Målprissystemet er basert på at jordbruket skal kunne oppnå målpris for varene sine i ein balansert marknad.
Det er målprisar for definerte kvalitetar av korn, poteter, eple og eit utval grønsaker. Målprisar vert fastsette i jordbruksavtala etter forhandlingar mellom staten og faglaga kvart år, og gjeld normalt for eitt avtaleår, vanlegvis frå 1. juli–30. juni. Dei er maksimalprisar og vernar forbrukarane mot at prisen går over målpris, samtidig som produsentane skal ha reelle moglegheiter for å oppnå målprisane i ein balansert marknad. Tiltaka i marknadsreguleringa skal bidra til dette.
Korleis systemet fungerer i praksis
Dersom det vert for produsert mykje varer, søkk prisen og målprisen vert ikkje nådd. Dersom det vert produsert for lite varer, aukar prisen, og det kan vere behov for å supplere norsk produksjon med importerte produkt.
Ved behov for import kan det givast tollnedsetjingar på importvarer. Dette bidreg til at prisane vert jamna ut. Viss noteringsprisane går over øvre prisgrense to veker på rad, set i verk Landbruksdirektoratet tollnedsetjingar. Øvre prisgrense er fastsett i jordbruksavtala. For korn er definert til 10 prosent over målpris og for grønt/potet til 12 prosent over målpris. Landbruksdirektoratet kan også fastsetje tollnedsetjingar for å forhindre at gjennomsnittleg noteringspris for avtaleåret overstig målpris.
Er det for mykje vare i marknaden, og prisen står i fare for å falle, kan marknadsregulator setje i verk tiltak som mellombels fjernar vare frå marknaden. Avsetningstiltak innanfor marknadsreguleringa er tilgjengeleg for dette.
Korleis målprisane vert fastsette
Målprisar
Målprisane vert fastsette i jordbruksoppgjeret. Det er ein forhandla fram pris, men skal vere den prisen ein skal kunne ta ut i ein balansert marknad.
Representantvarer
Målpris og tilhøyrande representantvarer vert fastsette i jordbruksavtala. Noteringsprisane på representantvarene vert nytta når ein målar om målprisane på dei ulike varene er oppnådde. Representantvarer er definerte kvalitetar for korn, poteter, grønsaker og frukt, og kjem fram av kapitla til jordbruksavtala 2.1.2–2.1.5.
Noteringsprisar
Marknadsregulatorane rapporterer prisane som vert oppnådde på representantvarene på gitte tidspunkt gjennom avtaleåret. Desse prisane vert noteringsprisar kalla.
For poteter, frukt og grønsaker er det ikkje marknadsregulator, og Landbruksdirektoratet innhentar noteringsprisar kvar veke.
Styringsprisar
Viss noteringsprisane gjennomsnittleg gjennom eit avtaleår overskrid målprisen, vert det sett ein styringspris for neste avtaleår. Styringsprisen vert sett slik at målprisen for neste avtaleår vert justert ned, med eit beløp tilsvarande overskridinga. For poteter, frukt og grønsaker vert ikkje nytta styringsprisar.