt til Landbruksdirektoratet. Dette betyr at dere kan starte å bygge anlegget etter å ha sendt søknaden til oss, mens dere venter på å få søknaden behandlet
    • kostnader til vedlikehold av reindriftsanlegg
    • kostnader til flyttbare og midlertidige gjerder
    • gjerder som omfattes av forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak. Du kan søke om tilskudd for konfliktforebyggende tiltak, se vilkår i forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og annen berørt part


    Hvilke kostnader kan inngå i tilskuddsgrunnlaget?

    Ikke alle kostnader til reindriftsanlegg inngår i tilskuddsgrunnlaget. Det vil si at hvis dere har hatt andre kostnader, vil disse ikke være lagt til grunn for beregningen av tilskuddet. Tilskuddsberettigede kostnader er:

    • materialkostnader
    • transport
    • spesialarbeid (elektriker-, rørlegger- og annet arbeid som krever særlig kompetanse)
    • eget arbeid etter sats på maksimalt 150 kroner per time


    Det er et krav om at eget arbeid ikke utgjør mer enn 50 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

    Hvordan søke?

    Søknaden med vedlegg sendes til Landbruksdirektoratet på særskilt skjema. Hvilke opplysninger som skal oppgis i søknadsskjemaet fremgår i selve skjemaet og Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond kapittel 3.

    Hvilke vedlegg skal dere legge ved søknaden?

    I tillegg til korrekt utfylt søknadsskjema, må dere legge ved følgende vedlegg:

    • oppføringstillatelse
    • spesifisert kostnadsoversikt for alle kostnader knyttet til tiltaket
    • reell finansieringsplan
    • målsatt regning av anlegget
    • forretningsplan for minst tre år (kun for slakteri)
    • nødvendige offentlige godkjenninger (kun for slakteri)
    • kopi av skriftlige forespørsler til minst tre tilbydere (kun for anlegg med kostnad over 150 000 kroner).


    Hvor mye tilskudd kan dere få?

    Reinbeitedistrikter/tamreinlag, fellesbeitedistrikter eller minst to distrikter/tamreinlag i fellesskap kan få inntil 50 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

    Siidaer og siidaandeler kan få inntil 35 prosent av tilskuddsgrunnlaget.

    Nedre grense for tilskuddsgrunnlaget er fastsatt til 20 000 kroner. Det betyr at anlegg med tilskuddsgrunnlag under 20 000 kroner ikke er berettiget tilskudd.

  • Refusjon av kursavgift

    Hvis du er reineier og har vært på kurs i opparbeidelse og/eller videreutvikling av din kompetanse til å utøve reindrift kan du søke om å få dekket utgifter til kursavgift, reise og opphold.

    Vilkår for tilskudd

    Du må:

    • dokumentere at tamreinlag eller siidaandel som du tilhører har hatt en avgiftspliktig salgsinntekt på 50 000 kroner eksklusiv merverdiavgift siste kalenderåret. Dette kravet gjelder ikke hvis leder av siidaandelen du tilhører oppfyller krav for å motta etableringstilskudd etter forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag § 9
    • ha ditt eget reinmerke


    Hvor mye tilskudd kan du få?

    Du kan få innvilget 50 prosent av dokumenterte kostnader, og maksimalt 6 000 kroner per år.

    Hvordan søke?

    Søknaden må sendes Landbruksdirektoratet innen 6 måneder etter kursets avslutning. Legg ved dokumentasjon på kursavgift og eventuelle reise- og oppholdsutgifter. Les mer om vilkår og beregning av tilskudd fremgår av Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond, kapittel 4. Søknad med vedlegg sendes på eget søknadsskjema om refusjon av kursavgift.

  • Tilskudd til feltbarnehage

    Hvem kan søke om tilskudd til feltbarnehage?

    Det er reinbeitedistrikter, sommersiidaer, vintersiidaer og tamreinlag som kan søke om tilskudd til feltbarnehage. For vintersiidaen må en av siidaandelslederne fremme søknad med eget organisasjonsnummer.

