Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Jordvern

I Norge er jordbruksarealene en begrenset ressurs. Kun 3 prosent av det totale landarealet er jordbruk, noe som er svært lite sammenlignet med andre land.

Likevel omdisponeres store arealer av dyrka og dyrkbar jord til andre formål hvert år. I forbindelse med behandlingen av nasjonal jordvernstrategi vedtok Stortinget i 2015 at den årlige omdisponeringen ikke skal overstige 4000 dekar. Dette målet skal nås gradvis innen 2020. Statistikk om omdisponering samles inn på kommunenivå, gjennom KOSTRA-rapporteringen.

 


Omdisponert areal fordelt på dyrka og dyrkbar jord

Diagrammet viser omdisponeringen av dyrka og dyrkbar jord. Dette er areal som kommunene omdisponerer gjennom reguleringsplaner vedtatt gjennom plan- og bygningsloven, eller gjennom enkeltvedtak hjemlet i jordloven.

Det har aldri vært omdisponert mindre dyrka jord enn i 2018. 3 561 dekar dyrka jord ble omdisponert til andre formål. For dyrkbar jord ser vi imidlertid en annen trend. 9 012 dekar dyrkbar jord ble omdisponert til andre formål i 2018.

Andre formål jordbruksareal kan bli tatt til bruk som er for eksempel boligbygging, næringsarealer eller samferdselstiltak som vei eller jernbane. Kommunen har et særskilt ansvar for å ivareta jordvernet gjennom sin arealforvaltning.

 


Omdisponering - fylkesvis fordeling

Diagrammet viser omdisponeringen av dyrka jord i 2018 fordelt på fylker.

I 2018 er det kommunene i Akershus/Oslo, tett fulgt av Trøndelag og Rogaland, som har omdisponert mest dyrka jord.


Omdisponering - historisk

Omdisponeringen har ligget på rundt 6 000 dekar per år de siste årene. Over 350 000 dekar dyrka jord har blitt omdisponert i Norge de siste 40 årene. Med omdisponering menes å ta i bruk dyrka jord til andre formål enn landbruksproduksjon.

tidsserie-omdisponering-1976-2018