Søk tilskot frå Klima- og miljøprogrammet 2026

I år vil det i tillegg bli lyst ut to enkeltprosjekt med eigne søknadsfristar. Desse prosjekta skal undersøkje høvesvis sirkulering av uønskte stoff frå organiske gjødselvarer, og klimaeffekten av dyr på beite. Utlysinga for desse prosjekta kjem til hausten.

Behovet for klimatilpassing av jordbruksproduksjonen er og vil vera stort i åra framover (Jamfør Meld. St. 26 «Klima i endring – saman for eit klimarobust samfunn»).

Dei største utfordringane som følgje av klimaendringane i jordbruket er mellom anna:

• Tap av avling og avlingskvalitet som følgje av styrtregn, tørke mm.
• tap av jord og næringsstoff gjennom erosjon
• auka press av plantesjukdommar, ugras og skadedyr

Prosjekta skal medverka til langsiktig bevaring av ressursgrunnlaget og gjere matproduksjonen meir robust. Jord som toler tørke og styrtregn, og reduserer erosjon, er vesentleg innan klimatilpassing, og overlappar tematisk med kategorien jord og jordhelse.

For å møta desse utfordringane er det ønskjeleg med prosjekt innan mellom anna følgjande tema:

• Tilpassing av agronomi og dyrkingssystem, mellom anna jordarbeiding, dyrkingsteknikk og gjødsling.
• Naturbaserte løysingar som kan etterlikna eller gjenoppretta naturlege funksjonar i jord og vassdrag for å redusera erosjon og avrenning.
• Dyrkingssystem med bruk av jorddekkevekstar og fangvekstar.
• Ivaretaking av jordressursen gjennom hydroteknikk og drenering.
• Utprøving av sortar som er tilpassa eit endra klima og som er mindre mottakelege for skadegjerarar.

Prosjekta skal medverka til å oppnå eit berekraftig og robust jordbruk som er betre beskytta mot flaum og tørke. Formidling av eksisterande kunnskap og utvikling av rettleiingsverktøy er viktig for vellykka gjennomføring av tiltak for klimatilpassing.

Regjeringa og jordbruket har inngått ein klimaavtale for reduserte klimagassutslepp og auka opptak i jordbruket. Regjeringas klimastatus og -plan (Særskilt vedlegg til KLDs Prop. 1 S (2023–2024)) beskriv tiltak, offentlege verkemiddel og satsingar for å innfri Noregs forpliktingar om reduserte klimagassutslepp, inkludert forpliktingane til jordbruket i klimaavtalen. Prosjekt som bidreg til utvikling og formidling av kunnskap om tiltak for å innfri klimaavtalen for jordbruket er aktuelle.

Dei viktigaste utfordringane relatert til klimagassutslepp er mellom anna:

• Metanutslepp frå husdyrproduksjonen.
• Utslepp frå husdyrgjødselhandtering.
• Lystgassutslepp frå prosessar i jorda.
• Bruk av fossile energikjelder.

For å møta desse utfordringane er det ønskjeleg med prosjekt innan mellom anna følgjande tema:

• Klimagassutslepp frå ulike driftssystem og effekten av utsleppsreduserande tiltak
• Optimalisering av handels- og husdyrgjødselbruk, under dette presisjonsgjødsling (sjå også miljøtema forureining til vatn, jord og luft).
• Opptak og lagring av karbon (sjå også temaet jord og jordhelse).
• Moglegheiter og løysingar for å auka mengdene husdyrgjødsel som blir brukt til biogassproduksjon, under dette bruk, lagring, distribusjon, klimanytte m.m. for biogjødsel.
• Kunnskap om og tilrettelegging for auka bruk av fornybare energikjelder i jordbruket og energieffektivisering.

Prosjekt som rettar seg mot klimagassutslepp der heilskapleg driftspraksis, god agronomi og økonomi vert sett i samanheng er spesielt aktuelle. Prosjekt som utviklar kunnskapen om påverkinga til verkemidla på dei ulike landbrukspolitiske måla for klima og miljø, er også relevante.

God jordhelse kan definerast som best mogleg samspel mellom jordas fysiske, kjemiske og biologiske komponentar. God jordhelse gir også auka motstandsdyktigheit mot flaum og tørke, og er dermed ein integrert del av klimatilpassing i jordbruket.

Rapporten «Nasjonalt program for jordhelse. Faggrunnlag og forslag til utvikling av tiltak og verkemiddel for auka satsing på jordhelse, rapport nr. 13/2020» er ein viktig del av faggrunnlaget for vidare arbeid med jordhelse i Noreg.

Nokre av dei største utfordringane knytte til jordhelse er:

• Søkkande innhald av organisk materiale i jordbruksjorda, spesielt i kornområda
• Erosjon, jordpakking og tap av biologisk mangfald.
• Manglande kunnskap om dokumentasjon og metodar for opptak av karbon i jord, bevaring og betring av jordhelse, og berekraftig bruk av jordbruksareala.

