Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Erstatning på grunn av radioaktivitet

Erstatningsordningen er et redskap for håndtering av konsekvensene etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Dyr som beiter i de områdene i Norge som fikk mest nedfall av cesium etter ulykken, kan få for høye verdier av radioaktivitet i kjøttet til å bli godkjent for konsum. Erstatningsordningen har til hensikt å redusere ekstra økonomisk belastning for dyreeier i forbindelse med måling av radioaktivitet og pålagte tiltak for å senke nivået av radioaktive stoffer i kjøttet før slakting.

 

Tiltak og erstatning

Det gjøres ulike tiltak for å senke radioaktivitetsnivået i husdyr som beiter i utmark før slakting slik at kjøttet kan brukes til mat. Cesium fra Tsjernobyl-ulykken er hovedkilden til radioaktivitet i beitedyr i Norge. Bruk av saltslikkesteiner og kraftfôr tilsatt Giese-salt (Berlinerblått) reduserer opptaket av cesium i dyret, og etter kort tids bruk vil derfor nivået av radioaktivitet i dyret falle. Et annet tiltak er å fôre med fôr som ikke inneholder cesium, f.eks. kraftfôr og grovfôr/gras fra innmarksbeite. Erstatning gis for transport til oppsamlingsplass for måling av radioaktivitet i dyr, for nedfôringskostnader og for dyr som dør under nedfôringen.

 

Erstatning på landsbasis 2019

Beitesesongen 2019 resulterte i 111 erstatningssaker, og det ble utbetalt ca 870.770 kroner totalt i erstatning. Omlag 2900 sau og lam måtte nedfôres, til sammenligning med 4200 sau og lam i 2018. 

 

Erstatning fordelt fylkesvis for 2019

Oppland er det fylket som i de fleste år har størst belastning med kontrollmåling og størst omfang av erstatning knyttet til radioaktivitet på utmarksbeite, det var også tilfelle i 2019 da 53 % av utmålt erstatning ble utbetalt til Oppland. Det var også et relativt stort behov for nedfôring i Trøndelag og Nordland, hvor erstatning for målinger og andre tiltak utgjorde henholdsvis 22% og 19% av beiteårets samlede erstatningsutbetalinger over ordningen.

Tabell; radioaktivitet per fylke

 

Beitesesongene siste 10 - 15 år

Staten har i perioden 2003 til 2019 utbetalt i underkant av 24 mill. kroner til transport til oppsamlingsplass for kontrollmålinger og nedfôring av sau og lam, inkludert erstatning for dyr som  dør under nedfôringen. Omfanget av radioaktivitet er avtagende, men varierende. Variasjonen skyldes flere forhold. Vær og klima spiller inn, og det samme gjør vekstforholdene på beitearealene. Videre vil omfanget av kontrollmålinger påvirke erstatningsutbetalingene. Året med størst opptak av radioaktivitet i den siste 15-års perioden var i 2006, etterfulgt av 2014, som begge trolig var forårsaket av gode soppår. Sopp inneholder større mengder radioaktivt cesium enn grønne planter, og beitedyr som spiser sopp får høye nivå av radioaktivitet. Etter 2006 har utbetalingene normalt vært lave, selv om beitesesongen 2014 viste at vi vil kunne ha utfordringer med radioaktivitet på utmarksbeite i mange år fremover.

 

 

 

Bakgrunnstall for statistikk siden 2008 kan du finne ved å trykke her.

 

Kontaktperson

  • Tone Bulling Hustad, Tlf.: 78 60 61 80

Mer om temaet