Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Tømmeravvirkning og - priser

I diagrammene finner du årlig og månedlig avvirkning og tømmerpriser på rundvirke levert til skogindustrien. Det er innmålingstidspunktet som er grunnlag for statistikken. Innmålingen skjer ved mottak hos kjøper/forbrukende industri, og vil typisk være 2-8 uker etter at selve hogsten er utført.

I linkene til høyre ligger årlig fylkesvis statistikk. Sortimentene ved til brensel (energivirke), pyntegrønt og juletrær inngår ikke i statistikken.

Nederst på denne siden kan du hente ut tømmerstatistikk for EGNE ANALYSER.

Oppdatert 14.08.2019


 Månedlig avvirkning - siste to år

 

I juli 2019 ble det avvirket 754.161 m3, som er en økning på 68.000 m3 (9,9%) fra juli 2018.

Den høyeste månedlige avvirkningen de to siste årene var i juni 2018, med 1.052.199 m3. Den laveste var i juli 2017 med 641.513 m3.

Månedlig avvirkning - tallgrunnlag

Tabell: Fylkesvis avvirkning 2002-2018

 *Alt innmålt industrirundvirke (skur-, sams- og massevirke). Vrak inngår i volumet. Ved (energivirke) og pyntegrønt inngår ikke i tallene.

Prisutvikling på tømmer - siste to år

 

I juli 2019 var gjennomsnittsprisen* på alt tømmer 409 kr/m3, som  er en økning på 30 kr/m3 (7,8%) sammenlignet med juli 2018. 

Den høyeste tømmerprisen de to siste årene var i mars 2019 med gjennomsnittpris på 457 kr/m3. Den laveste var i juli 2017 med 319 kr/m3.

Månedlig prisutvikling på tømmer - tallgrunnlag

Tabell: Fylkesvise tømmerpriser 2002-2018

 *Alt innmålt industrirundvirke (skur-, sams- og massevirke). Bonuser inngår i månedsprisene på alt tømmer.

Prisutvikling sagtømmer - siste to år 

 

I juli 2019 var sagtømmerprisene* for gran og furu på hhv. 514 og 472 kr/m3, en økning på 10 kr/m3 (2,0%) for gran og 12 kr/m3 (2,7%) for furu, sammenlignet med juli 2018.

De høyeste sagtømmerprisene de to siste årene for gran var i januar 2019 med 537 kr/m3, og for furu i mars 2019 med 497 kr/m3. De laveste var for gran i juli 2017 med 459 kr/m3, og for furu i august 2017 med 426 kr/m3.

Månedlig prisutvikling sagtømmer - tallgrunnlag

 *Alt innmålt sagtømmer (skur) av gran og furu. Bonuser inngår ikke i sagtømmerprisen. 

Prisutvikling massevirke - siste to år

 

I juli 2019 var massevirkeprisen* for gran og furu på hhv. 357 kr/m3 og 345 kr/m3 som er en økning på 65 kr/m3 (22,3%) for gran og 75 kr/m3 (27,6%) for furu sammenlignet med juli 2018.

Prisen på lauv var i juli 2019 var på 310 kr/m3, en økning på 52 kr/m3 (19,9%) sammenlignet med juli 2018.

Den høyeste prisen på massevirke de to siste årene var for gran i februar 2019 på 359 kr/m3, for furu i juli 2019 på 345 kr/m3 og for lauv i mars 2019 på 322 kr/m3.

 Månedlig prisutvikling massevirke - tallgrunnlag

*Alt innmålt massevirke av gran, furu og lauv. Bonuser inngår ikke i massevirkeprisen.

Kvartalsvis avvirkning - siste fire år

 

I 2015, 2016, 2017 og 2018 ble det  totalt avvirket* hhv. 10.20 mill. m3, 10.43 mill. m3, 10.62 mill. m3 og 10.95 mill. mindustrirundvirke.

I andre kvartal 2019 ble det avvirket 2.967.593 m3, som er en oppgang på 100.000 m3 (3,5%) fra andre kvartal 2018.

Kvartalsvis avvirkning - tallgrunnlag

 
*Alt innmålt industri rundvirke (skur-, sams- og massevirke). Vrak inngår i volumet. Ved (energivirke) og pyntegrønt inngår ikke i tallene.

Årlig tømmeravvirkning 2004-2018

 

I 2018 endte den totale tømmeravvirkningen* på 10.95 mill. m3. Som  er en økning på 330.000 m3 (3,0 %) fra 2017.

Avvirkning pris - tallgrunnlag

 
*Alt innmålt industrirundvirke (skur-, sams- og massevirke). Vrak inngår i volumet. Ved (energivirke) og pyntegrønt inngår ikke i tallene. Bonuser inngår i årsprisen, som i 2017 utgjorde i 0,8 kr/m3 på landsnivå.

Avvirkning fordelt på treslag 2004-2018

 

I 2018 ble det avvirket* 8,139 mill. m3 gran, 2.554 mill. m3 furu og 0.259 mill. m3 lauv.

Gran har stått for omtrent 2/3 av det totale hogstkvantumet til industriformål de siste ti årene, mens furu i underkant av 1/3. Lauv har ligget på mellom 1-2 % av hogstkvantumet. 