For å møta desse utfordringane, ønskjer me denne gongen særleg prosjektsøknader som kan medverka til praktisk kunnskapsutvikling innan mellom anna følgjande tema:

• Undersøkja effekten av kombinasjonar av jordhelsefremjande tiltak på jordhelse og avling på gardsnivå.
• Feltforsøk som undersøker kva effekt bruk av biokolprodukt på norsk jordbruksjord har på jordhelseindikatorar, næringsbalanse, vannhusholdning og avlingseffektar.
• Dokumentasjon av betydninga av jordhelse og jordhelsetiltak for avlingsstabilitet og avlingsnivå i eit klimaperspektiv.

Bonden er ein sentral aktør for innovasjon og utvikling av tiltak og praksisar som gir betre jordhelse, for eksempel gjennom utprøving i nettverk av gardar og FoU-institusjonar.

Jordbruket har både positive og negative effektar på kulturlandskapet. Aktiv drift i landbruket er den viktigaste føresetnaden for å skapa, og vareta eit stort mangfald av natur- og kulturmiljøverdiar.

Norsk handlingsplan for natur (Meld- St.35 (2023-2024)) og Meld. St 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, berekraft og mangfald viser ulike grep jordbrukssektoren må ta for å ta vare på naturmangfald og kulturmiljø.

Nokre av dei største utfordringane for å vareta naturmangfald og kulturmiljøverdiar i jordbrukslandskapet er:

• Jordbruket må medverka til å løysa klima- og naturkrisa samtidig som matproduksjonen blir halden oppe.
• Strukturendringar og endra driftsformer kan trua naturmangfald, kulturmiljø og økosystemtenester.
• Ukjende eller uoppdaga kulturminne står i fare for å bli øydelagde.
• Mangel på kunnskap hos bønder om kulturminne, plantar, fuglar, dyr og insekt og deira leveområde kan medføra at verdifulle natur- og kulturmiljøverdiar forsvinn.

For å møta utfordringane og følgja opp nasjonal politikk ønsker me søknader innan mellom anna følgjande tema: 

• Formidling og praktisk rettleiing til bonden om korleis ta vare på naturmangfald og kulturmiljøverdiar.
• Meir bruk av beite og driftsformer som bidreg til å vareta naturmangfald og kulturmiljøverdiar.
• Bevaring og bruk av fleire bygningar og kulturminne i jordbrukslandskapet jf. Bevaringsstrategi for kulturmiljøet i landbruket.
• Tiltak for å vareta trua artar og naturtypar i samsvar med Oppfølgingsplanen for trua natur.
• Tiltak for å ta vare på ville pollinerande insekt jf. Nasjonal pollinatorstrategi.
• Førebygging og kamp mot framande skadelege artar jf. Tiltaksplan for kamp mot framande skadelege organismar 2020–2025.
• Restaurering av areal jf. at FN har peika ut 2021–2030 til tiåra i verda for restaurering av økosystem.
• Vidareføring av seterdrift som varetek naturmangfald og kulturmiljøverdiar jf. rapporten Forslag til satsing for framleis seterdrift.

I april kom revidert “Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032”. Her vart det fastsett eit nytt hovudmål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal vera økologisk i 2032.

Denne satsinga krev kunnskapsutvikling som kan svara ut dei største utfordringane innan økologisk jordbruk. Nokre av desse utfordringane er:

• Økonomien og motivasjonen for å driva økologisk blir påverka negativt av agronomiske forhold som reduserer avlinga.
• Tiltak for ugrasfjerning er tidkrevjande.
• Moglegheitene for sjukdomsnedkjempingstiltak er avgrensa.
• Vellykka økologisk produksjon er kunnskapskrevjande og føreset høg kompetanse hos bonden.

For å møta desse utfordringane er det ønskeleg med prosjekt innan mellom anna følgjande tema:

• Vidareutvikling av driftssystem som forbetrar agronomien og produktiviteten i økologisk mjølkeproduksjon, kornproduksjon og frukt, bær og grønt.
• Vidareutvikling av økologisk jordbruk sin spydspissfunksjonen, der spesifikke agronomiske metodar og heilskaplege aspekt ved økologisk jordbruk har overføringsverdi.
• Kunnskapsutvikling om korleis samspelet mellom mikrobiologien i jord, frø, plantar og røter kan forbetra ressursutnytting i økologiske produksjonar.
• Kunnskapsutvikling og rettleiing innan ugrasregulering i ulike økologiske produksjonar.
• Auka kunnskapen om klimaeffekten av økologisk jordbruk målt både per produsert eining og per arealeining.
• Rådgiving i samband med tilpassingar til eit endra regelverk for økologisk produksjon.

For prosjekt som undersøker tema relatert til verdikjeda for økologiske produkt kan det søkast støtte for dette på ordningane Utviklingstiltak innan økologisk jordbruk  og Nasjonale tilretteleggingsmidlar.