    Vilkår for tilskudd

    For å få tilskudd til feltbarnehage, må dere oppfylle følgende krav:

    • Feltbarnehagen skal gjennomføres som organisert og tidsavgrenset pass av barn.
    • Barnepass skal gjennomføres i tilknytning til større reindriftsaktiviteter, slik som flytting, merking mv.
    • Barna som passes skal være under skolepliktig alder og tilhøre reinbeitedistriktet/siidaen/tamreinlaget der aktiviteten pågår.
    • Barnepass må omfatte tilrettelagte opplæringsaktiviteter i reindriften.


    Hvis feltbarnehagen omfatter pass av egne barn og/eller ektefelles/samboers barn, kan det kun innvilges tilskudd hvis barna blir passet som en del av en gruppe sammen med andre barn, og egne barn og/eller ektefelles/samboers barn utgjør maksimalt 1/3 av denne gruppen.

    Hvor mye tilskudd kan dere få?

    Dere kan få tilskudd til feltbarnehage for tre uker per år. Tilskuddet beregnes med 1 000 kroner per uke per barn over tre år og 2 000 kroner per uke per barn under tre år.

    Hvordan søke?

    Dere må sende søknad til Landbruksdirektoratet på særskilt skjema.

    Søknadsfristen er to uker før reindriftsaktiviteten skal gjennomføres.

    Hvilke opplysninger som skal fylles inn i søknadsskjema, fremgår av selve søknadsskjemaet og Forskrift for Reindriftens Utviklingsfond kapittel 5. Som vedlegg til søknaden må dere sende kopi av avtale med barnepasser(e).

  • Kvinnerettede tiltak

    I reindriftsavtalen kan det gis tilskudd til ulike kvinnerettede tiltak. Formålet med støtten er å fremme likestilling og styrke kvinnens stilling i reindriften. Det kan gis tilskudd til prosjekter som bidrar til:

    • økt verdiskaping
    • kompetansehevende tiltak
    • etablering og drift av kvinnenettverk


    Les mer om vilkår for ordningen i Kvinnerettede tiltak - Retningslinjer for kvinnerettede tiltak i reindriften. Søknad med vedlegg sendes på eget Søknadsskjema om midler til kvinnerettede tiltak til Landbruksdirektoratet.

  • Tilskudd til fôring og flytting mv – konvensjonsbeiter

    Hvis deres distrikt hadde beiterett i Sverige i kraft av den opphevede norsk-svenske reinbeitekonvensjonen av 1972, kan dere få innvilget tilskudd til fôring, flytting og andre nødvendige tiltak etter RUF-forskriftens kapittel 6.

    Vilkår for tilskudd

    Dere kan få tilskudd til fôring og flytting av rein samt andre nødvendige tiltak i forbindelse med stengte konvensjonsbeiter hvis dere er:

    • reinbeitedistrikt, siida, siidaandel eller reineier som har hatt rett til reinbeite i Sverige i kraft av den opphevede reinbeitekonvensjonen
    • forhindret fra å bruke deres tradisjonelle vinterbeiteområder på grunn av manglende konvensjon».


    Hvis dere søker tilskudd til flytting, må dere i tillegg oppfylle krav om at transportør og kjøretøy som brukes til frakt har alle nødvendige offentlige godkjenninger for transport av levende rein. Regler om dette finnes på Mattilsynets nettsider.

    Hvor mye tilskudd kan dere få?

    Tilskudd til fòring av rein
    Tilskudd til fòring av rein innvilges med 400 kroner per rein som fòres. Dere kan få tilskudd til fòring av inntil det antall rein som dere hadde lov til å ha på konvensjonsbeite etter den opphevede konvensjonen.

