Ekstrautlysning: Klima- og miljøprogrammet, øremerkede midler

Bakgrunn

Å holde dyr på beite er viktig del av jordbrukets verdiskaping og bruk av innmarks- og utmarksressurser. Det kan også virke inn på klima på flere måter. Det mangler imidlertid en systematisk oversikt over klimavirkninger. Som oppfølging av Meld. St. 25 (2024-2025) Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet og Prop. 149 S. (2024-2025) Endringer i statsbudsjettet 2025 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2025) lyser vi ut oppdrag med å fremskaffe kunnskap om klimavirkninger av dyr på beite, som ledd i å utvikle god beitepraksis og god forvaltning av beiteressursene. 

Formål og avgrensning

Formålet med utredningen er å få oversikt over virkninger på klima av hhv. hvorvidt dyr er på beite, hvor de er på beite og hvordan beitingen innrettes. Slike klimaeffekter kan være knyttet til utslipp fra dyr og gjødsel¹, (sparte) utslipp fra fôrproduksjon, endring i karbonbeholdninger, bl.a. i jord, og effekter på overflatealbedo, herunder også forskjellen mellom å opprettholde etablerte lysåpne beitearealer og å avskoge til beite.  

I den grad det er mulig vil vi at klimaeffekter kvantifiseres. I tidligere enkeltstudier er ulike effekter undersøkt og kvantifisert på mikronivå, men overføringsverdi og skalerbarhet til mer aggregert nivå kan være utelatt eller uklart. Derfor vil vi at kvantifisering av effekten av beite kombineres med vurderinger av målbarhet og overføringsverdi på et mer aggregert nivå². Slike effektberegninger vil avhenge av hva man bruker som sammenlikningsgrunnlag/referansesituasjon³. Del av prosjektet er derfor å gjennomgå metoder for å etablere relevant sammenlikningsgrunnlag.

Vi ber om å sammenstille faktorer for klimaeffekt av beitebruk med aktivitetsdata om beiteaktivitet for å få beregnet samlet klimaeffekt. Beiteandel/-omfang inngår som aktivitetsdata i Norges klimagassregnskap⁴, men det er ønskelig at utreder kartlegger behov og løsninger for mer dekkende aktivitetsdata for å kunne kvantifisere klimaeffekter. Utredningen skal også gjennomgå hvilke av de identifiserte klimaeffektene som fanges opp og ikke fanges opp i klimagassregnskapet, og vurdere muligheter for å fange effektene bedre opp i dette regnskapet. 

På bakgrunn av identifiserte klimaeffekter, er det ønskelig at utreder vurderer justeringer i beitepraksis og -virkemidler som kan være aktuelle for å oppnå merverdier for klima. Tilgjengelighet og kvalitet på både inn- og utmarksbeite varierer mye, dette gir stor variasjon i beitepraksis. Prosjektet bør reflektere denne spennvidden. 

Beitebruk er viktig, bl.a. for å ivareta dyrevelferd, ressursutnyttelse, selvforsyning og natur- og kulturlandskapsverdier. Det er ønskelig at utredningen kartlegger hvorvidt aktuelle justeringer i beitepraksis ut fra klimaformål kan gi merverdi vs. målkonflikter med slike andre hensyn – og vice versa, hvorvidt justeringer ut fra bl.a. kulturlandskapsformål kan gi merverdi for klima. 
Prosjektet skal ta utgangspunkt i relevante avsluttede og pågående forskningsprosjekter (se nedenunder for en ikke-uttømmende liste). 

Sluttleveranse og formidling

Prosjektet skal resultere i en rapport som oppsummerer klimavirkninger av å holde dyr på beite og kunnskap, kunnskapshull og -behov innen feltet. Rapporten skal også legge grunnlag for å utvikle bedre kunnskap, god beitepraksis og god forvaltning av beiteressursene. Prosjektet skal også sørge for mer populærvitenskapelig formidling. 

Prosjektet skal legge fram muligheter og kunnskapsbehov for at virkninger kan bli fanget opp i Norges klimagassregnskap. Hvilke metode- og dataendringer som tas inn i Norges klimagassregnskap besluttes i det nasjonale systemet for klimagassregnskap, bestående av Miljødirektoratet, SSB og NIBIO. Oppdragstaker bes om å opprette kontakt med de tre institusjonene i arbeidet. 

Relevante forskningsprosjekt:

• Avsluttet: Klimagassutslipp fra dyr på beite. Det er publisert 4 NIBIO POP-artikler i dette prosjektet.
• Pågående: Methane pasture - økt bærekraft i mjølk og kjøtt fra drøvtyggere.
• Pågående: Jordkarbon i norske utmarks- og innmarksbeiter: planter-jord-beitedyrs virkning på planter og jordkarbondynamikk: Nytt prosjekt om jordkarbon i utmarks-, skogs- og innmarksbeite (NMBU)

Fotnote:

1 Herunder utslipp av metan, lystgass.

2 For eksempel vil dyr som slipper gjødsla direkte på beite bety unngåtte utslipp fra lagring og spredning av gjødsel, hvilket vil gjelde universelt. Derimot trenger ikke enkeltfunn av høyere karbonbeholdninger på areal med vs. uten beiting å bety at dette er tilfelle mer generelt.

3 Jf. også den nevnte forskjellen mellom å opprettholde eksisterende og etablere nytt beite.

4 Jf. National Inventory report: National Inventory Submissions 2025 | UNFCCC