Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Foryngelse og miljøhensyn

Hvert år forynges ca 0,5 % av det produktive skogarealet i Norge som er ca 83 mill. dekar. Dette foryngelsesarealet kartlegges med stikkprøver i tilfeldig utvalgte områder. Kartleggingen gir et godt grunnlag for å vurdere i hvilken grad det blir tatt hensyn til miljøverdier ved ulike hogstform og skogbrukstiltak. Videre vil kartleggingen gi en indikasjon på i hvilken grad investeringene i etablering av ny skog etter hogst er tilstrekkelig for å oppfylle målene som er nedfelt i forskriften om bærekraftig skogbruk.

Kartleggingen beskrives i en årlig rapport - "Resultatkontroll skogbruk/miljø". Metodikken ble revidert i 2009, spesielt for å tilpasse registreringene til forskrift om bærekraftig skogbruk. Feltregistreringene foretas av kommunene tre år etter hogst.

Formålet med denne kartlegging er bl.a.:

• å vurdere ivaretakelsen av miljøkriteriene ved ulike hogstformer og skogbrukstiltak.

• å vurdere at etablering av ny skog etter hogst er tilstrekkelig oppfylt etter forskriften om bærekraftig skogbruk.

På disse sidene finner du oversikt over den årlige kartleggingen av foryngelse og miljøhensyn i Norge.

Oppdatert 02.01.2017

Hogstformer - arealfordeling

 

Diagrammet viser prosentvis fordelingen av ni ulike hogstformer på de registrerte hogstarealene, i registreringsårene 2007 til 2016.

Flatehogst er den mest vanlige hogstformen i norsk skogbruk. Andelen er noenlunde stabil og har ligget på gjennomsnittlig 68 % av de registrerte hogstflatene i perioden 2007 til 2016. Frøtrestillingshogst er den nest mest brukte hogstformen. I perioden presentert her, er frøtrestillingshogst i gjennomsnitt brukt på 21 % av arealet. I 2016 var andelen 22 %.

Hogstformer - tallgrunnlag - excel


 Landskapsmessig tilpasning

 

Diagrammet viser landskapstilpasning for de registrerte hogstfeltene i perioden 2007 til 2016.

Den landskapsmessige tilpasningen av hogstarealene har vært stabilt god. I de siste 10 årene har i gjennomsnitt 98 % av arealene vært godt tilpasset landskapet. I 2016 lå andelen på 98,5%.

Dette viser at man ved utforming av hogstflater generelt er flinke til å ta hensyn til variasjon i landskapet.

Landskapmessig tilpasning- tallgrunnlag - excel


Foryngelsesmetode etter hogst

 

Diagrammet viser hvilke foryngelsesmetode som ble anvendt og arealfordeling i perioden 2007 til 2016.

Resultatene for siste fem år viser at andelen av arealet som forynges ved planting har vært stabil og ligger gjennomsnittlig 57 %.

 

Gjennomsnitt for de siste fem år viser at planting og, arealet som var tilrettelagt for naturlig foryngelse er den vanligste foryngelsesmetoden og utgjør ca. 81 % av det kontrollerte arealet.

Arealene som har blitt tilrettelagt for naturlig foryngelse utgjør i gjennomsnitt ca. 23,4 % av det totale foryngelsesarealet i perioden, med noe variasjon mellom årene.

Foryngelsesmetode etter hogst - tallgrunnlag - excel


Miljøregistrering før hogst - arealfordeling

 

Diagrammet viser i hvilken grad miljøregistreringer er foretatt før hogst på de registrerte hogstfeltene, i perioden 2009 til 2016.

I perioden 2009 til 2016 har det vært utført miljøregistreringer før hogst på mesteparten av hogstarealene. I 2016 var det utført miljøregistreringer på 92 %. Tar man med areal hvor en føre-var-vurdering ligger til grunn, er andelen på over 94 % i perioden, med noe variasjon mellom årene

Miljøregistrering før hogst- tallgrunnlag - excel