    Tilskudd til flytting av rein
    Tilskudd til flytting av rein innvilges med 0,18 kroner per rein per kilometer. Det er det totale antall kilometer, både frem og tilbake til beiteområdet, som utgjør grunnlaget for beregning av tilskudd. Dere kan få tilskudd for flytting av inntil det antall rein som dere hadde lov til å ha på konvensjonsbeite etter den opphevede konvensjonen.

    Tilskudd til andre nødvendige tiltak
    Dere kan også få tilskudd til andre nødvendige tiltak knyttet til fôring eller flytting av rein, slike som innkjøp av fôringskjelker.

    Hvordan søke?

    Søknad om tilskudd må sendes til Landbruksdirektoratet på særskilt skjema innen 31. mars. Dokumentasjon på utgifter må sendes til Landbruksdirektoratet innen 1. juli.

    Nærmere forklaring til bestemmelser i kapittel 6 og veiledning til utfylling av søknadsskjema finnes i selve søknadsskjemaet og Landbruksdirektoratets rundskriv til RUF-forskriften.

  • Tilskudd til juridisk bistand

    Hvis deres distrikt har behov for juridisk bistand i forbindelse med en sak som gjelder sikring av reindriftens beiterett, kan dere få tilskudd til dette gjennom RUF. Tilskuddet ytes med hjemmel i RUF-forskriften § 1-6 annet ledd bokstav a og RUF sine retningslinjer for støtte til juridisk bistand, vedtatt i sak 48/18.

    Tilskudd kan innvilges til:

    • juridisk bistand inntil 50 timer i saker uten domstolsbehandling
    • juridisk bistand inntil 100 timer i saker med domstolsbehandling, inkludert 50 timer forut for domstolsbehandlingen
    • juridisk bistand i saker med flere instanser inntil 50 timer for hver ankeinstans
    • partens egne utgifter til reise og opphold, der slike utgifter har vært vesentlige og nødvendige
    • rettsgebyr og sideutgifter i saker med domstolsbehandling.


    Tilskuddet beregnes på bakgrunn av offentlig salærsats på tidspunktet for søknaden. Gjeldende salærsats er 1 040 kroner.

    Tilskudd ytes ikke i saker mellom reindriftsutøvere og saker som gjelder annet enn sikring av reindriftens beiterett. Det ytes ikke tilskudd til dekning av utgifter som søker allerede har fått dekket på annen måte, for eksempel ved å få tilkjent saksomkostninger i retten, fri rettshjelp m.v.

    Søknad om tilskudd må sendes til Landbruksdirektoratet på særskilt skjema.

  • Ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap

    Hvis deres distrikt eller tamreinlag opplever beitekrise, kan dere få innvilget ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap. Tilskuddet ytes med hjemmel i Forskrift om ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap.

    Når kan dere få tilskudd?
    Dere kan få ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap hvis følgende krav er oppfylt:

    1. Det foreligger en beitekrise, og dette er være bekreftet av kriseberedskapsutvalget. Med beitekrise menes «en hendelse som avviker markant fra den normale beitevariasjonen som er mellom år, der en vesentlig andel av beitearealer er utilgjengelig, og det foreligger en betydelig risiko for omfattende tap av rein».

      Reinbeitedistriktet/tamreinlaget bør rådføre seg med kriseberedskapsutvalget ved gjennomføring av tiltak for å forebygge eller avverge beitekrisen.

    2. Midler som distriktet har fått gjennom distriktstilskudd er ikke tilstrekkelige til gjennomføring av nødvendige tiltak. Slike situasjoner kan oppstå der:
    • Distriktet/tamreinlaget har fått tilskudd til kriseberedskap etter forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag § 1-5 tredje ledd, men utgiftene knyttet til gjennomføring av nødvendige tiltak i forbindelse med beitekrisen er større enn tilskuddet.
    • Distriktet/tamreinlaget har ikke fått tilskudd til kriseberedskap etter forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikter og tamreinlag § 1-5 tredje ledd.


    Både krav 1 og 2 må være oppfylt for at dere skal kunne få tilskudd.

