Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)
Skriv ut

Mer om de enkelte tilskuddsordningene

Tabellen under viser hvilke delordninger som inngår i produksjons-, avløser- og pristilskudd, når det kan søkes om det enkelte tilskudd og budsjett for 2019 og 2020.

Pristilskudd utbetales via foredlingsforetaket.

 

Tilskuddsordning

Søknadsfrist
15. mars

Søknadsfrist
15. oktober

Budsjett 2019
(mill.kr)

Budsjett 2020
(mill.kr)

Produksjonstilskudd    
Areal- og kulturlandskapstilskudd  x34483552

Tilskudd til husdyr

x

24222535
Tilskudd til dyr på beite 344381
Tilskudd til dyr på utmarksbeite x573591
Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttfeproduksjon315344
Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 2118
Driftstilskudd til melkeproduksjon12861335
Arealtilskudd til økologisk landbruk 5348
Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon6972
Avløsertilskudd    
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 11771224
Pristilskudd     
Distriktstilskudd frukt, bær og grønnsaker 119148
Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge 54
Distriktstilskudd egg Utbetaling hver måned33
Distriktstilskudd kjøtt og gris Utbetaling hver måned654654
Tilskudd for lamme- og kjeslaktUtbetaling hver måned455450
Kvalitetstilskudd storfekjøtt Utbetaling hver måned248255
Grunntilskudd kjøtt Utbetaling hver måned9594
Tilskudd til norsk ull og skinn Utbetaling hver måned134124
Distriktstilskudd melk Utbetaling hver måned596631
Grunntilskudd geitemelkUtbetaling hver måned7070
Frakttilskudd kraftfôrUtbetaling hver måned220225

Tilskudd til husdyr
Formålet med tilskuddet er å medvirke til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av antall dyr/antall slakt, og hvor satsene er differensiert mellom dyreslag og distrikt. Tilskuddet blir avgrenset oppad ved et maksimalbeløp per foretak per år. Tilskudd til små og mellomstore melkebruk inngår også her.

Tilskudd til dyr på beite
Det er to ordninger for dyr på beite. Beitetilskudd som gis for dyr som beiter i kulturlandskapet (innmark og/eller utmark) og tilskudd til dyr på utmarksbeite som gis for dyr som beiter i utmark. Tilskuddene skal stimulere til økt beiting. Ordningen skal bidra til pleie av kulturlandskapet, samt å oppnå god utnyttelse av utmarksressursene.

Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttfeproduksjon
Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon har som formål å stimulere til mer produksjon av storfekjøtt av høy kvalitet. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av antall ammekyr. Satsene er differensiert geografisk.

Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser
Formålet med tilskuddet er å støtte husdyrhold med dyr av husdyrraser som er definert som bevaringsverdige. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av antall dyr av bevaringsverdig husdyrrase.

Driftstilskudd til melkeproduksjon
Formålet med driftstilskudd til melkeproduksjon er å styrke økonomien i melkeproduksjonen, samt jevne ut forskjeller i lønnsomhet mellom foretak av ulik størrelse og mellom bruk i ulike distrikt. Tilskuddet blir beregnet som en fast sats per foretak per år og hvor satsene er differensiert geografisk, samt mellom ku- og geitemelkproduksjon.

Tilskudd til økologisk landbruk
Formålet med tilskuddene er å stimulere til at en større del av jordbruksproduksjonen skjer i form av økologisk produksjon. Husdyrtilskudd blir beregnet på grunnlag av antall dyr når det drives økologisk husdyrproduksjon, satsene er differensiert mellom dyreslag. Arealtilskudd blir beregnet på grunnlag av antall dekar jordbruksareal som drives økologisk, og hvor satsene er differensiert mellom vekster. 

Avløsertilskudd
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid er en refusjonsordning som skal legge til rette for at husdyrbrukere skal kunne ta ferie og få ordnet fritid og hjelp til avlastning, gjennom å bidra til å finansiere leie av arbeidskraft..Ordninga skal bidra til «et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp».

Pristilskudd
Formålet med pristilskott til mjølk er å bidra til ei inntekts- og produksjonsutvikling i mjølkeproduksjonen som bidreg til å halde busetjing og sysselsetjing i heile landet ved lag gjennom å jamne ut skilnader i lønsemda i produksjonen.