Målprissystemet er basert på at jordbruket skal kunne oppnå målpris for sine varer i et balansert marked.
Det er målpriser for definerte kvaliteter av korn, melk, svinekjøtt, poteter, epler og et utvalg grønnsaker. Målpriser fastsettes i Jordbruksavtalen etter forhandlinger mellom staten og faglagene hvert år, og gjelder normalt for ett avtaleår, vanligvis fra 1. juli–30. juni. De er maksimalpriser og verner forbrukerne mot at prisen går over målpris, samtidig som produsentene skal ha reelle muligheter for å oppnå målprisene i et balansert marked. Tiltakene i markedsreguleringen skal bidra til dette.
Hvordan systemet fungerer i praksis
Hvis det produseres for mye varer, synker prisen og målprisen blir ikke nådd. Hvis det produseres for lite varer, øker prisen, og det kan være behov for å supplere norsk produksjon med importerte produkter.
Ved behov for import kan det gis tollnedsettelser på importvarer. Dette bidrar til at prisene jevnes ut. Hvis noteringsprisene går over øvre prisgrense to uker på rad, iverksetter Landbruksdirektoratet tollnedsettelser. Øvre prisgrense er fastsatt i jordbruksavtalen. For melk er den øvre prisgrensen 5 prosent over målpris, mens den for korn er definert til 10 prosent over målpris og for grønt/potet til 12 prosent over målpris. Landbruksdirektoratet kan også fastsette tollnedsettelser for å forhindre at gjennomsnittlig noteringspris for avtaleåret overstiger målpris.
Er det for mye vare i markedet, og prisen står i fare for å falle, kan markedsregulator iverksette tiltak som midlertidig fjerner vare fra markedet. Avsetningstiltak innenfor markedsreguleringen er tilgjengelig for dette.
Hvordan målprisene fastsettes
Målpriser
Målprisene fastsettes i jordbruksoppgjøret. Det er en fremforhandlet pris, men skal være den prisen man skal kunne ta ut i et balansert marked.
Representantvarer
Målpris og tilhørende representantvarer fastsettes i jordbruksavtalen. Noteringsprisene på representantvarene benyttes når en måler hvorvidt målprisene på de ulike varene er oppnådd. Representantvarer er definerte kvaliteter for svin, korn, poteter, grønnsaker, frukt og ku- og geitmelk, og framgår av jordbruksavtalens kapittel 2.1.2–2.1.5.
Noteringspriser
Markedsregulatorene rapporterer prisene som oppnås på representantvarene på gitte tidspunkt gjennom avtaleåret. Disse prisene kalles noteringspriser.
For poteter, frukt og grønnsaker er det ikke markedsregulator, og Landbruksdirektoratet innhenter noteringspriser hver uke.
Styringspriser
Hvis noteringsprisene gjennomsnittlig gjennom et avtaleår overskrider målprisen, settes det en styringspris for neste avtaleår. Styringsprisen settes slik at målprisen for neste avtaleår justeres ned, med et beløp tilsvarende overskridelsen. For poteter, frukt og grønnsaker benyttes ikke styringspriser.
