Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

Husdyrkonsesjon

I perioden 2004–2014 har antallet produsenter som produserer helt opp til konsesjonsfri grense økt, mens vi i 2015–2017 har sett en nedgang i dette antallet.

Husdyrkonsesjonsordningen skal legge til rette for spredning av svine- og fjørfeproduksjonen på flere enheter ved å regulere produksjonsomfanget hos den enkelte produsenten. For å oppnå dette er det utarbeidet grenser for hvor stor produksjon det er tillatt å ha. Siden 2004 har disse grensene blitt endret to ganger; sist fra 1.1.2015 hvor konsesjonsgrensene for slaktekylling og kalkun ble fordoblet. Konsesjonsgrensene for verpehøner, slaktegris og avlspurker har vært uendret siden 2004. Tabell 1 viser utviklingen av den konsesjonsfrie grensen for hvert enkelt dyreslag i perioden 2004–2017.

Tabell 1. Utvikling av konsesjonsfri grense for hvert enkelt dyreslag i perioden 2004-2017, vist i antall dyr.

 (01

For nav i purkeringer kan det innvilges konsesjon for inntil 450 innsatte avlspurker. Slaktekylling, kalkun og slaktegris er regulert som antall omsatte og slaktede dyr pr. år, mens verpehøner og avlspurker er regulert som antall innsatte dyr til ethvert tidspunkt.

I perioden 2004–2017 har det totale antallet produsenter innenfor de konsesjonsbelagte husdyrproduksjonene gått noe ned, som vist i figur 1.

 

01 Hovedside - figur 1

Figur 1. Utvikling i antall produsenter med purker, slaktegris, verpehøner, slaktekylling og kalkun i perioden 2004–2017. Opplysningene er hentet fra slakteleveranser og søknader om produksjonstilskudd.

Figur 1 viser at det var færre produsenter i 2017 enn det var i 2004. Dette gjelder for alle produksjonsformene som er omfattet av husdyrkonsesjonsregelverket, med unntak av slaktekylling hvor det var flere produsenter i 2017 enn i 2004. Antallet kalkunprodusenter har holdt seg relativt stabilt siden 2004.

Figur 1 viser videre at det i 2017 ser ut til å ha vært en økning i antall slaktegrisprodusenter. Dette kan forklares med at datagrunnlaget er endret. Fram til 2017 ble antall produsenter av de ulike dyreslagene lest ut fra søknader om produksjonstilskudd. Det er ikke påkrevd å søke om produksjonstilskudd, og derfor vil ikke samtlige produsenter bli tatt med i tallgrunnlaget. Fra og med produksjonsåret 2017 blir opplysninger om slaktegris, slaktekylling og kalkun hentet fra slakteleveranser. Disse opplysningene omfatter samtlige produsenter som har levert slaktegris, slaktekylling og kalkun til slakteri, også de som ikke har søkt om produksjonstilskudd. Denne endringen i datagrunnlag kan være en årsak til økningen vi ser i antall slaktegrisprodusenter.

Til tross for at antallet produsenter har gått ned siden 2004, har produsert mengde gått opp. Dette ser vi i figur 2.

 02 Hovedside - figur 2

Figur 2. Utvikling i produsert mengde for dyreslagene slaktegris, slaktekylling og kalkun samt utvikling i antall dyr i produksjon for dyreslagene verpehøner og purker i perioden 2004–2017.

Figur 2 viser utvikling i produsert mengde for dyreslagene slaktegris, slaktekylling og kalkun i perioden 2004–2017, målt i prosent av 2004-produksjonen. Figuren viser også utviklingen i antall verpehøner og avlspurker i produksjon innenfor den samme perioden.

Slaktekylling er det dyreslaget hvor slaktemengden har økt mest siden 2004, til tross for produksjonsfall i 2015. I 2017 ble det produsert dobbelt så mye kyllingkjøtt som i 2004. Til sammeligning har slaktegris og kalkun hatt en økning i slaktemengde på henholdsvis 13 % og 37 % fra 2004 til 2017. Figuren viser også at antallet avlspurker har gått ned med omtrent 25 % siden 2004, mens antallet verpehøns har økt tilsvarende.

Mer informasjon om husdyrkonsesjonsordningen ligger under temaside Husdyrkonsesjon.