    Hva kan dere få?

    Dere kan få tilskudd til dekning av kostnader til:

    • leie av alternative beiteområder
    • innkjøp av reinfôr
    • innleid arbeidskraft
    • transport av fôr og personell
    • flytting av rein til alternative beiteområder
    • andre nødvendige tiltak


    Det finnes begrensninger for dekning av følgende utgifter:

    • enkeltpersoners arbeidsinnsats – maksimalt kr 150 per time
    • dekning av enkeltpersoners transportmidler – etter statens satser. Statens satser finnes her:


    Hvordan søke om tilskudd?


    Søknad om tilskudd må sendes på særskilt skjema til fylkesmannen i det reinbeiteområdet dere tilhører.

    Nærmere forklaring finnes i Forskrift om ekstraordinært tilskudd til kriseberedskap og veiledning til utfylling av søknadsskjema finnes i selve søknadsskjemaet og Landbruksdirektoratets rundskriv.

  • Doarjja boazodoallorusttegiidda

    Gii sáhttá ohcat boazodoallorusttegiid?

    Čuovvovaš joavkkut sáhttet ohcat doarjaga boazodoallorusttegiidda:

    • Siidaoasit mat devdet eavttuid mat leat láhkaásahusas doarjagiid birra siidaosiide ja boazoservviide § 3 ja 4
    • siiddat (geassesiiddat ja dálvesiiddat)
    • orohagat ja boazosearvvit mat devdet eavttuid mat leat láhkaásahusas doarjaga birra boazodoalloorohagaide ja boazoservviide § 1 ja -2 


    Makkár rusttegiid gokčá ortnet?

    Ortnet gokčá čuovvovaš rusttegiid:

    • bissovaš áiddit ja rusttegat. Jus galgá meroštallojuvvot bissovažžan, de ferte rusttet leat dohkkehuvvon Eanadoallo- ja biebmodepartemeanttas boazodoallolága § 24 nuppi láđđasa mielde
    • njuovvanrusttegat. Dakkár rusttegiidda sáhttá spiehkastit gáibádusas ahte leat bissovaččat, vai meahccejuovahagat ja njuovvanbusset gullet ortnega vuollái


    Jus rusttegat mat leat namuhuvvon bajábealde galget gullat ortnega vuollái, de fertejit dat gullat muhtun dáid čuovvovaš kategoriijaid vuollái:

    • ođđa boazodoallorusttegiid huksen
    • viiddideapmi dahje stuorit earáhuhttinhuksemat dálá boazodoallorusttegiin
    • ásahuvvon rusttegiid dárbbašlaš nuppástusaide vai sáhttá geavahit ja elektrovnnalaš indiviidamearkkaid
    • boazodoallorusttegiid gaikumii go ii dieđe gii daid eaiggát dahje ovddasvástideaddji lea


    Doarjja ii addo jus:

    • Boazodoallorusttet lea álggahuvvon ovdal go doarjjaohcan lea sáddejuvvon Eanadoallodirektoráhttii.  Dat mearkkaša ahte dii sáhttibehtet huksegoahtit rusttega maŋŋelgo ohcan lea sáddejuvvon midjiide, dan botta go vuordibehtet ohcama meannuduvvot
    • boazodoallorusttegiid máŧasdoallangoluide
    • gaskaboddosaš áiddiid goluide
    • áiddiide mat gullet riidoeastadeaddji doaibmabijuid doarjaga láhkaásahussii. Sáhtát ohcat doarjaga riidoeastadeaddji doaibmabijuide, geahča eavttuid láhkaásahus doarjagii riidoeastadeaddji doaibmabijuide boazodoalu ja eará guoskevaš beali gaskavuođas


    Makkár golut sáhttet leat mielde doarjjavuođus?

