Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Skogfond

Grunnlaget for denne statistikken er data som samles inn i skogfondssystemet. Registreringene er knyttet til utbetaling av skogfondsmidler og/eller tilskudd. Tiltak hos skogeiere som ikke benytter skogfond, eller som ikke søker tilskudd, kan derfor falle ut av statistikken.

Sidene er sist oppdatert 02.04.2019.


Skogfondsmidler ¹ i Norge 2009 - 2018

 

Diagrammet viser utviklingen av skogfondsmidler (mill kr) de siste ti årene i Norge. Tallene er fordelt på innestående, utbetalte og innbetalte midler.

Ved utgangen av 2018 hadde skogeierne innestående totalt 1.933 mill kr på skogsfondskontoene sine. Dette er en økning på 237 mill fra året før, og denne økningen henger sammen med at 2018 ble nok et år med rekordhøy avvirkning.

I 2018 ble det innbetalt 659 mill kr til skogfondet. Her har skogeierne avsatt kapital for viktige investeringer de nærmeste årene.

Skogfondsmidler - tallgrunnlag

 ¹ Tilskudd er ikke med i utbetalt. Innestående skogfond pr 31.des


Fylkesvis skogfond ¹ 2018

 

Diagrammet viser fylkesvise innbetalte, utbetalte og innestående skogfondsmidler.

Fordelingen av innestående skogfondsmidler gjenspeiler i stor grad avvirkningsnivået i de forskjellige fylkene. Her er Hedmark det fylket hvor det avsettes klart mest midler (nesten 27% av totalen for landet), med Oppland og Buskerud på de neste plassene. Disse tre fylkene bidrar til sammen med rett over 50% av totalt innbetalt skogfond i 2018.

Skogfondsmidlene skal benyttes til langsiktige investeringer i egen skog. I perioder med økende avvirkning, er det naturlig at fondet vokser. I 2018 var det Rogaland som klarte å ta ut igjen den største andelen av innbetalt skogfond. Her ble 76% av årets avsetning reinvestert. Telemark fulgte rett bak med 72%. Siden pengene som står på skogfondet ikke gir noen avkastning for skogeier, er det god økonomi for eierne at midlene reinvesteres i nyttige tiltak i skogen så raskt som mulig. På landsbasis ble kun 64% av årets avsetninger investert i nye tiltak i 2018.

Fylkesvise skogfondsmidler - tallgrunnlag

Fylkesvis innbetalt skogfond siste 10 år  - tallgrunnlag

Fylkesvis utbetalt skogfond siste 10 år  - tallgrunnlag

Fylkesvis innestående skogfond siste 10 år - tallgrunnlag

¹ Tilskudd er ikke med i utbetalt. Innestående skogfond pr 31.des


Utbetalt skogfond ¹ 2018

 

Diagrammet viser bruken av skogfondsmidler fordelt på tiltak i Norge.

Det utbetales mest skogfond til skogkultur og skogsveier. I 2018 utgjorde disse to tiltakene 90 % av utbetalingene, fordelt på 240 mill kr til skogkultur og 138 mill kr til skogsveier. De to nevnte tiltakene har vært dominerende i lag tid, og i 2018 ser vi at andelen som er brukt på skogsveier ha økt sammenlignet med tidligere år.
Det ble utbetalt 10,4 mill. kr (2,5 %) til skogbruksplaner, noe som er omtrent på linje med de foregående årene. Posten diverse inneholder i hovedsak merverdiavgift, forsikring, grensearbeid, kurs og frigitte midler.

Utbetalt skogfond - tallgrunnlag

Fylkesvis utbetalt skogfond - tallgrunnlag

¹ Tilskudd er ikke med. Skogkultur: skogplanting, ungskogspleie, markberedning og grøfterensk


Avsetning skogfond 2009-2018

 

 

Diagrammet viser avsetning av skogfond i prosent av skogsvirkets bruttoverdi de siste ti årene i Norge. Bruttoverdien er det kronebeløpet skogeierne får ved salg av skogsvirke. Denne verdien fratrukket kostnadene ved å ta ut virke, gir nettoverdien.

Avsetning av skogfond har gått noe opp de siste årene, og i 2018 satte skogeierne i snitt 14,5 % av skogsvirkets bruttoverdi inn på skogfondskontoen. Dette er en økning på 0,1% fra året før, og den høyeste avsetningen som er registrert. Dette viser at stadig flere skogeiere blir klar over nytteverdien av og lønnsomheten i å bruke skogfondsordningen når de skal finansiere investeringer i skogen sin.

Avsetning skogfond - tallgrunnlag


Avsetning skogfond 2018 - fylkesvis

 

Diagrammet viser fylkesvis avsetning av skogfond i prosent av skogsvirkets bruttoverdi.

Også i 2018 var det skogeierne i Aust-Agder (19,5%) helt i toppen hva angår avsetning til skogfond, men skogeiere i Vest-Agder (17,8%) gjør også betydelig avsetninger med tanke på framtidige investeringer.

Det er kun de tre nordligste fylkene hvor det er avsatt under 10% av tømmerets bruttoverdi til skogfond.

Statistikken for avsetning av skogfond er i enkelte fylker påvirket av at noen store skogeiere er fritatt fra å innbetale til skogfondet. Disse er tatt med i fylkets bruttoverdi, men siden de ikke betaler skogfond bidrar de til at avsetningsprosenten i fylket blir lavere. 

Gjennomsnittlig avsetningen av skogfond for hele landet lå i 2018 på 14,5 % av skogsvirkets bruttoverdi..

Avsetning av skogfond - tallgrunnlag


Omløpstid skogfond - fylkesvis

 

Diagrammet viser gjennomsnittlig omløpstid på skogfondsmidlene de siste tre årene innenfor hvert fylke. Det vil si tiden det tar fra skogeierne setter pengene inn på skogfondskontoen, til de realiseres i konkrete skogbrukstiltak. God planlegging og bruk av skogfondsmidlene gir kort omløpstid.

Kortest omløpstid finner vi i Hedmark med 3,2 år, som betyr at skogeierne her er mest aktive til å bruke skogfond. Lengst omløpstid er det i Nordland og Sogn og Fjordane (12 år) og Troms (22 år).

Gjennomsnittlig omløpstid for hele landet var i 2018 på 4,8 år, og dette er litt høyere enn hva statistikken har vist de siste årene. I en periode hvor avvirkningen øker for hvert år, er dette en naturlig utvikling. Men investeringsbehovene er store på flere områder (foryngelse, ungskogpleie, skogsveier), noe som bør tilsi at skogeierne gjerne kan bli flinkere til å benytte skogfondsmidlene som de avsetter.

Omløpstid skogfond - tallgrunnlag


Forhold mellom avsetning og utbetaling av skogfond 2018

 

Diagrammet viser forhold mellom utbetaling og avsetning av skogfondsmidler i året. Fylker som avsetter mere midler enn de forbruker er med på å bidra til at den totale beholdningen av skogfondsmidler øker.

Som vi ser av diagrammet, ble det også i 2018 avsatt mer skogfondsmidler enn det ble brukt i alle landets fylker. Dette er naturlig i en periode hvor avvirkningen øker ganske sterkt, men det gir samtidig et godt grunnlag for å gjennomføre nødvendige investeringer i skogen i årene framover.

Forhold mellom avsetning og utbetaling - tallgrunnlag