Til hovedmeny (Alt + m + enter)Til innhold (Alt + c + enter)
Skriv ut

Mer om de enkelte tilskuddsordningene

Tabellen under viser hvilke delordninger som inngår i produksjons-, avløser- og pristilskudd, når det kan søkes om det enkelte tilskudd og budsjett for 2018 og 2019.

Pristilskudd utbetales via foredlingsforetaket.

 

Tilskuddsordning

Søknadsfrist
15. mars

Søknadsfrist
15. oktober

Budsjett 2018
(mill.kr)

Budsjett 2019
(mill.kr)

Produksjonstilskudd    
Areal- og kulturlandskapstilskudd  x3047 3448

Tilskudd til husdyr

x

2265 2276
Tilskudd til dyr på beite 337344
Tilskudd til dyr på utmarksbeite x579573
Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 278315
Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 14 21
Driftstilskudd til melkeproduksjon1291 1286
Tilskudd til små og mellomstore melkebrukxx 146
Arealtilskudd til økologisk landbruk 46 53
Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon68 69
Avløsertilskudd    
Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1147 1177
Pristilskudd     
Distriktstilskudd frukt, bær og grønnsaker 100 119
Distriktstilskudd til potetproduksjon i Nord-Norge 5
Distriktstilskudd egg Utbetaling hver måned3
Distriktstilskudd kjøtt og gris Utbetaling hver måned 635654
Tilskudd for lamme- og kjeslaktUtbetaling hver måned503455
Kvalitetstilskudd storfekjøtt Utbetaling hver måned240 248
Grunntilskudd kjøtt Utbetaling hver måned97 95
Tilskudd til norsk ull og skinn Utbetaling hver måned140 134
Distriktstilskudd melk Utbetaling hver måned548 596
Grunntilskudd geitemelkUtbetaling hver måned72 70
Frakttilskudd kraftfôrUtbetaling hver måned138 220

Tilskudd til husdyr
Formålet med tilskuddet er å medvirke til å styrke og jevne ut inntektene mellom ulike produksjoner og bruksstørrelser i husdyrholdet. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av antall dyr/antall slakt, og hvor satsene er differensiert mellom dyreslag og distrikt. Tilskuddet blir avgrenset oppad ved et maksimalbeløp per foretak per år.

Tilskudd til dyr på beite
Det er to ordninger for dyr på beite. Beitetilskudd som gis for dyr som beiter i kulturlandskapet (innmark og/eller utmark) og tilskudd til dyr på utmarksbeite som gis for dyr som beiter i utmark. Formålet med ordningene er å pleie kulturlandskapet gjennom å få mange dyr ut på beite, samt å få en bedre utnytting av utmarksbeiteressursene. Ordningene har også en positiv effekt på dyrevelferden.

Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon
Formålet med tilskuddet er å stimulere storfekjøttproduksjonen og styrke økonomien i spesialisert kjøttfeproduksjon. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av antall ammekyr. Satsene er differensiert geografisk.

Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser
Formålet med tilskuddet er å støtte husdyrhold med dyr av husdyrraser som er definert som bevaringsverdige. Tilskuddet blir beregnet på grunnlag av antall dyr av bevaringsverdig husdyrrase.

Driftstilskudd til melkeproduksjon
Formålet med tilskuddet er å styrke økonomien i melkeproduksjonen og jevne ut forskjeller i lønnsomhet mellom foretak av ulik størrelse og geografisk lokalisering. Tilskuddet blir beregnet som en fast sats per foretak per år og hvor satsene er differensiert geografisk, samt mellom ku- og geitemelkproduksjon.

Tilskudd til økologisk landbruk
Formålet med tilskuddene er å stimulere til at en større del av landbruksproduksjonen i landet skjer i form av økologisk produksjon. Husdyrtilskudd blir beregnet på grunnlag av antall dyr når det drives økologisk husdyrproduksjon, satsene er differensiert mellom dyreslag. Arealtilskudd blir beregnet på grunnlag av antall dekar innmark som drives økologisk, og hvor satsene er differensiert mellom vekster. 

Avløsertilskudd
Tilskot til avløysing ved ferie og fritid er ei refusjonsordning som skal leggje til rette for at husdyrbrukarar skal kunne ta ferie og få ordna fritid og hjelp til avlasting gjennom å bidra til finansiering av arbeidskraft som blir leigd inn. Ordninga skal bidra til «et aktivt og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp».

Pristilskudd
Formålet med pristilskott til mjølk er å bidra til ei inntekts- og produksjonsutvikling i mjølkeproduksjonen som bidreg til å halde busetjing og sysselsetjing i heile landet ved lag gjennom å jamne ut skilnader i lønsemda i produksjonen.