    Eai buot golut boazodoallorusttegiidda leat mielde doarjjavuođus. Dat mearkkaša ahte jus dis leat leamaš eará golut, de dat eai biddjo vuođđun doarjjameroštallamii.  Doarjjagolut leat:

    • materiálagolut
    • fievrredeapmi
    • erenoamášbargu (elektrihkar-, čáhcebohccebiddji- ja eará bargu mii gáibida erenoamáš gelbbolašvuođa)
    • iežas bargu mas máksomearri dahká eanemusat 150 ruvnno diibmui


    lea gáibádus ahte iežas bargu ii daga eambbogo 50 proseantta doarjjavuođus.

    Movt ohcat?

    Ohcan mildosiiguin sáddejuvvo Eanandoallodirektoráhttii sierra skoviin.  Makkár dieđuid galgá addit ohcanskovis boahtá ovdán skovis ja Boazodoalu Ovdánahttinfoandda láhkaásahusas kapihtal 3.

    Makkár mildosiid galgá bidjat ohcamii?

    Lassin riekta devdojuvvon ohcanskovvái fertebehtet bidjat mielde čuovvovaš mildosiid:

    • huksenlobi
    • spesifiserejuvvon gollobajilgova buot goluin mat gullet doibmii
    • doallevaš ruhtadanplána
    • rusttegis tevnnega mii čájeha mihtuid
    • fitnodatplána unnimusat golmma jahkái (dušše njuovahahkii)
    • dárbbašlaš almmolaš dohkkehemiid (dušše njuovahahkii)
    • máŋggus čálalaš jearuin unnimusat golmma fállái (dušše rusttegiidda main golut leat badjel 150 000 ruvnno)


    Man ollu doarjaga sáhttibehtet oažžut?

    Orohagat/boazosearvvit, oktasašorohagat dahje unnimusat guokte orohaga/boazosearvvi sáhttet searválaga oažžut gitta 50 proseantta doarjjavuođus.

    Siiddat ja siidaoasit sáhttet oažžut gitta 35 proseantta doarjjavuođus.

    Vuolimus rádji doarjjavuđđui lea mearriduvvon 20 000 ruvdnui.  Dat mearkkaša ahte rusttegat main lea doarjjavuođđu vuollel 20 000 ruvnno eai oaččo doarjaga.

  • Kursadivada goluidbuhtadus

    Jus leat boazodoalli ja leat leamaš kurssas mas leat háhkan ja/dahje viidáset ovdánahttán iežat gelbbolašvuođa doaimmahit boazodoalu, de sáhtát ohcat gokčojuvvot kursadivada olggosgoluid, mátkki ja orruma.

    Doarjjaeavttut

    Don fertet:

    • Duođaštit ahte boazosearvvis dahje siidaoasis masa gulat lea leamaš divatgeatnegas vuovdinsisaboahtu 50 000 ruvnno ovddas earret momssa maŋemus kaleandarjagis.  Dát gáibádus ii gusto jus du siidaoasi jođiheaddji deavdá gáibádusaid oažžut álggahandoarjaga siidaosiide ja boazoserviide doarjaga láhkaásahusa § 9 mielde.
    • dus galgá leat iežat boazomearka


    Man ollu doarjaga sáhtát oažžut?

    Sáhtát oažžut 50 proseantta duođaštuvvon goluin, ja eanemusat 6 000 ruvnno jahkásaččat.

    Movt ohcat?

    Ohcan sáddejuvvo Eanandoallodirektoráhtta 6 mánu sisa maŋŋelgo go kursa lea loahpahuvvon.  Bija fárrui kursadivada duođaštusa ja vejolaš mátke- ja orrungoluid duođaštusaid.  Loga eambbo eavttuid birra ja doarjaga meroštallama birra Boazodoalu Ovdánahttinfoanda, kapihtal 4. Ohcan mildosiiguin sáddejuvvo sierra kursadivada goluidbuhtadusa ohcanskoviin.

  • Doarjja meahccemánáidgárddiide

    Geat sáhttet ohcat doarjaga meahccemánáidgárddiide?

