Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord – kommentarer til regelverk

Første ledd: Hvem som kan motta tilskudd

Tilskuddet skal gis til den som vil ha kostnadene med tiltaket. Dette kan være eier av jordbruksarealet (privatperson eller foretak), eller jordbruksforetak som leier jordbruksarealet.

Det kan ikke gis tilskudd til drenering både til eier og leietaker, for det samme arealet.

Tilskudd kan gis til drenering av tidligere drenerte arealer, og bakkeplanerte arealer som ikke er tidligere drenert. Det regnes som bakkeplanering når det forflyttes masse som berører et areal på minst 1 dekar. Planerte arealer er registrert i kartbasen Kilden (Jordsmonn/Jord/Andre tema/Planering). Dette er arealer som har et stort potensial for økt produktivitet. God drenering kan redusere risiko for erosjon og overflateavrenning. Miljøhensyn er derfor en viktig grunn til at ordningen omfatter alle planerte arealer.

Ved nydyrking inngår drenering i nydyrkingsarbeidet. Tilskuddet gjelder ikke for drenering ved nydyrking.

Hvis det er tvil om arealet tidligere har vært drenert, må søkeren dokumentere dette. Ofte vil gamle grøfter og grøfteutløp være synlige. Aktuell dokumentasjon kan være tidligere grøfteplaner, tilskuddsbrev om grøfting med grøftekart, fakturaer, bekreftelse fra entreprenør eller foto som viser effekt av gamle grøfter.

Andre ledd: Innhold i søknaden

Søker skal vedlegge kart med grøfteskisse. Kartet skal vise omriss av arealet som skal dreneres, plassering av hovedavløp, kummer og samle- og sugegrøfter. Søker skal også merke av områder med erosjonsproblemer eller tydelig overflateavrenning, verdifulle landskapselementer, naturmangfold og arkeologiske kulturminner i kartet.

Det digitale søknadsskjemaet inneholder felter som søker systematisk må gå igjennom og fylle ut.

I søknaden skal søker:

• svare på spørsmål om tidligere drenering og planering
• beskrive behovet for drenering og arbeidet som skal gjennomføres
• velge tiltak søker planlegger å gjennomføre
• oppgi hvem som skal utføre dreneringen
• oppgi planlagt anleggsperiode og kostnad
• svare på spørsmål om kulturminner, naturmangfold og avrenning

Opplysninger det kan være aktuelt å legge ved søknaden:

• avtale med eier om å gjennomføre tiltaket
• dokumentasjon av tidligere drenering
• detaljert kostnadsoverslag

Tredje ledd, Første punktum: Miljøvurdering

Søker og kommune skal vurdere om tiltaket kan medføre vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredete kulturminner. Om tiltaket medfører slik skade, kan ikke kommunen gi tilskudd til tiltaket.

Kulturminner

Kommunen skal vurdere om tiltaket er i konflikt med kulturminner. Kjente, automatisk fredete kulturminner er registrert i Riksantikvarens database Askeladden, som er tilgjengelig på gårdskart. Disse er vanligvis registrert fordi de er godt synlige i terrenget, eller de har blitt registrert i forbindelse med omdisponering av areal til annet formål enn landbruk. Ikke synlige automatisk, fredete bosettings- og dyrkingsspor i dyrka mark er i liten grad registrert i Askeladden. Kommunen skal med grunnlag i lokalkunnskap og eventuelle nærliggende registreringer vurdere potensial for funn av kulturminner. Det er størst mulighet for funn ved gårdstun, åkerholmer og i vegetasjonsbelter langs jordkanter.

Hvis automatisk fredete kulturminner oppdages mens tiltaket er i gang, må fylkeskommunen/Sametinget varsles umiddelbart, jf. kulturminneloven § 8 annet ledd.

Arbeidet må også stanses hvis tiltaket kan ødelegge kulturminnet ved at det blir skadet, tildekket, flyttet eller på annen måte blir utskjemt. Vedkommende myndighet avgjør senest innen tre uker fra det tidspunktet melding er kommet fram, om arbeidet kan fortsette og vilkårene for det.

Den som gjennomfører tiltaket, er ansvarlig for eventuelle skader på automatisk fredete kulturminner. Dette følger av bestemmelsene i kulturminneloven § 3. Dette gjelder selv om kommunen har gitt tilsagn om tilskudd.

Naturmangfold

Naturmangfoldloven har bestemmelser om bærekraftig bruk og prinsipper for offentlig beslutningstaking.  

Avrenning

Ved drenering skal det tas hensyn til risiko for forurensning av vann og vassdrag. Fare for erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer må vurderes med hensyn til vannkvalitet i nedenforliggende vann og vassdrag.

Hvis dreneringen kan påvirke vannkvaliteten negativt, kan kommunen stille spesielle krav. Dette kan omfatte sikrings- eller rensetiltak som for eksempel:

• spesielle krav til hydrotekniske tiltak som avskjæringsgrøfter, tilstrekkelig antall kummer for overflatevann, sikringstiltak ved kummer og utløp, kumdammer, m.m.
• rensetiltak for drensvannet før det når vann og vassdrag, som for eksempel vegetasjonssoner, andre former for filter (leca o.l.), kumdammer og fangdammer
• gjenåpning av bekkelukkinger som kan bidra til bedre økologisk rensing av drensvannet
• sikringstiltak som følge av eventuelt raskere avrenning eller økte vannmengder

Tredje ledd, Andre punktum: Påbegynte og utførte tiltak før tilskudd er innvilget

Det kan ikke gis tilskudd til tiltak som er påbegynt eller utført før kommunen har innvilget tilskudd, fordi disse tiltakene ikke har blitt vurdert opp mot forskriftens vilkår.