Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)

2017 ble et krevende år for Omsetningsrådet

Overproduksjon av egg, svin og sau/lam medførte økte kostnader til markedsbalanseringen, og ga dermed økte avgifter for bøndene. I tillegg til ubalanse i markedene, førte stor politisk oppmerksomhet rundt rådets regelverk og ordninger til at fjoråret ble et krevende år for rådet.

omsetningsrådet 2017

 

Omsetningsrådets årsmelding for 2017 oppsummerer året med overskudd av svinekjøtt, underskudd av storfe, og en krevende overskuddssituasjon for sau og lam. Overskuddet på sau og lam ga seg utslag i lave engrospriser og høyt frysefradrag våren 2017. Eksporten av saue- og lammekjøtt økte fra 2 tonn i 2016 til 1200 tonn i 2017. Reguleringseksport av svinekjøtt var i 2017, som i 2016, et viktig virkemiddel for å balansere markedet.
Den samlede norske produksjonen av gris, storfe, lam og kylling gikk opp med nærmere 8 000 tonn, tilsvarende 2,4 prosent, fra 2016 til 2017. Kylling, storfe og sau/lam utgjorde hele økningen.

Problematisk saueeksport
Eksport av sauekjøtt, bl.a. til Afghanistan, førte til stor oppmerksomhet, både politisk og i mediene. Noe av det som ble eksportert hadde mottatt frysefradrag, som ikke var intensjonen. Markedsregulator måtte derfor tilbakebetale til Omsetningsrådet frysefradraget for kjøtt som ble eksportert. Saken medførte også at Omsetningsrådet gjorde endringer i egne retningslinjer.

De to siste årene har det vært en bedring i eggmarkedet, etter en betydelig overproduksjon årene før. Til tross for en bedring i markedsbalansen var det behov for regulerende tiltak også i 2017.



Produksjonen av melk minker, som etterspørselen

Melkeproduksjonen ble redusert, og var mer tilpasset etterspørselen i markedet enn i 2016, noe som medførte redusert reguleringsbehov. Omsetningsrådet krevde inn over 84 mill. kroner i omsetningsavgift og vel 62 mill. kroner i overproduksjonsavgift for melk.

Store matkornavlinger i 2016 medførte at matmelmøllene ikke klarte å benytte alt det norske matkornet. Det ble derfor omdisponert 22 000 tonn mathvete til fôr, til en samlet kostnad på 5,9 mill. kroner.

Gjennomgang av regelverk og ordninger i markedsbalanseringen
Med utgangspunkt i Regjeringens stortingsmelding om jordbrukspolitikken og Stortingets behandling av denne, ba Landbruks- og matdepartementet høsten 2017 Omsetningsrådet gjennomgå regelverk og ordninger i markedsbalanseringen. Dette arbeidet startet omgående og vil pågå også i 2018 og 2019.

Jordbruket har det økonomiske ansvaret ved overproduksjon
Jordbruket bærer selv reguleringskostnadene ved overproduksjon ved å betale inn omsetningsavgift og belaster dermed ikke statsbudsjettet. Denne modellen er særegen for Norge.
– Vår norske modell med markedsregulering for de fleste jordbruksvarer fungerer etter min mening godt og etter intensjonen, sier leder av Omsetningsrådet Bjørg Tørresdal. – Omsetningsrådet har fortsatt en viktig funksjon i norsk matproduksjon, sier hun.

Hele årsmeldinga finner du i høyre kolonne.

Omsetningsrådet er et offentlig, partssammensatt forvaltningsorgan. Rådet har et hovedansvar for markedsreguleringen av jordbruksvarer. Rådet har 11 medlemmer, og er sammensatt av representanter for myndighetene, forbrukerne, faglagene, samvirkeorganisasjonene, industrien og handelen.

Kontaktperson

Mer om temaet