    Leat boazodoalloorohagat, geassesiiddat, dálvesiiddat ja boazosearvvit mat sáhttet ohcat doarjaga meahccemánáidgárddiide.  Dálvesiiddaid ovddas ferte  siiddaoasi jođiheddjiin muhtin ovddidit ohcama iežas organisašuvdnanummariin.

    Doarjjaeavttut

    Jus galgá oažžut doarjaga meahccemánáidgárdái, de fertejit čuovvovaš gáibádusat devdojuvvot:

    • Meahccemánáidgárdi galgá čađahuvvot organiserejuvvon ja  áigeráddjejuvvon geahččun mánáid dáfus.
    • Mánáidgeahčču galgá čađahuvvot stuorát boazobargguid oktavuođas, nugo johtima, mearkuma jna.
    • Mánáidgeahčču galgá leat mánáid dáfus geat leat vuollel skuvlaagi ja geat gullet orohahkii/siidii/boazosearvái gos boazodoallodoaibma čađahuvvo.
    • Dákkár mánnágeahčču ferte sisttisdoallat heivehuvvon oahpahusdoaimmaid boazodoalus.


    Jus meahccemánáidgárdái gullá mánáidgeahčču iežas mánáin  ja/dahje mánáidgeahčču náittosguoimmi/ovttasássi mánáin, de sáhttá doarjja dušše juolluduvvot jus mánát leat mánáidgeahčus joavkkus mas leat eará mánát, ja iežas mánát ja/dahje náittosguoimmi/ovttasássi mánát ovddastit eanemusat 1/3 joavkkus.

    Man ollu doarjaga sáhttibehtet oažžut?

    Sáhttibehtet oažžut doarjaga meahccemánáidgárdái golmma vahkkui jagis.  Doarjaga sturrodat dahká 1 000 ruvnno vahkkui juohke máná nammii gii lea badjel golbma jagi ja 2 000 vahkkui juohke máná nammii gii lea vuollel golbma jagi. 

    Movt ohcat?

    Fertebehtet sáddet ohcama Eanandoallodirektoráhttii sierra skoviin.

    Ohcanáigemearri lea guokte vahkku ovdal boazobarggut galget čađahuvvot.

    Makkár dieđuid galgá addit ohcanskovis boahtá ovdán skovis ja Boazodoallu Ovdánahttinfoandda láhkaásahusa kapihttalis 5. Ohcamii ferte bidjat mildosiin šiehtadusa mánnágehččiin(-gehččiiguin). 

  • Nissondoaimmat

    Boazodoallošiehtadusas sáhttá addot doarjja iešguđetlágan nissondoaimmaide.  Doarjaga ulbmil lea ovddidit dásseárvvu ja nannet nissoniid sajádaga boazodoalus.  sáhttá addot doarjja prošeavttaide mat dagahit:

    • eanet árvoháhkama
    • doaimmaide mat buktet gealboloktema
    • nissonfierpmádaga ásahemiide ja doaimmahemiide


    Loga eambbo ortnega birra Nissondoaimmat - vuoruheamit ja njuolggadusat. Ohcan mildosiiguin sáddejuvvo sierra Ohcanskovis mas ohcá ruđaid nissondoaimmaide Eanandoallodirektoráhttii.

  • Doarjja biebmamii ja sirdimii jna - konvenšuvdnaguohtumat

    Jus din orohagas lei doaibmi guohtunvuoigatvuohta Ruoŧas  norgga-ruoŧa 1972 boazoguohtunkonvenšuvnna bokte mii fámohuhttui, de sáhttibehtet oažžut doarjaga juolluduvvot bohccuid biebmamii, sirdimii ja eará dárbbašlaš doaimmaide BOF- láhkaásahusa kapihttal 6 mielde. 

