Skogbruksplanlegging med miljøregistreringer – prosess og metode

For å imøtekomme kravet om at planene skal være tilpasset skogeiers behov og rasjonell og hensiktsmessig bruk av ressurser, kan det være behov for å variere metode for datafangst innenfor et området med tanke på både kvalitet og omfang av registreringer. Ved fjernmåling, fjerntolking eller relaskoptakst stilles det krav om kontroll eller kalibrering i felt. Dette kan være i form av kombinert takst (bestandstakst korrigert med beregninger fra prøveflatetakst), systematisk utlagte prøveflater på utvalgte arealtyper, eller stikkprøvekontroll i enkeltbestand. Kontrollen skal gi etterprøvbar dokumentasjon av kvaliteten på registreringene. I områder med lav produksjon eller liten aktivitet, samt i områder uten planbestilling, kan man ikke stille de samme krav til kvalitet og nøyaktighet. I slike områder er det ikke krav om kontroll i felt. 

Det foreligger flere alternative metoder for skoglige registreringer, på ulike nøyaktighetsnivåer. Det er viktig for kvaliteten på arbeidet at man velger hensiktsmessige metoder som gir det ønskede resultat, og at man samtidig kan dokumentere hvilken metode som er benyttet. 

Som takstmetode er bruk av laserdata (arealbasert og enkelttre), bildematching, SR16-data, fjerntolking (f.eks. fototakst) samt relaskoptakst i felt likestilt.  

For å dokumentere kvalitetsnivået i det enkelte bestand, anbefales et system der ulike kvalitetsnivåer kan knyttes til registreringsparametere som for eksempel hogstklasse eller bonitet.  

Nedenfor er eksempel på slike takstopplegg. Antall klasser kan varieres etter behov. 

Takstopplegg: 

Nivå 1	Skjønnsmessige anslag/vurderinger ved fototolking. Ingen målinger i felt.
Nivå 2	Skjønnsmessige anslag/vurderinger ved fototolking eller feltbefaring med støttemålinger i felt.
Nivå 3	Fototakst eller relaskoptakst med utgangspunkt i forhåndsinndeling. Klassifisert/beregnet ved utvalgte og dokumenterte målinger i felt.
Nivå 4	Fjernmåling basert på laserdata med utgangspunkt i forhåndsinndeling. Klassifisert/beregnet ved systematisk utvalgte målinger i felt (prøveflater).

Nivå 1 gir rimelig god informasjon på oversiktsnivå, men informasjonen for det enkelte bestand kan være mindre presist angitt. Dette er særlig aktuelt for ekstensivt drevne områder og områder med lav produksjon. 

Nivå 4 gir meget god informasjon om volum både for det enkelte bestand og på oversiktsnivå. Arealklassifisering som for nivå 3. 

For å dokumentere at forventninger til kvalitet oppfylles, bør slike kvalitetsnivåer knyttes til det enkelte bestand eller grupper av bestand. Det er ønskelig at oppdragstaker kan anslå nøyaktighet i forhold til forventet feilmargin for ulike parametere. 

Hensikten med et slikt system er å gi mulighet for at takstopplegget kan tilpasses krav på ulike nivåer, og til den enkelte skogeiers ønsker og behov med tanke på forventet kvalitet. Prinsippet innebærer at det ikke velges en bestemt metode for områdetaksten, men at takstmetoder kan tilpasses de ulike forhold og krav som stilles, både fra tilskuddsmyndighet og skogeier. 

Arealdifferensiering 

Det er nødvendig å utforme kostnadseffektive takstopplegg der innsamling av informasjon tilpasses arealenes avkastningsevne. Det bør derfor legges opp til arealdifferensiering der det legges mindre vekt på presis informasjon på de mer lavproduktive og ekstensivt drevne arealene. I takstopplegget må det inngå en dokumentasjon av hvilken metode for datafangst som er brukt i det enkelte bestand, og som samsvarer med den arealkategorien bestandet befinner seg i. Uavhengig av denne inndelingen kan skogeier ha ulike behov og prioriteringer. For eksempel vil en skogeier som har all sin skog i kategori B kunne ha behov for en kvalitet som ikke tilfredsstilles ved et ekstensivt takstopplegg. 

Godkjente funksjoner til bruk ved skogbruksplanlegging 

For opplegg som baserer seg på måling/analyse av flybilder eller laserdata er det ikke standardiserte godkjente funksjoner. I slike opplegg må ofte beregningsfunksjonene etableres i tilknytning til det enkelte prosjekt. Som alternativ til godkjenning av beregningsfunksjoner etc. arbeides det et opplegg for dokumentasjon og kvalitetssikring av laserskanningsoppdrag. 

For feltbaserte takstopplegg foreligger godkjente funksjoner:  

Bestandsvolumfunksjoner 

Funksjoner basert på relaskoptakst 

Gran, hele landet uten Vestlandet (Næsset) 

• V = 0,6031*G0,9905*H0,8407*H400,0995 

Vestlandet, gran (Næsset) 

• V = -36,948+1,417*G+5,269*H+0,400*G*H-0,148*H2 

Furu (Brantseg) 

• V = 0.5015*G*H-1.9794*H+24.4838 

Vestlandet, furu (Næsset) 

• V = 0,8505*G0,9943*H0,8021 

Bjørk (Vestjordet) 

