Markedsregulatorer

Tine SA er markedsregulator i melkesektoren. De har en utøvende funksjon gjennom å foreslå og gjennomføre reguleringstiltak.

Tine som markedsregulator

Tine har 

• mottaksplikt for rå melk fra alle ku- og geitemelksprodusenter til samme priser og leveringsvilkår som for egne leverandører. Mottaksplikten gjelder ikke melk som er fritatt for overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 
• mottaksplikt for innenlands produsert smør fra meieriselskaper i prisutjevningsordningen for melk, så lenge det brukes reguleringsmidler til eksport av smør   
• forsyningsplikt for norskprodusert rå melk til meieriselskaper som deltar i prisutjevningsordningen for melk. Forsyningsplikten gjelder ikke til foretak som lokalt foredler melk med fritak for overproduksjonsavgift ved lokal foredling av melk. 
• forsyningsplikt for melk til produksjon av flytende melkeprodukter, begrenset oppad til 15 mill. liter melk årlig per anlegg. For forsyninger utover dette, stilles det krav om leveranser fra egne leverandører. Forsyningsplikten for dette kvantumet settes til enhver tid til det dobbelte av det kvantumet melk som på månedsbasis veies inn fra egne leverandører. 
• forsyningsplikt for melk til produksjon av annet enn flytende melkeprodukter på en slik måte at disse anleggene stilles på linje med markedsregulators egne produksjonsmeierier. 
• informasjonsplikt som skal sikre at alle markedsaktører har lik tilgang på informasjon om aktiviteter Tine utfører i kraft av reguleringsansvaret, herunder produksjons- og forbruksprognoser, prisprognoser, prisnoteringer og reguleringsaktiviteter. Informasjon skal gjøres tilgjengelig umiddelbart etter at vedtak om endring/tiltak er foretatt. Videre skal Tine gjøre prisprognoser ett år frem i tid tilgjengelig for aktørene. Tine skal dessuten varsle alle meieriselskaper om endringer i noteringsprisen umiddelbart etter vedtak, og senest to uker før de trer i kraft. Dersom slik varsling ikke foretas har meieriselskapene rett, men ikke plikt, til å kjøpe melk til gjeldende noteringspris inntil tilsvarende frist har løpt. 

Mer detaljer om markedsregulators mottaksplikt, forsyningsplikt og informasjonsplikt finnes i markedsreguleringsforskriften.

Markedsreguleringen blir finansiert av omsetningsavgiften, som betales av produsenter ved levering av melk

Avsetningstiltak

Tine iverksetter tiltak for å sikre et balansert marked. I melkesektoren er kvoteordningen for melk det viktigste virkemiddelet for å unngå overproduksjon. Markedsreguleringen brukes som et supplement og har størst betydning for å jevne ut tilgangen på melkeråvare gjennom året. Det er størst produksjon av melk i første halvår, og minimum nås i sommermånedene. Ut på høsten tar produksjonen seg opp igjen. Dette medfører et behov for lagring av lagringsdyktige produkter som ost, smør og tørrmelk fra første halvår til andre halvår. På denne måten kan melk frigis til produksjon av ferske produkter i perioder med lav produksjon, samtidig som en unngår at melk må tømmes ut i perioder med stor produksjon. En konsekvens av ujevn melkeproduksjon gjennom året er at markedsregulator må ha høyere produksjonskapasitet i første halvår enn om produksjonen var jevnt fordelt gjennom året. Kompensasjon for ekstra produksjonskapasitet er derfor et av tiltakene innenfor melkesektoren som finansieres av omsetningsavgiften.

Eksempler på avsetningstiltak og andre tiltak for melkesektoren: 

• reguleringslagring av smør, skummetmelkpulver, hvitost og geitost 
• prisnedskrivning av melkeprodukter til fôr 
• prisnedskrivning av geitemelk til fôr 
• prisnedskriving for hvitost, smør og naturell yoghurt solgt i spesialmarkeder 
• prisnedskrivning av melk solgt til skoler og barnehager

I tillegg kan Tine iverksette andre tiltak, etter forhåndsgodkjennelse av Omsetningsrådet. 

De største tiltakene for melk (målt i kroner) var reguleringskapasitet og reguleringslagring i 2019.

Tiltakene er basert på Retningslinjer om bruk av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding.

Faglige tiltak

Tine er ansvarlig for faglige tiltak i hovedsak rettet mot råvareprodusenter og industrien. 

Faglige tiltak kan for eksempel være knyttet til veiledning av råvareprodusenter, forsøksvirksomhet, forskning og avl: 

• veiledning av råvareprodusenter 
• forsøksvirksomhet 
• forskning 
• avl

I melkesektoren ble det i 2020 budsjettert midler til avlsvirksomhet, helsetjenesten for storfe og Koorimp (husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import).