    Doarjjaeavttut

    Sáhttibehtet oažžut doarjaga biebmamii ja sirdimii ja eará dárbbašlaš doaimmaide giddejuvvon konvenšuvdnaguohtumiid oktavuođas jus lehpet :

    • orohat, siida, siidaoassi dahje boazodoalli geas lea leamaš vuoigatvuohta boazoguohtumii Ruoŧas bealde boazoguohtunkonvenšuvnna mielde mii lea heaittihuvvon
    • ohcci ferte leat hehttejuvvon geavaheames iežas árbevirolaš dálveguohtunguovlluid váilevaš boazoguohtunkonvenšuvnna geažil”.


    Jus ohcabehtet doarjaga sirdimii, de fertebehtet lassin deavdit gáibádusaid ahte fievrrideaddjis ja fievrrus mii geavahuvvo fievrrideapmái leat buot dárbbašlaš almmolaš dohkkeheamit ealli bohccuid fievrrideapmái.  Njuolggadusat dan birra gávdnojit Biebmobearráigeahču neahttasiidduin.

    Man ollu doarjaga sáhttibehtet oažžut?

    Doarjja bohccuid biebmamii
    Bohccuid biebmamii juolluduvvo doarjja mii lea 400 ruvnno guđege bohcco nammii.  Sáhttibehtet oažžut doarjaga biebmat dan boazologu mii dis lei lobálaš konvenšuvdnaguohtumis maŋŋel go konvenšuvnna loahpahuvvui.

    Doarjja bohccuid sirdimii 
    Bohccuid sirdimii juolluduvvo gitta 0,18 ruvnno juohke bohcco nammii juohke kilomehteris.  Lea ollislaš kilomehterlohku, sihke ruoktot ovdán guohtunguvlui, mii lea vuođđun doarjaga meroštallamii.  Sáhttibehtet oažžut doarjaga sirdimii gitta dan boazologu ovddas mii dis lei lobálaš konvenšuvdnaguohtumis maŋŋel go konvenšuvdna loahpahuvvui.

    Doarjja eará dárbbašlaš doaimmaide
    Sáhttibehtet maiddai oažžut doarjaga eará dárbbašlaš doaimmaide mat gullet bohccuid biebmamii dahje sirdimii, nugo oastit biebmanbulkoriid.

    Movt ohcat?

    Doarjjaohcan galgá sáddejuvvot fylkkamánnái sierra  skoviin ovdal njukčamánu 31. beaivvi. Goluid duođaštus ferte sáddejuvvot Eanandoallodepartementii ovdal suoidnemánu 1.beaivvi.

    Lagabut čilgehus mearrádusaide lea kapihttal 6 ja bagadus ohcanskovi deavdimii gávdno ohcanskovis ja Eanandoallodirektoráhta BOF- láhkaásahusa  johtučállosis.

  • Doarjja juridihkalaš veahkkái

    Jus din orohagas lea dárbu juridihkalaš veahkkái áššiid oktavuođas mat gustojit boazodoalu guohtunvuoigatvuođa sihkkarastimii, de sáhttibehtet oažžut dasa doarjaga BOF bokte. Doarjja addo BOF- láhkaásahusa  § 1-6 nubbi lađđasa bustávva a vuođul ja BOF juridihkalaš veahki doarjjanjuolggadusaid, vuođul, mearriduvvon ášši 48/18.

    Doarjja sáhttá juolluduvvot:

    • juridihkalaš veahkkái, gitta 50 diimmu áššiide main ii leat duopmostuolu meannudeapmi
    • juridihkalaš veahkkái, gitta 100 diimmu áššiide main lea duopmostuolu meannudeapmi, das lea mielde 50 diimmu ovdal duopmostuolu meannudeami 
    • juridihkalaš veahkkái, áššiide main leat eambbo ásahusat, gitta 50 diimmu juohke guoddalanásahussii
    • osolačča mátke- ja orrungoluide, mas dakkár golut leat leamaš ollu ja dárbbašlaččat
    • riektedivat ja siidogolut áššiin main lea duopmostuollomeannudeapmi.


