§ 11. Innkreving av tilbakebetalings- eller avkortingsbeløp
§ 11
Differansen mellom utbetalt beløp og berettiget tilskudd somfølge av vedtak om avkorting og tilbakebetaling etter § 10 kan kreves tilbakebetalt fra tilskuddsmottakeren eller motregnes i senere tilskuddsutbetalinger.
Dersom tilskuddsmottakeren ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, kan renter kreves fra det tidspunkt tilbakebetalingskravet er kommet fram til mottaker. Ved grov uaktsomhet eller forsett kan renter kreves fra tidspunktet for utbetaling av det urettmessige tilskuddet. Rentefoten skal settes lik den rentefot som til enhver tid er fastsatt av Finansdepartementet i medhold av § 3 i lov 17.desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.
Kilde: Forskrift om rapportering av slaktet rein og lagerbeholdning (Lovdata)
Kommentarer til bestemmelsen
Første ledd: Innkreving av differanse
Bestemmelsen omfatter regler for innkreving av differansen mellom utbetalt tilskudd og det beløpet som kreves tilbakebetalt som følge av vedtak om avkortning og tilbakebetaling.
Om motregning
Bestemmelsen i § 11 første ledd angir en selvstendig hjemmel til motregning i fremtidige tilskuddsutbetalinger. Det betyr at Landbruksdirektoratet ikke trenger å gå veien om de ulovfestede motregningsreglene, men de generelle prinsippene for motregning gjelder fortsatt.
For å kunne motregne feilutbetalt tilskudd må Landbruksdirektoratet først sende faktura på feilutbetalt tilskudd til tilskuddsmottaker. Først når faktura ikke er betalt ved forfall, kan det foretas motregning. Før motregning foretas, må Landbruksdirektoratet sende motregningserklæring til tilskuddsmottaker. Dette må skje etter at faktura på feilutbetalt tilskudd er forfalt.
Det er Landbruksdirektoratet som foretar valget mellom innkreving og motregning i den enkelte sak. De fleste som søker tilskudd etter rapporteringsforskriften mottar tilskudd hvert år, som regel flere ganger i året. Motregning bør derfor være hovedregelen, da det er enklere og mindre kostbart enn innkreving. Innkreving vurderes i tilfeller der søker ikke mottar tilskudd.
Beslutning om å motregne feilutbetalt tilskudd er ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages.
Andre ledd: Renter
Utgangspunktet i norsk rett er at det ikke kan kreves renter uten hjemmel, for eksempel i en forskrift. I § 11 andre ledd er det åpnet for renter ved krav om tilbakebetaling. Renter blir beregnet fra to forskjellige tidspunkt:
fra tidspunktet for mottak av tilbakebetalingskravet – for mottakere som ikke var i aktsom god tro om utbetalingen, og
fra tidspunktet for utbetaling av det urettmessige tilskuddet – for mottakere som har utvist grov uaktsomhet eller forsett.
Bestemmelsen skal fungere som et insentiv til søker om å melde fra om mottak av uberettiget tilskuddsbeløp raskest mulig, i stedet for å beholde beløpet inntil det eventuelt blir krevet tilbake. Regelen har videre til hensikt å forhindre at feilutbetalinger skjer ved at risikoen for å bli ilagt renter skjerper søkerens aktsomhet ved utfylling og levering av tilskuddssøknad.
Ikke renter ved aktsom god tro
Kravet om at tilskuddsmottaker må ha handlet uaktsomt eller forsettlig betyr at renter ikke kan kreves hvis tilskuddsmottaker var i aktsom god tro. Søker er i aktsom god tro hvis han eller hun ikke visste og heller ikke burde ha visst at forutsetninger for tilskuddet ikke var oppfylt på søknadstidspunktet.
Mottakere av rapporteringstilskudd er selvstendig næringsdrivende som er underlagt strenge krav til aktsomhet. Det forventes at de som søker om tilskudd har full kunnskap om regelverket som omfatter deres drift. Hvis søker har problemer med å forstå søknadsskjemaet, er det forventet at søker kontakter Landbruksdirektoratet for veiledning i god tid før søknadsfristen.
Når søker ikke er i aktsom god tro, foreligger uaktsomhet eller forsett.
Uaktsomhet
Bestemmelsen i § 11 andre ledd første punktum omfatter tilfeller med såkalt «simpel uaktsomhet». Slik uaktsomhet foreligger når tilskuddsmottaker har handlet i strid med det som en alminnelig aktsom person i samme situasjon ville ha gjort.
Ved vurdering av aktsomhetskravet må det foretas avveining av flere hensyn, for eksempel om søknadsskjemaet eller regelverket er uklart, om det er gitt misvisende informasjon, og om denne uklarheten kunne ha skapt tolkningstvil hos tilskuddsmottakeren. Tilfellet må vurderes mot tidligere praksis der aktsomhetskravet er blitt vurdert.
Om grov uaktsomhet
Bestemmelsen i § 11 andre ledd andre punktum gjelder grov uaktsomhet. Ved grov uaktsomhet foreligger et markert avvik fra alminnelig handlemåte for en alminnelig aktsom person i samme stilling og situasjon. Vurderingen er den samme som for simpel uaktsomhet, men i tilfellet med grov uaktsomhet må handlingen utløse «sterk bebreidelse».
Forsett
Vurderingen av forsett er subjektiv. Det betyr at Landbruksdirektoratet i den enkelte sak må sannsynliggjøre at tilskuddsmottaker ved sin handling har ment å ville tilegne seg en urettmessig utbetaling av tilskudd. Det må foreligge en saklig årsakssammenheng mellom tilskuddsmottakerens handling og den urettmessige utbetalingen.
Skillet mellom skyldkravene
Skillet mellom de forskjellige skyldkravene kan illustreres på følgende måte:
Ved simpel uaktsomhet, må det konstateres at tilskuddsmottaker burde ha forstått at handlingen kunne utløse urettmessig utbetaling av tilskudd.
Ved grov uaktsomhet har søker opptrådt særlig klanderverdig og måtte ha forstått at handlingen kunne utløse urettmessig utbetaling.
Ved forsett har søker forstått at handlingen kan utløse urettmessig utbetaling av tilskudd, og begått handlingen likevel.