Tiltakene er basert på Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding. 

Opplysningsvirksomhet

Opplysningsvirksomheten for melkesektoren gjennomføres av Opplysningskontoret for meieriprodukter og Stiftelsen Norsk Mat. 

• Opplysningskontorets formål er å bidra til å fremme omsetning og bruk av norsk melk og norske meieriprodukter gjennom en samordnet og faktabasert opplysningsvirksomhet på merkenøytral basis. Virksomheten finansieres i hovedsak av midler fra omsetningsavgiften.
• Stiftelsen Norsk Mat driver generisk opplysningsvirksomhet for økologisk mat og jordbruk, og markedsføring av den nasjonale merkeordningen Nyt Norge. Arbeidet finansieres delvis av midler fra omsetningsavgiften. 

Nortura SA er markedsregulator i kjøtt- og eggsektoren. De har mottaksplikt, forsyningsplikt og informasjonsplikt om reguleringstiltak som iverksettes.

Nortura som markedsregulator

Nortura er markedsregulator i kjøtt- og eggsektoren. Dette gjelder kjøtt av storfe, sau/lam, svin og egg. Nortura har en utøvende funksjon gjennom å foreslå og gjennomføre reguleringstiltak.

Nortura har 

• mottaksplikt for kjøtt og egg (ikke fjørfekjøtt) fra alle råvareprodusenter. Nortura skal ta imot alt kjøtt og egg hvor det er markedsregulering, uavhengig om de er medlem av Nortura eller ikke
• forsyningsplikt (ikke fjørfekjøtt) for å sikre alle aktørene i markedet tilgang på kjøtt og egg 
• informasjonsplikt som skal sikre at alle markedsaktører har lik tilgang på informasjon om aktiviteter Nortura utfører i kraft av reguleringsansvaret, inkludert informasjon om prognoser

Markedsreguleringen blir finansiert av omsetningsavgiften, som betales av produsenter ved levering av kjøtt til videreforedling.

Avsetningstiltak

Nortura iverksetter avsetningstiltak. Tiltak iverksettes når det er nødvendig for å sikre et balansert marked. For kjøtt og egg er det ikke kvoteregulering som på melk. Det er få virkemidler tilgjengelig for å regulere tilførselen og avsetningstiltakene blir derfor viktige.

Eksempler på avsetningstiltak for kjøtt- og eggsektoren er

• innfrysing og fryselagring av kjøtt (reguleringslager) 
• frysefradrag på helt slakt 
• frivillig førtidsslakting av verpehøns 
• priskompensasjon ved skilling av egg 
• spesialmarkeder for kjøtt og egg: levering blant annet til norske transittlagre, skip i utenriksfart, oljeplattformer og Svalbard 

For kjøtt gjelder ordningen kun for Nortura.
For egg er ordningen åpen for alle.

I tillegg kan Nortura iverksette andre tiltak, etter forhåndsgodkjennelse fra Omsetningsrådet.

Tiltakene er basert på 

• forskrift om kompensasjon til frivillig førtidsslakting av verpehøns 
• forskrift om priskompensasjon ved innenlands produksjon av skilleprodukter 
• forskrift om prisnedskriving ved salg av egg, eggprodukter og melkeprodukter til spesialmarkeder 
• retningslinjer for markedsregulering av kjøtt 
• retningslinjer for markedsregulering av egg 

For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding. 

Faglige tiltak

Animalia er ansvarlig for faglige tiltak, som i hovedsak rettet mot råvareprodusenter og industrien. 

Faglige tiltak kan for eksempel være knyttet til 

• forsøksvirksomhet og forskning med mål om å fremme kvalitetsproduksjon, bedre varehåndtering eller øke varesalg 
• kvalitet- og avlsarbeid i regi av avlsorganisasjonene og til andre, inklusive Animalia

Tiltakene er basert på Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding.

Opplysningsvirksomhet

Opplysningsarbeidet for egg og kjøtt er rettet mot råvareprodusenter, industrien og forbruker.

Opplysningsvirksomhet for kjøtt- og eggsektoren er hovedsakelig rettet mot forbrukeren, og gjennomføres av Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) og Stiftelsen Norsk Mat.

Opplysningskontorets formål er å øke forbrukernes kunnskap om kjøtt og egg. De skal drive merkenøytral informasjonsvirksomhet på et saklig og vitenskapelig grunnlag. Virksomheten finansieres i hovedsak av midler fra omsetningsavgiften.