• V = 0.3863*G*H+1.0203*G+0.066 

Tegnforklaring      

V = Volum i m3 pr hektar med bark 

G = Grunnflate i m2 pr hektar 

H = Grunnflateveid middelhøyde i meter 

Volumfunksjoner basert på tolking av flybilder 

Tomters funksjoner 

Granskog 

• V = 0.02507*H1.327*D0.729 

Barskog: 

• V = 0.02409*H1.429*D0.656 

Furuskog: 

• V = 0.03134*H1.421*D0.571  

Tegnforklaring      

V = Volum i m3 pr dekar med bark 

D = Kronedekningsprosent 

H = Fotomålt middelhøyde i meter 

Galaaens funksjoner 

Gran  

• V = -8.0412-0.0860*DT2+0.9118*H+0.1227*DT*H-4.9927*Dkr+0.6560*H40+1.8787*HKL 

Furu 

• V = -1.3264+0.0519*DT2+0.5550*H*

-1.5007*Dkr- 0.4817*Dkr*DT+0.1972*H40+0.6925*HKL 

Bjørk             

• V = H1.81025*Gkr0.360062*e-3.9282 

Tegnforklaring     

V = Volum i m3 pr dekar med bark 

DT = Relativ tetthet (avledet etter mal) 

H = Fotomålt middelhøyde i meter  

Dkr = Kronediamter (avledet etter mal) 

Gkr = Kronedekning (avledet etter mal) 

H40 = Bonitet 

HKL = Hogstklasse 

e = Grunntallet i den naturlige logaritmefunksjonen 

NORSKOGS funksjoner for hkl 3 

Etablering av grunnflate 

Gran 

• G = -29.152+0.379*H40+3.247*Ho+0.0026*N 

Furu 

• G = -1.4443+1.243*Hl+0.0829*H40+0.0003506*Hl*N 

Tegnforklaring      

G = Grunnflate i m2 pr hektar 

H40 = Bonitet 

Ho = Overhøyde i meter 

Hl = Middelhøyde i meter 

N = Treantall pr hektar  

Tilvekstfunksjoner 

Tilvekst for hogstklassene 3-5 

Gran (Blingsmo) 

• LnIv = 0.7653-0.8353*lnT13+0.1540*lnH40+0.7879*lnVmb 

Furu (Blingsmo)          

• LnIv = 0.0242-0.7096*lnT13+0.4784*lnH40+0.6410*lnVmb 

Bjørk (Blingsmo)   

• LnIv = -0.1658-0.8131*lnT13+0.5377*lnH40+0.6901*lnVmb 

Tegnforklaring    

Ln = Naturlig logaritme 

Iv = Volumtilvekst pr haa og år med bark 

T13 = Bestandsalder i brysthøyde 

H40 = Bonitet 

Vmb = Volum pr haa med bark 

Tilvekst for hogstklasse 2 

Gran (Sletnes) 

• LnIv = -7.741-0.813*lnT13+0.796*lnN+2.787*lnH 

Furu (Sletnes) 

• LnIv = -7.192-0.669*lnT13+0.804*lnN+2.264*lnH 

Bjørk (Blingsmo) 

• LnIv = -4.2952-0.5580*lnT13+0.5255*lnN+1.4605*lnH 

Volumtilveksten tilsvarer antilogaritmen til LnIv 

Tegnforklaring      

Ln = Naturlig logaritme 

Iv = Volumtilvekst pr hektar og år med bark  

T13 = Bestandsalder i brysthøyde 

N = Treantall pr hektar 

H = Middelhøyde i bestand 

Enkelttrefunksjoner 

Gran (Vestjordet) 

D <= 10 CM 

• Vmb = 0.52+0.02403*Dmb2*H+0.01463*Dmb*H2+0.15195*Dmb*H-0.10983*H2            
• Vub = 0.38+0.02524*Dub2*H+0.01269*Dub*H2-0.07726*H2+0.11671*Dub*H 

D = 10 CM - 13 CM    

• Vmb = -31.57+0.0016*Dmb*H2+0.0186*H2+0.63*Dmb*H-2.34*H+3.20*Dmb       
• Vub = -27.19+0.0073*Dub*H2-0.0228*H2+0.5667*Dub*H-1.98*H+2.75*Dub   

D > 13 CM 

• Vmb = 10.14+0.01240*Dmb2*H+0.03117*Dmb*H2-0.36381*H2+0.28578*Dmb*H 
• Vub = 8.66+0.01218*Dub2*H+0.02976*Dub*H2-0.31373*H2+0.25452*Dub*H 

Furu (Brantseg) 

D <= 12 CM 

• Vmb = 2.912+0.039994*Dmb2*H-0.001091*Dmb*H2 
• Vub = 2.2922+0.040072*Dub2*H+0.00216*Dub*H2 

D > 12 CM 

• Vmb = 8.6524+0.076844*Dmb2+0.031573*Dmb2*H 
• Vub = -3.5425+0.128182*Dub2+0.028268*Dub2*H+  

0.008216*Dv*H2 

Bjørk (Braastad) 

• Vmb = -1.25409+0.12739*Dmb2+0.03166*Dmb2*H+0.0009752*Dmb*H2-0.01226*H2-0.004214*Dmb2*B 
• Vub = -1.48081+0.16945*Dub2+0.01834*Dub2*H+0.01018*Dub*H2-0.0451*H2 

Tegnforklaring     

Vmb = Volum i dm3 med bark 

Vub  = Volum i dm3 uten bark 

Dmb = Brysthøydediameter i cm med bark 

Dub = Brysthøydediameter i cm uten bark 

H = Middelhøyde i meter 

B = Dobbel bark i mm