Avvirkning treslag - tallgrunnlag

 
*Alt innmålt industrirundvirke fordelt på gran, furu og lauv (skur-, sams- og massevirke). Vrak inngår i volumene. Ved (energivirke) og pyntegrønt inngår ikke i tallene.

 


Avvirkning fordelt på sortiment 2004-2018

 

Den generelle trenden er at volumet* av sagtømmer ligger over massevirke, men i 2008 og 2009 ble det omsatt mer massevirke enn sagtømmer.

I 2018 var sortimentsfordelingen 6.138 mill. m3 sagtømmer og 4.688 mill. m3 massevirke.

Avvirkning sortiment - tallgrunnlag

Tabell: Fylkesvis volum og pris 2007-2018

 
*Alt innmålt industri rundvirke fordelt på sagtømmer og massevirke. Sams virke er likt fordelt mellom sortimentene. Vrak inngår i massevirke. Ved (energivirke) og pyntegrønt inngår ikke i tallene.

Tabellen nedenfor gir deg tilgang til datafiler (MS Excel) med informasjon om tømmeravvirkning i angitt periode. Listene er beregnet for de som ønsker å utføre egne analyser, og de oppdateres som angitt i tabellen. Dersom dataene benyttes videre i egne presentasjoner, rapporter e.l., skal det alltid oppgis at dataene er hentet fra 'Skogfondsdatabasen hos Landbruksdirektoratet'.

 
InformasjonGrupperingOppdateringSist oppdatert
Fylkesvis avvirkning pr måned - 2019Fylke, måned, sortiment, virkeskategori, volum, verdiMånedlig28.07.2019
Fylkesvis avvirkning pr måned - 2018Fylke, måned, sortiment, virkeskategori, volum, verdiMånedlig10.01.2019
Fylkesvis avvirkning pr måned - 2017Fylke, måned, sortiment, virkeskategori, volum, verdi *)Månedlig10.09.2018
Fylkesvis avvirkning pr måned - 2016Fylke, måned, sortiment, virkeskategori, volum, verdiMånedlig08.01.2017
Fylkesvis avvirkning pr måned - 2015Fylke, måned, sortiment, virkeskategori, volum, verdiMånedlig07.01.2016
Fylkesvis avvirkning pr måned - 2014Fylke, måned, sortiment, virkeskategori, volum, verdiMånedlig07.01.2015
Kommunevis avvirkning - 2018Fylke, kommune, sortiment, virkeskategori, volum, verdiÅrlig10.01.2018
Kommunevis avvirkning - 2017Fylke, kommune, sortiment, virkeskategori, volum, verdi *)Årlig10.09.2018
Kommunevis avvirkning - 2016Fylke, kommune, sortiment, virkeskategori, volum, verdiÅrlig09.01.2017 
Kommunevis avvirkning - 2015Fylke, kommune, sortiment, virkeskategori, volum, verdiÅrlig07.01.2016
Kommunevis avvirkning - 2014Fylke, kommune, sortiment, virkeskategori, volum, verdiÅrlig07.01.2015
Fylkesvis avvirkning pr kjøper pr måned - 2019Fylke, måned, kjøper, volumMånedlig28.07.2019
Fylkesvis avvirkning pr kjøper pr måned - 2018Fylke, måned, kjøper, volumMånedlig10.01.2019
Fylkesvis avvirkning pr kjøper pr måned - 2017Fylke, måned, kjøper, volum *)Månedlig10.09.2018
Fylkesvis avvirkning pr kjøper pr måned - 2016Fylke, måned, kjøper, volumMånedlig08.01.2017
Fylkesvis avvirkning pr kjøper pr måned - 2015Fylke, måned, kjøper, volumMånedlig07.01.2016
Fylkesvis avvirkning pr kjøper pr måned - 2014Fylke, måned, kjøper, volum Månedlig07.01.2015
Kommunevis avvirkning pr kjøper - 2018Fylke, kommune, kjøper, volumÅrlig 11.01.2019
Kommunevis avvirkning pr kjøper - 2017Fylke, kommune, kjøper, volum *)Årlig10.09.2018
Kommunevis avvirkning pr kjøper - 2016Fylke, kommune, kjøper, volumÅrlig09.01.2017 
Kommunevis avvirkning pr kjøper - 2015Fylke, kommune, kjøper, volumÅrlig07.01.2016
Kommunevis avvirkning pr kjøper - 2014Fylke, kommune, kjøper, volumÅrlig07.01.2015

 

*) Oppdatert statistikk for 2017 per 10.09.2018 viser om lag 5 000 kbm høyere kvantum enn tidligere. Dette gjelder i alle hovedsak rotsalg for desember for kommune 0815 - Kragerø.

Alt virke som rapporteres inn til skogfondsbasen blir klassifisert i henhold til sortimentsregisteret, slik at hvert parti får sin egen sortimentskode. Det finnes et stort antall sortimentskoder (for tiden omkring 425 forskjellige), og i rapporter og statistikk er disse kodene gruppert på forskjellige måter for å gjøre informasjonen mer oversiktlig. Eksempel på slik gruppering kan være treslag (gran, furu etc.) eller kvalitet (sagtømmer, massevirke).
Dokumentet nedenfor viser hvordan hvert enkelt sortiment er plassert inn i de forskjellige gruppene, og kan benyttes dersom man ønsker å få en bedre forståelse for hvordan vår avvirkningsstatistikk er bygd opp.

Gruppering av sortimentene i virkesmålingen.