    Doarjja meroštallojuvvo dan almmolaš máksomeari mielde mii lea dan áigemuttus go ohcan ovddiduvvo. Gustovaš máksomearri lea 1 040 ruvnno.

    Doarjja ii addo áššiide mat leat gaskkal boazodolliid ja áššiide mat eai gula boazodoalu guohtunvuoigatvuođaid sihkkarastimii.  Doarjja ii addo goluid gokčamii maid ohcci juo lea ožžon gokčojuvvot eará ládje, ovdamearkka dihtego lea mieđihan áššegoluid dikkis, friddja riekteveahki jna.

    Doarjjaohcan galgá sáddejuvvot Eanadoallodirektoráhttii sierra  skoviin.

  • Liigedoarjja roassogearggusvuhtii

    Jus din orohat dahje boazosearvi vásiha guohtunroasu, de sáhttibehtet oažžut liigedoarjaga roassogearggusvuhtii.  Doarjja juolluduvvo Roassogearggusvuođa liigedoarjaga láhkaásahusa  vuođul.

    Goas sáhttibehtet oažžut doarjaga?

    Sáhttibehtet oažžut liige doarjaga roassogearggusvuhtii jus čuovvovaš gáibádusat leat devdojuvvon:

    1. Lea guohtunroassu, ja dan lea roassogearggusvuođalávdegoddi duođaštan.  Guohtunroasuin oaivvilduvvo «dáhpáhus mii spiehkasta ollu dábálaš guohtunvariašuvnnas mii lea jagiid gaskkas, mas stuora oasi guohtunareálain ii leat vejolaš geavahit, ja lea stuora riska massit ollu bohccuid».

      Boazoguohtunorohat/boazosearvi berre ráđđádallat roassogearggusvuođalávdegottiin go čađaha doaibmabijuid mat eastadit dahje heađuštit guohtunroasu.

    2. Ruđat maid orohat lea ožžon orohatdoarjaga bokte eai leat doarvái dárbbašlaš doaimmaid čađaheapmái.  Sáhttet dakkár dilálašvuođat čuožžilit:
    • Orohat/boazosearvi lea ožžon doarjaga roassogearggusvuhtii orohat ja boazoservviid doarjjaláhkaásahusa § 1-5 goalmmát lađđasa mielde, muhto golut dárbbašlaš doaimmaid čađaheapmái guohtunroasu oktavuođas leat eambbo go doarjja. 
    • Orohat/boazosearvi ii leat ožžon roassogearggusvuođa doarjaga  orohagaid ja boazoservviid § 1-5 goalmmát lađđasa láhkaásahusa mielde.


    Sihke gáibádus 1 ja 2 ferte devdojuvvon jus galgabehtet oažžut doarjaga.

    Maid sáhttibehtet oažžut?


    Sáhttibehtet oažžut doarjaga mii gokčá goluid:

    • molssaevttolaš guohtunguovlluid láigoheapmái
    • boazofuođđariid oastimii
    • bargofámu láigoheapmái
    • fuođđariid ja bargiid fievrrideapmái
    • sirdit bohccuid molssaevttolaš guohtunguovlluide
    • eará dárbbašlaš doaimmaide


    Leat ráddjejumiid čuovvovaš goluid gokčamii:

    • ovttaskasolbmuid bargoárjjat - eanemusat 150 ruvnno diimmus
    • ovttaskasolbmo fievrruid gokčan - stáda máksomeriid mielde Máksomeriid gávnnat dáppe:


    Movt ohcat doarjaga?

    Doarjjaohcan ferte sáddejuvvot sierra skoviin fylkkamánnái dan boazodoalloguovllus gosa dii gullabehtet.

    Eambbo čilgehus gávdno Roassogearggusvuođa liigedoarjaga láhkaásahusas ja bagadusa ohcanskovi deavdimii gávdná iešalddis ohcanskovis ja Eanandoallodirektoráhta johtučállosis.

Kontakt

Siste nyheter