Stiftelsen Norsk Mat driver generisk opplysningsvirksomhet for økologisk mat og jordbruk, og markedsføring av den nasjonale merkeordningen Nyt Norge. Arbeidet finansieres delvis av midler fra omsetningsavgiften.

Spesielt om fjørfekjøtt

For fjørfekjøtt gjennomføres faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Tiltakene blir finansiert av omsetningsavgiften, som betales av produsenter ved levering av fjørfe til slakterier. 

Det brukes ikke avsetningstiltak, og det er ingen prisregulering. Se faglige tiltak og opplysningsvirksomhet ovenfor. 

Felleskjøpet Agri SA  er markedsregulator i kornsektoren. De har mottaksplikt, forsyningsplikt og informasjonsplikt om reguleringstiltak som iverksettes.

Fellesskjøpet som markedsregulator

Felleskjøpet har en utøvende funksjon gjennom å foreslå og gjennomføre reguleringstiltak.

Felleskjøpet har 

• mottaksplikt for korn fra alle kornproduksenter hele året og fra andre kornhandlere i perioden 1. oktober–15. april 
• forsyningsplikt for å sikre alle aktørene i markedet tilgang på korn. I kornsektorene gjelder forsyningsplikt bare reguleringsvare, og anses ivaretatt gjennom at reguleringen skjer på anbud.
• informasjonsplikt som skal sikre at alle markedsaktører har lik tilgang på informasjon om aktiviteter Felleskjøpet utfører i kraft av reguleringsansvaret, inkludert prognosene

Markedsreguleringen blir finansiert av omsetningsavgiften, som betales av produsenter ved levering av korn hos mottak.

Avsetningstiltak

Felleskjøpet Agri SA skal foreslå og sørge for gjennomføring av avsetningstiltak når det er nødvendig for å sikre et balansert marked.

Eksempler på avsetingstiltak for kornsektoren:

• sørge for å iverksette overlagring fra en sesong til en annen 
• omdisponere matkorn til fôrkorn 

I tillegg kan Felleskjøpet iverksette andre tiltak, etter forhåndsgodkjennelse av Omsetningsrådet.

Tiltakene er baser på Retningslinjer om bruk av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding.

Faglige tiltak

Felleskjøpet er ansvarlig for å administrere tilskudd til faglige tiltak, i hovedsak rettet mot råvareprodusenter og industrien.

Faglige tiltak kan for eksempel være knyttet til 

• forsøksvirksomhet 
• forskning 
• tiltak for å bedre prognosearbeidet til markedsregulator 

Tiltakene er baser på Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding.

Opplysningsvirksomhet

Opplysningsvirksomhet for kornsektoren rettet mot forbruker, gjennomføres av Opplysningskontoret for brød og korn og Stiftelsen Norsk Mat.

• Opplysningskontorets formål er å øke forbrukernes kunnskap om korn, brød og andre bakevarer. De skal drive merkenøytral informasjonsvirksomhet på et saklig og vitenskapelig grunnlag. Virksomheten finansieres med 50 prosent av midler fra omsetningsavgiften og 50 prosent fra mølle- og bakerbransjen. 
• Stiftelsen Norsk Mat driver generisk opplysningsvirksomhet for økologisk mat og jordbruk, og markedsføring av den nasjonale merkeordningen Nyt Norge. Arbeidet finansieres delvis av midler fra omsetningsavgiften.

Markedsreguleringen for hagebruksprodukter blir i hovedsak finansiert av kollektivt dekt omsetningsavgift som bevilges over jordbruksavtalen.

Markedsregulering i grøntsektoren

Grøntsektoren har ingen markedsregulator. Det gjennomføres likevel avsetningstiltak for eple og potet, og det er Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS) som administrer tiltakene. GPS plikter å informere markedsaktører om avlingsprognoser og om iverksettelse av reguleringstiltak for epler og matpoteter.

Avsetningstiltak

Avsetningstiltakene skal bidra til at råvareprodusenter kan oppnå målpris i markedet. I hagebrukssektoren utføres det avsetningstiltak i kulturene eple og potet.

Avsetningstiltak i hagebrukssektoren inkluderer 

• reguleringslagring av epler 
• fabrikklevering av epler 
• levering av matpoteter til fabrikk/fôr 

Det er bare godkjente omsetningsledd for poteter som kan delta i gjennomføring av avsetningstiltak for matpotet, og ta imot reguleringspoteter fra primærprodusent.

Godkjente omsetningsledd i markedsordningen for poteter: 

• AL Gartnerhallen
• Bama-Gruppen AS
• Bonden Grønthandel AS
• Brødrene Raastad AS
• Coop Norge, avd. frukt og grønt
• Ferskvarehuset AS
• Fine Forest Foods AS
• Finstad Gård Engros AS
• Grane Potet & Grønt SA
• HOFF Norske Potetindustrier BA
• KIMs Norge AS
• Lofot Agro AS
• Lågendals Pakkeriet AS
• Maarud AS
• Nødland & Gundersen Eftf. AS
• Norgro AS
• Nybø Potetpakkeri
• Produsentpakkeriet Trøndelag AS
• Sunndalspotet AS
• Strand Unikorn AS
• Sørnes Potet og grønnsakspakkeri AS
• Totenpoteter AS
• Tromspotet A/S

I tillegg kan Grøntprodusentenes Samarbeidsråd iverksette andre tiltak, etter forhåndsgodkjennelse av Omsetningsrådet.

Tiltakene er basert på Retningslinjer for markedsregulering av epler, matpoteter og honning. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding.

Faglige tiltak

Grøntprodusentenes Samarbeidsråd og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er ansvarlig for å administrere tilskudd til faglige tiltak, i hovedsak rettet mot råvareprodusenter og industrien.

Faglige tiltak kan for eksempel være knyttet til 

• veiledning av produsenter 
• rådgiving mot fruktlagre for å fremme kvalitet og produksjonstilpasning 
• utarbeidelse av prisanbefalinger på frukt og grønt 
• effektiv formidling av forskningsresultater og kunnskap om potetdyrking

Tiltakene er basert på Retningslinjer om bruk av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding.

Opplysningsvirksomhet

Opplysningsvirksomhet for frukt og grønt rettet mot forbruker, gjennomføres av Opplysningskontoret for frukt og grønt og Stiftelsen Norsk Mat.

• Opplysningskontorets formål er å øke forbrukernes kunnskap om frukt og grønt. De skal drive merkenøytral informasjonsvirksomhet på et saklig og vitenskapelig grunnlag. Virksomheten finansieres i hovedsak gjennom kollektivt dekt omsetningsavgift som bevilges over jordbruksavtalen. Deler av virksomheten finansieres av Helsedirektoratet og Gjensidigestiftelsen. 
• Stiftelsen Norsk Mat driver generisk opplysningsvirksomhet for økologisk mat og jordbruk, og markedsføring av den nasjonale merkeordningen Nyt Norge. Arbeidet finansieres delvis av midler fra omsetningsavgiften.

Markedet for pelsdyrskinn reguleres ikke, men det kreves inn omsetningsavgift som brukes til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet i sektoren. Disse tiltakene administreres av pelsdyroppdretternes medlemsorganisasjon, Norges Pelsdyralslag (NPA). 

Omsetningsavgift

Pelssektoren har ingen markedsregulator, og det gjennomføres heller ikke avsetningstiltak på pelsskinn. Produksjon av pelsdyrskinn er likevel underlagt omsetningsavgift som brukes til å finansiere tiltak for å fremme omsetningen. Norske skinn av rev og mink omsettes på verdensmarkedet gjennom auksjonshusene Kopenhagen Fur i Danmark og Saga Furs i Finland. Det er auksjonshusene som rapporterer inn omsetningsavgiften.  

Det er besluttet at norsk pelsdyrnæring skal avvikles innen 1. februar 2025, jf. Lov om forbud mot hold av pelsdyr. Næringen er således under avvikling. 

Faglige tiltak

Pelsskinn er et produkt hvor kvalitet har mye å si for oppnådd pris. Faglige tiltak har til hensikt å sikre produksjon av kvalitetsvarer, hensiktsmessig varebehandling og informasjon om markedsforhold. Norges Pelsdyrsalslag er ansvarlig for å administrere tilskudd til faglige tiltak rettet mot produsenter. 

Faglige tiltak kan for eksempel være: 

• rådgivning knyttet informasjon om markedsforhold 
• lokale og sentrale skinnutstillinger 
• rådgivning overfor produsentene knyttet til WelFur-sertifisering 
• møter og kurs om bruk av avlsprogrammer 
• oppfølging og kvalitetssikring av fôrproduksjon 

Tiltakene er basert på Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. For oversikt over tiltak, se Omsetningsrådets årsmelding. 

Opplysningsvirksomhet

Opplysningsvirksomhet for pelsskinnsektoren er rettet mot forbruker, og gjennomføres av Norges Pelsdyralslag. Retningslinjer om anvendelse av midler fra omsetningsavgiften til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet uttrykker at salgs- og etterspørselsfremmende tiltak kan utføres gjennom bruk av hensiktsmessige kommunikasjonskanaler. Informasjonen skal være saklig og faktabasert. Norges Pelsdyralslag arbeider med informasjon rettet mot politikere, media, offentlig forvaltning og den øvrige befolkningen, for å gi disse målgruppene tilgang til riktig informasjon om næringen.